Det er nå gått fire uker siden ferien startet, og bare en ørliten helg står igjen før denne ferien sklir forbi. Fire uker, hvor ble dem av?
Som mange andre tidligere ferier jeg har hatt så har jeg som oftest unnet meg å sitte opp til over midnatt, sovet lenge og brukt dagene til latskap og annet som jeg har hatt lyst til å fylle dem med. Men kanskje mest timer til å gjøre ingenting.
Jeg var spent på hvordan denne ferien ville gå. Hvordan jeg ville gjøre det, om jeg skulle skli ut og komme helt ut av systemet.. For jeg har jo hatt det sånn i over et halvt år nå at jeg har lagt meg tidlig om kveldene, selv om det har vært helg.
Men nå som det har vært så mange fridager – ville jeg la kveldene bli lengre og morgningen kortere? Eller ville jeg fortsette i de samme skoene som jeg holdt så godt fast på?
Det har nå gått fire uker med ferie, og jeg har visst ikke latt det stoppe meg. Jeg har holdt på de faste soverutinene mine, så her har man vært tidlig oppe om morgen og kommet seg i seng like tidlig som jeg gjorde før ferien. Har kanskje dratt ut en time eller to på kveldene, men noe må man jo skille fridager og hverdag med.
Med andre ord har jeg fått en sommer hvor jeg har følt meg uthvilt, fått minst like mye søvn om ikke litt mer. Og med disse rutinene som jeg har klart å holde, så blir det absolutt ikke den store overgangen når man nå skal starte hverdagen igjen med jobb og det som følger med.
Gjennom hele ferien har jeg holdt tiden. Har lagt meg alt fra rundt klokken åtte om kvelden til halv ti. Kan vel telle på en hånd hvor det har blitt senere enn dette, og har ikke angret på at jeg valgte dette mønsteret.
Hverdagen som nå venter meg blir i hvert fall ikke noe skremmende, og kjenner at det skal bli godt å komme tilbake for å gjøre et godt stykke arbeid igjen blant fantastiske og fine mennesker. Det er noe med disse rutinene som gjør at man får, om ikke alt, men nesten alt på stell. Hurra for at hverdagen finnes, selv om det er godt med ferie også.
