God morgen alle sammen. Vi går snart inn i den siste uken av november før adventstiden kommer, og julen nærmer seg. For ikke så lenge siden fant jeg ut av hva som ble årets julekalender på de forskjellige kanalene i år. Og jammen ble det ikke Jul i svingen. Er hele fire år siden den var sist, men det føles så mye, mye færre år siden. Kanskje det tyder på at jeg husker den veldig godt. Julekalenderene på tv er jo så koselig, hvertfall mange av dem. Kom virkelig i litt julestemning nå som jeg hørte sangen under her. Og utenfor er det litt vintertåke og hvit rim på bakken. Juletiden er ganske så koselig, men snøen er jeg ikke fullt så glad i. Kan komme litt snø på julaften, men ikke store mengder. Og så kan den forvsvinne igjen. Har merket at etter jeg fikk mitt første dyr så har jeg ikke vært fullt så glad i snø som det jeg egentlig var. Nå har jo alle kaninene mine bodd ute hele året, så jeg tror det er derfor. Men jul blir det likevel.
I kveld har vi kost oss med god mat og The Voice på tvskjermen. En fin avslutning på en fin fredag, og atter en hverdag er forbi. Nå venter det to dager med fri og oppladning til en ny og spennende uke før det er tid for julebord. Tenk, neste helg er det første søndag i advent, og vi går inn i en ny og siste måned i totusenogtretten. Husker første nyttårsdag som om det skulle vært i går. Men, men. Nå skal det jammen bli deilig med helg, og snart er det tid for å avslutte denne dagen også. Planen for helgen består ikke av noe spennende – enn så lenge sånn som det ser ut nå. Tenkte jeg kunne ønske alle og en hver en riktig god helg, så må dere nyte og kose dere masse!
Tidligere i kveld hadde jeg en liten shoot ute. Månen var litt mer spesiell enn de andre kveldene, men fikk ikke mange bilder som jeg ble fornøyd med. Her er hvertfall to av de. Likte lyset veldig godt.
Kulden sniker seg inn på oss! Kaldt var det da jeg gikk ut døren halv åtte i dag tidlig. Både hansker og pannebånn/lue er tatt godt i bruk allerede, og vinterdressen er også blitt tatt frem på jobben. Deilig er det å være masse ute, å holde seg varm. Med den riktige kroppstemperaturen kunne jeg vært ute hele dagen. Og det har jeg stort sett vært i dag. I ti-tiden tok en av voksene og jeg med oss fire barn på tur i skogen. Vi skulle nemlig ut å jakte. Dyrejakten skulle vi holde oss unna, men vi skulle se om vi fant en fin stammekvist. Fant frem en tralle og dro på tur i skogen som ligger bak ved Wang toppidretten på Eik. Der var det kuttet ned masse trær, og det var mye kvister å velge i mellom. Med litt leting fant vi den perfekte stammen. Vi skal nemlig lage julekalender av den!
Vel fremme etter arbeidet kom vi tilbake til lunsj. Siden det er torsdag i dag skulle vi ha torsdagsmat, hvor alle i barnehagen får mat som en voksen og en liten gruppe med barn som har laget. På menyen i dag var det pastasalat. Barna hadde vært flinke til å kutte opp både agurk, skinke, pølse m.m. Veldig godt, og mange forsynte seg flere ganger. Etter endt lunsj var det på med dressen igjen og ut å leke i det fine været. Kaldt var det også midt på dagen, og vi kledde på oss godt og var ute helt frem til fruktmaten. Ungne koste seg, og dagen avsluttet med litt aktiviteter innendørs.
Jeg syns det har vært en superfin dag på jobb, og koser meg masse og gleder meg til å dra på jobb hver eneste dag! I morgen er det fredag – igjen! Ukene flyr like fort som det helgen gjør. Grusomt fort også. Hvor blir ukene av? Nå skal jeg kose meg med litt enkel middag. Blir ikke alltid “toppmeny” i hverdagen for å si det sånn, når det skjer andre ting ellers. Men de beste rettene tar vi som regel til helga. Da strekker tiden som regel litt bedre til.
For en fin tur dette har vært. Jeg og en venninne fant ut at vi tok oss en tur til Hof. Her besøkte vi Vestfolds høyeste fjell – Skibergfjellet. Selv om det er det største, så er det ikke så veldig høyt. Fjellet er bare 632 moh.
“På denne toppen finner man en åttekantet granittstein som ble oppført allerede i 1877 som trigonometrisk punkt. Det har senere fått selskap av en bygning og et antenneanlegg som i dag styrer ulike funksjoner i kraftproduksjonen. Fra denne toppen har man en flott utsikt over Oslofjorden helt til Færder fyr i sør, svenskekysten i sørøst, samt Tryvannstårnet, Norefjell og Jonsknuten.” Jeg er ikke helt sikker på hva jeg så i de forskjellige retningene, og hvem som var hvilket sted. Men en kjempeflott utsikt var det, og du kunne se lenger enn langt. Så langt øyet kunne rekke så vi fjelltopper som hadde snø på seg. Får bare håpe snøen holder seg unna en god stund til! Det var mange mennesker og dyr ute på tur. Fra bånn til topp tok det en times tid å gå. Det var litt sølete og vått noen steder, men ellers utrolig fint. Er virkelig et sted det er vert å besøke. Ta med seg noe godt og sitte på toppen å nyte utsikten!
Kamera var med på tur i sekken, men ble utrolig lite bilder som ble tatt. Fikk tatt noen bilder av utsikten, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere andre.
Kom over bildene som ble tatt da jeg var på sykehuset i vinter, da jeg brakk armen. Husker alle de vonde smertene den dag i dag, og husker alt som skjedde. Syns det var litt morsomt å mimre litt tilbake i tid, og selv de vonde minnene sitter fortsatt. Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme! Jeg tror heller ikke at jeg har skrevet et så detaljert innlegg om denne dagen heller. Har også vært litt usikker på om jeg hadde lyst til å publisere det eller ikke, men velger derfor å gjøre det.
Det er nå ni måneder siden et av mine verste mareritt skjedde. 10. Februar var det bortekamp mot HG Gokstad/STIF. Jeg var superklar for å gå for en seier over de eldre. Vi var da et lag med -94/-95/-96 spillere, og det andre laget var en god del eldre. Dette var en kamp i 4. div. Da vi kom til hallen fikk vi samlet oss, og da alle var kommet var det på tide å gjøre kroppen klar for match. Kamptstarten nærmet seg, og sammen med seks andre var jeg ute på banen for å starte. Jeg husker ikke helt hvordan det ble med målene, men tror det var litt gjevnt i starten. Husker til og med at det ble et par mål på meg også – eller var det en annen kamp? Uansett, vi var kommet litt over halvveis i kampen og vi var i angrep. Ballen ble spilt mellom spillerne, og plutselig dukker det opp en elefantluke foran meg. Denne ser jeg og løper inn for å angripe målet. Jeg tar de tre skrittene og hopper opp i lufta på vei mot mål. På det høyeste punktet hvor jeg henger i lufta får jeg en kraftig dytt fra en av mine to sider. Kjente da at jeg kom i ubalanse, og slet med å komme meg på plass igjen. Dette resulterte i at jeg landet stykt og tok meg i mot med min høyre hånd og får all vekten på den. Dermed blir jeg liggende og nesten hyle av kraftige smerter, og både trener og oppmannen(damen) kommer løpende.
Med de store smertene jeg hadde da husker jeg veldig godt at jeg smarket og slo nesten løs med beina i gulvet, og vred meg frem og tilbake. Før det ble lagt på isposer rakk jeg akkurat å se et lite blikk bort på armen min – en stor kul var synlig. Kampen ble stående stille i mange minutter før de fikk komme i gang igjen. Smertene var vonde og jeg ble løftet ut på sidelinjen på tribunen. Tårene rant, og jeg hadde heller lyst til å spille ferdig kampen enn å ligge på siden og ha det vondt. Husker også veldig godt at det ble ringt etter sykebil, men de kunne ikke komme. Tror de mente at vi kunne kjøre selv, siden det ikke var så langt mellom A og B.
Mamma var og så på kampen denne dagen, og pappa var på en eller annen kamp med en av de andre. Det var en del snø ute, og litt vanskelige kjøreforhold. Siden sykebilen ikke kunne rykke ut, ble vi kjørt til akutten av en foreldrene på laget. Det var en smertefull tur, og da jeg endelig kom frem fikk jeg noen smertestillende. Så var det denne tradisjonen om å vente, og sitte rett opp og ned på en stol. Etter en liten stund var det en dame i hvit frakk som så at jeg hadde veldig vondt, og spurte om jeg hadde lyst til å legge meg ned på den ene sengen som sto på venterommet. Jeg valgte og legge meg ned, og det ble litt mindre smertefult. Det ble en del venting, og en dame kom for å snakke litt med meg før jeg ble hentet av noen andre som trillet meg inn på et annet rom.
Enda flere minutter med venting ble det. Heldigvis hadde jeg mamma og pappa ved min side, og de ble med meg hele veien. Pappa var den som satt igjen med meg, for mamma måtte hjem til de andre. Så var det inn til noen leger for å få dratt armen min på plass. Der jeg lå i sengen hadde de masse utstyr rundt seg. Ved min side sto det en liten tvskjerm hvor bildene som legene tok kom opp. Først var det to personer som tok tak i fingrene min. For å få beinet så mye på plass som mulig dro de så hard de kunne. Kjente smerter i armen, selv om jeg hadde fått bedøvelse. Og denne bedøvelsen hadde de satt rett inn i bruddet.
Litt forskjellig drateknikker fikk de leddene på plass der de ville ha dem, og mens det var noen som dro i mine fingre, var det noen andre som gipset meg. Alt dette arbeidet tok litt tid, og når de endelig var ferdig var det inn på et annet rom i en annen etasje for å ta røntgen. Dermed kunne vi endelig dra hjem, etter å ha vært på akutten mange, mange timer. Vi fikk beskjed om at det var ca. en uke venting på operasjon, men allerede to dager senere var jeg tilbake på sykehuset.
Sykehusbagen ble pakket, med bare litt forskjellige nødvendigheter, siden jeg skulle ligge over natten. Allerede litt før syv om morgen var jeg på plass på sykehuset, og jeg fikk et rom hvor jeg skulle vente litt. Sykehusklærne ble tatt på, og det var nå ikke lenge til jeg lå på operasjonsbordet. Noen sykehuspiller måtte tas før vi kunne gå videre, og jeg ble trillet avgårde i en seng. På operasjonssalen var det kø, så jeg måtte ligge utenfor sammen med noen andre. Nå var jeg helt alene. Bare personene i hvite og grønne frakker som var tilstede. Så var det min tur. Jeg ble trillet inn i 08-tiden, og jeg lå klar på operasjonsbordet. Jeg ble litt overrasket da jeg kom inn og så alle de som skulle gjøre inngrepet. Mens mamma satt og ventet på meg i et annet rom og hadde gått seg en tur, begynte de å klippe av den daværende gipsen. Jeg fikk noen nåler i ansiktet og brystet, og så ble jeg gasset ned til en høneblund.
Inngrepet tok et par timer, og da jeg sakte men sikkert fikk åpnet øynene lå jeg på oppvåkningsavdelingen. Jeg husket ikke helt hva som hadde skjedd, men jeg fikk se armen min henge opp i et fatle og holdt oppe i et stativ. Jeg fikk noen piller til før jeg ble trillet inn på rommet jeg skulle være. Like etter kom mamma, og hun satt sammen med meg den dagen. Pappa var også innom for å høre hvordan det hadde gått.
Med en mage som var sulten og som ikke hadde spist på over tolv timer siden, gledet seg veldig da maten kom. Det var to retter å velge mellom, og det smakte utrolig godt. Er ikke så sikker på at det var godt fordi jeg likte det, eller om det var fordi jeg var så sulten. Godt var det uansett, å få fylt opp den tomme magen.
Resten av kvelden ble jeg alene på firemannsrommet hvor jeg lå sammen med en eldre dame. Kroppen var ganske sliten, så det ble en tidlig kveld etter at jeg hadde fått i meg kveldsmat. Utenom dobesøk denne dagen, var jeg oppe av senga én gang. På kvelden da kom damen som skulle passe på meg inn for å hjelpe meg med kveldsmaten. Det ble brødskiver med kjøttpålegg, og hvis jeg skal si det på min måte, så smaker brødmat mye bedre borte! Koste meg med maten den kvelden, og med eplejuice ved siden av.
Damen kom inn senere på kvelden for å lukke for vinduene og skru av lyset for oss to pasientene som lå på rommet. Jeg tenkte litt på det jeg hadde vært igjennom før jeg endelig sovnet. Og det gikk ikke så veldig lang tid før jeg var langt inne i drømmeland. Jeg hadde også fått beskjed om at det bare var å ringe på knappen hvis det skulle være noe. Jeg skulle ikke være redd for det. Jeg våknet bare en gang denne natten, og et dobesøk var nødvendig. Ellers sov jeg hele natten i den gode og deilige sykehussengen. I 06-tiden våknet jeg av litt smerter i armen og fikke noen smertestillende for dette. Sovnet fint igjen og fikk en times tid til på øyet. Da ble vi vekt, og frokosten ble servert. Ruslet ut i kantinen hvor jeg fikk hjelp til å få med meg det jeg ville spise. Sykepleieren fortalte meg dagen før at jeg skulle få besøk av fysioterapeuten ikke så lenge etter frokost. Det kom en koselig dame som hørte hvordan det gikk med meg, så hvordan bevegelsen i armen var og viste meg noen øvelser jeg skulle gjøre. Smertefulle øvelser var det, og dette var for at leddene ikke skulle bli fullt så stive med gipsen på. Litt senere kom mamma og hentet meg, og jeg kunne dra hjem igjen. Det var litt rart å sove i sin egen seng igjen, etter en natt i den utrolig gode og myke sengen. Jeg slet veldig mye med å finne en liggestilling om nettete, og måtte ha masse puter for å støtte opp med.
Så var det gått tre uker, og jeg var innkalt til nye timer på sykehuset. Denne dagen skulle jeg først inn for å ta av gipsen. Pappa ble med meg denne dagen, og inne på rommet hvor gipsen skulle tas av ble jeg satt i en stol. Damen begynte å klippe i bandasjen som lå rundt gipsen. Jeg gruet meg litt, for den beskyttet armen så fint. Da det var ferdig klippet ble gipsen brekket av. Jeg fikk helt sjokk! Armen var så utrolig tynn! Den lille bandasjelappen som lå over der inngrepet ble gjort måtte også fjernes, og det var da jeg så arret og stingene at jeg følte meg uvel. Jeg ble svimmel, ør og veldig kvalm. Jeg følte for å kaste opp mange gangen, selv om jeg ikke gjorde det. Ble så dårlig at jeg måtte legge med ned på benken, og det hjalp. Jeg er egentlig ikke noe engstelig å se på sånne ting på TV, og elsker sånne programmer som Sykehuset, fødeavdelingen og sånne ting. Jeg syns det er kjempespennende. Men å se seg selv med arr og tråd i armen ble noe helt annet. Tråden ble dratt ut, og jeg tørte bare å se litt av det. Jeg ville ikke bli enda mer kvalm og dårlig. En plasterlapp ble lagt over, og så var det videre til neste time som var satt opp.
På venterommet var det flere enn meg som satt, og så var det inn til fysioterapeuten hvor jeg skulle ha noen timer hos fremover. For å si det rett ut – den første timen var helt grusom!!! Leddene var så stive og ubevegelig, og damen pushet og presset for å gjøre armen mykere. Gjorde så vondt at det kom masse tårer. Men etter å ha gjort litt øvelser hjemme, og med flere timer hos henne ble det mindre smerter for hver uke som gikk. Pr dags dato er armen i bruk til det normale igjen. Fortsatt stiv og litt smerter. Gleder meg veldig til å få min normale hånd tilbake, uansett hvor lang tid det skal ta. Skaden er ikke noe som plager meg i dag, og det er jeg glad for.
Det ble et veldig langt innlegg, men følte for å skrive dette ned – selv om det kanskje ikke er så interessant for alle.
Q; Har du vært så uheldig å ha brekt noe i kroppen før?
Så var det fredag OG helg! Selv med bare fire dager med jobb denne uken har dagene vært ganske lange. Men dagene fylles alltid opp med glede, og det er å få være sammen med barna. Men uten om at dagene denne uken har vært lange, har det jammen meg gått veldig fort også. I dag er det hele to måneder siden jeg startet å jobbe i barnehagen, og husker første dagen som om det var i går. Gjennom tiden jeg har jobbet der har jeg merket stooooor forskjell, og jeg hoppet inn i den største utfordringen jeg noen gang har tatt tror jeg. Men med tiden syns jeg det har gitt meg mange gode resultater, og vel så det.
Jeg begynner klokken åtte hver dag, og sykler avgårde om morgen så lenge det er mulig å komme seg fremover på sykkel. Et vakkert syn møtte jeg på veien. Bortover med sykkelen trillet jeg avgårde, men måtte stoppe opp da jeg så disse vakre fargene over himmelen!
Fredagskvelden skal først og fremst brukes til å kose seg, og nyte helgen. Men the voice skal selvfølgelig rulle over tvskjermen. Ellers blir det en stille og rolig helg tenker jeg, med litt småplaner.
Q; Hvordan har din uke vært? Hva skal du i helgen?
Så er vi allerede halvveis i arbeidsuka, og bare to dager med full innsats før en kan ta helg. Jeg har funnet ut at uansett hvor mye jeg koser meg på jobb, blir det alltid deilig å ta en velfortjent helg og slenge beina på bordet. Kanskje det er et synlig tegn på at en har gjort en god nok jobb i løpet av hverdagen? Det har også vært oppholdsvær i hele dag, og vi har kost oss masse ute etter lunsj. Kvelden er allerede kommet, og for øyeblikket har det vært stille og rolig i huset et par timer. Mye lesing blir det også en uke fremover. Teorien må jo bestås. Får bare håpe at alle gode ting er tre, og krysse fingrer og alt man har for at det går min vei. Ikke at det har gjort det tidligere. Jeg har jobbet hardt når jeg først har lest, og det står bare om to feil for mye. Det er ganske kjipt – at det står om et par for mye. Ellers har jeg ikke så mye mer å fortelle om. Ønsker dere en fin kveld videre, og ikke glem at det snart er helg ☺
Testet forresten en ny flette her i kveld. Jeg pleier ikke å gjøre noe spesielt med frisyren min, og går stort sett med håret løst. Fikk litt inspirasjon fra Zølvi, som står bak S A L O N G E N. Hun har masse snutter om fremgangen på de lekre frisyrene sine liggende på youtube. Ble ganske fornøyd, men slet litt da fletta kom bak i nakken. Men jeg syns dette er en kjempefin flette!
Farsdgen er en hedersdag for alle fedre. Vi feirer denne dagen andre søndag i November hvert år. Denne tradisjonen kommer opprinnelig fra USA, men det ble først populært her i Norge etter den andre verdenskrig. I dag blir alle fedre rundt i Estland, Finland, Sverige og Norge feiret på en eller annen måte. Her i huset har pappa fått en gave fra oss alle. Han fikk også en liten gave fra bare meg, og den ble åpnet her om dagen fordi jeg syns han trengte det for å skifte ut den han bruker på jobben!
Ukene flyr avgårde, og nå er helgen her igjen! Veldig deilig å få noen dager fri, og for meg blir det en liten langhelg. Dagen startet veldig farlig. I går var det fint føre da jeg syklet til jobb, men i dag tidlig var det livsfarlig. Klarte å skli og ramle av sykkelen hele to ganger, og med min flaks kjørte det en skolebuss forbi meg begge gangene det skjedde. Var veldig glatt på jobben også, frem til lunsj. Var skøytebane rundt hele bygningen. Heldigvis har det ikke kommet noe snø enda, men er vel ikke så langt unna den heller. Har hørt at det blir store deler med is på områder på jobb, så det blir spennende å se hvordan vinteren blir. Håper det ikke blir så ille som det har vært der tidligere. Har hørt fra de andre at de var nødt til å gå med brodder på jobb.
Men, men… Dagen har blitt tilbringet mye ute. Nesten hele dagen. I kveld skal vi kose oss med god mat og ta det helt med ro. Vil også ønske alle og en hver, både liten og stor en kjempefin helg! Har dere noen planer? Husk også farsdagen til søndag!
Jaja, så ble det ikke deT resultate jeg håpet på i dag. I begynnelsen av september fikk jeg endelig kommet meg til Statens Park for å ta denne teoriprøven for klasse B. Jeg hadde lest masse i flere uker, og klarte endelig å sette ned beina og få tatt den. Jeg følte at innsatsen ikke var så ille, men sluttsummen var ikke hundre prosent. Jeg fikk ni feil – to feil for mye, og bestod derfor ikke. Og der stoppet det opp. Lesingen ble lagt litt på hylla, og jeg klarte ikke å starte igjen.
Ventetiden for å ta teorien på nytt er to uker. Men jeg klarte ikke å komme meg tilbake da jeg først hadde muligheten. Tiden gikk, og nå måtte jeg sette meg et mål! De siste ukene har jeg fått lest masse, og i går kveld gikk jeg gjennom masse teoristoff og følte meg så klar og forberedt. Hele åtte uker tok det meg å gjennomføre det på nytt! Jeg dro tidlig inn til byen og kom frem til Statens Park. Første gangen jeg var der var det lange køer. I dag var jeg på plasse litt før ni, og det var stor forskjell på folkemengden. Foran meg i køen da jeg kom var det bare seks stykker. Ble litt venting bare, men det gjorde meg ingenting. Nå hadde jeg endelig fått dratt med meg rompa til riktig plass. Så var det inn til maskinen for å gjennomgå denne testen. Fra starten av følte jeg at det gikk ganske så bra. Jeg følte meg forberedt! Noen spørsmål var jeg selvfølelig litt usikre på, hvor det tippet litt frem og tilbake mellom to svaralternativer som var like. Men det er jo sånn de har lagt opp denne testen, for at de som tar den skal tenke skikkelig igjennom. Tenk om teorien var så “lett” som det vare tidligere. Jeg har hørt fra andre at da de tok den var det alltid et “ekstra” svar som var riktig (bare formulert litt annerledes). Men i dag er det kun ett svar som er riktig.
Hjernen fikk knekt mange nøtter i dag for å trykke på de riktige svarene. Brukt god tid på å lese og forstå. Da alle spørsmålene var besvart, gikk jeg gjennom testen én gang til for å være sikker på at jeg hadde svart riktig der jeg ville at svarene mine skulle være. Jeg avsluttet prøven, og igjen kom resultatet opp med at jeg ikke bestod! Jaja, da var det bare å gå ut for å få papiret og komme seg avgårde til arbeid. De på jobben visste at jeg var avgårde for å ta teorien, og de sa til meg da jeg kom at de hadde krysset mange fingre og tenkt på meg i dag. Jeg er så glad for at jeg får jobbe med de herlige kollegene som er rundt meg. Og ikke minst er det verdens beste arbeidsplass for meg. Stortrives fortsatt, med andre ord!
