IKKE VÆR REDD, SPØR I VEI!

Mørket. Den refleksjonen som får deg til å ose så langt ned som du nesten bare kan komme. Den tiden på året hvor du nærmest føler at det er natt store deler av døgnet, samt at den suger til seg nesten all energi du har, hvor du igjen blir sittende trøtt og sliten mange timer i løpet av dagen.

Også er det dét å kunne skjule dette her da. Det er kanskje ikke så rart at jeg har de posene som jeg har under øynene, selv om jeg sover like mye som jeg ellers har gjort. De siste ukene har det økt på med at jeg er mer sliten enn det jeg har vært tidligere, og det er bare en ting som skyldes det.

Klokken har vi allerede snudd, hvor dette skjedde bare for noen uker siden. Og etter dette gikk det en helt annen retning enn det har gjort det siste halvåret. Dagene starter mørkere, og dagene avsluttes med at mørket suger inn på oss tidligere på ettermiddagene.

Som menneske trenger vi store mengder med lys for å kunne holde energinivået høyt oppe. Og det er spesielt den siste tiden nå jeg har kjent på at kroppen har villet noe helt annet, eller rett og slett ikke orket noe som helst til å tenke tanken på det å formulere seg skriftlig. Det i seg selv er en god å bruke krefter på.

Derfor har skrivegleden min vært litt oftere borte nå i det siste, og det har vært færre lyder fra meg. Men jeg skjemtes ikke, uansett hvor mye jeg har hatt lyst til å dele. Det som har stått i veien er at jeg ikke har funnet noe som jeg har villet skrible ned – eller rettere sagt ikke hatt nok energi til å gjøre en slik jobb.

For det har seg sånn at det å formulere seg på en god måte, eller i den stilen man har som “mal”, det kan være tidkrevende hvis man føler eller har som mål ved å legge en ordentlig mening med det man skribler ned i teksten. Jeg kan for eksempel sitte mellom en halvtime-tre kvarter minst med å formulere et innlegg som jeg føler meg fornøyd med.

Men siden jeg bare sitter her og synger og nynner på Lollo og Bernies sang, som går igjen og igjen i det lille, men alt for store hodet mitt, så tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på en såkalt spørsmålrunde for å se om inspirasjonen kan fenge litt tilbake igjen.

Så, er det et eller annet som du sitter der ute og grubler og lurer på – ikke vær redd, spør i vei! Om det er temaer som du tenker du vil ta opp, eller generelt et lite spørsmål her og der så har du mulighet til å komme med dem nå. Jeg håper på enda mer skriveglede fremover, og skal gjøre mitt beste – selv om det kanskje er mest nyttig for min egen del.