Er det noe som har å si på hvilket humør du er i så er det været. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Sant i dette budskapet er jeg, men om solen er fremme eller om regnet triller ned har mye å si på hvordan man føler seg. I hvert fall er det sånn med meg.

Da jeg bikket opp med øynene til morgen da vekkerklokken plinget på meg, hadde jeg lite lyst til å stå opp. Jeg kjente det på kroppen i det jeg allerede våknet, at dette kom ikke til å bli en like fin dag som jeg ønsket. Og sant var det også.

Mørkt og grått var lyset ute, og ikke så lenge etter at klærne var tatt på og jeg var på vei til jobb begynte regnet å falle. Jeg hadde hørt ryktene om at været skulle snu, men nå håper jeg den fine solen og de varme gradene kan komme tilbake. Jeg vil ha sommervær!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nesten alt er fått gjort for at det skulle bli så fin dag som mulig, men den fine dagen var nok i går. Dråpene falt fra himmelen i går også, men da det lå en lapp til meg i postkassen kjente jeg spenningen kom. Jeg visste hva det var, for jeg bestiller ikke så mye på nett sånn at jeg glemmer hva jeg sender hjem til meg.

Det tok faktisk knappe fire uker før den ble sendt fra den ene siden og kom frem i den andre enden. For det var nemlig i midten av mai hvor jeg hadde seinvakt på jobb og hadde tid til å lese aviser og litt sånn før jeg skulle dra på morgen. Plutselig kom jeg over noe som andre hadde klikket hjem til seg, noe som jeg syns var så fint at jeg ville gjøre det samme.

Jeg suste avgårde etter jobben i går for å hente pakken, og gledet meg bare til å se om de var like fine som det de var på bildene. Pakken ble sendt helt fra Malaysia, og at den rakk frem på bare fire uker er virkelig ikke ille. Fine var dem også. Ikke noe avanserte greier, og bokstavene passet perfekt inn hos meg. Hvis du ønsker det samme, så finner du dem her.
 

Det har enda ikke gått helt inn på meg at tiden er på vei til å renne ut. Skape flotte dager som både vi og barna bygger sammen, og ikke minst lagre opp de siste minnene vi får med dem. Jeg husker så godt da sommeren forsvant like fort som den kom i fjor, og plutselig var det tilbake på jobb.

Innerst inne gleder jeg meg til sommerferie, med noen skikkelige fridager til å gjøre ingenting. Men tro meg, det kommer også til å bli trist de siste ukene. Spesielt mot slutten av måneden. Av erfaring har jeg lært at noen tar ferie tidligere enn andre, mens resterende venter til siste dag. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg husker så godt da jeg skulle begynne og jobbe med en helt ny barnegruppe nå i høst. En ren gruppe med bare skolestartere. Det var helt nytt, men veldig spennende. Hvordan dette ville gå var det bare en ting å finne ut av, og det var å prøve det. Blandede følelser ble satt i sving, men etter hvert syns jeg det gikk bedre.

Og bedre har det vel bare gått, for i dag sitter jeg igjen med en ganske god følelse. En følelse som sier noe om hvor mye vi egentlig har fått til med barnegruppen vi har jobbet med. For å si det sånn så har dette barnehageåret vært et av de beste. Med fire års erfaring og mye læring så skal du ikke se bort i fra at du tar til deg enormt mye.

Vi har hatt våre dager sammen, både som en hel gruppe og andre smågrupper – ja til og med en til en. Vi har vært sammen om noe, sammen. Da de eldste i barnehagen startet for ti måneder siden syns jeg de var så små. I hvert fall lavere enn det de er nå. De har vokst så mye på ulike steder, og fra da til nå så er dem blitt litt småvoksne. 

Jeg kunne helt sikkert satt opp en liste på flere sider om alt som har skjedd og som vi har gjort sammen. Hvordan de ulike barna var i startfasen av året til hvordan dem er der de står nå. Men jeg dropper det, for den listen hadde endt på flere sider uansett. Og det som betyr noe er de minnene man har fått, og som lever trygt på innsiden. 

Det blir rart å gi slipp på noe man har brukt lang tid på å bygge opp, og spesielt dem man har fulgt lenge. Egentlig blir det rart å levere de små hendene videre til noen andre, og vi skulle så gjerne hatt dem hos oss litt til. Men jeg vet at alle barna kommer til å få det godt, kunne lære noe nytt og bygge videre på det dem allerede har. Det vil nok alltid være lettere for de små å gi slipp, enn det er for oss som har jobbet så mye med de fantastiske og lærerike barnehagebarna.
 

Hold fast på det du har!

Da turen gikk opp til familien på Revetal i går kom jeg plutselig ikke tomhendt hjem. Eller, tomhendt ville jeg ikke kommet uansett, men når lillesøster ble igjen fikk jeg med meg en overnattingsgjest med hjem. Så i natt har min kusine på 5 år vært på besøk.

Dagen startet riktig nok tidlig til å være en fridag. Men hadde det vært en vanlig hverdag så hadde jeg vært enda mye tidligere oppe. Så allerede kvart over åtte etter at fuglene hadde vært oppe en stund, så kom en blid og våken jente inn på rommet. Det var da på tide å stå opp og lage seg noe mat.
 

Her fikk den minste bestemme, så til frokost ble det pannekaker.
 

Men å sitte hjemme hele dagen hadde nok ikke denne lille kroppen ro til. Så allerede før elleve på formiddagen var vi ute av huset. På hver vår sykkel på vei til Eik. Det var nemlig en jente som ville se hvor jeg jobbet, og at jeg jobbet i en barnehage akkurat sånn som henne går i. Et spørsmål som lød noe i denne duren, “jobber du i min barnehage?” hoppet ut av munnen hennes. Men moro var det å få være i den barnehagen hvor jeg var sammen med mange andre barn.
 

Vi syklet bortover veiene, for ute på tur var vi jo. Ble litt stopp noen steder også, hvor vi blant annet måtte se på disse blomstene, eller store bladene som er over her. 
 

“Der inne jobber du, Pernille.”

Og maken til spreke bein en 5-åring kan ha. Nå jobber jeg selv med skolestartere, og veldig mange er flinke til å gå. Men det ble en lang sykkeltur frem og tilbake, med mye lek. Og ikke nok med det – i ettermiddag har vi gått frem og tilbake til byen. Vi unnet oss litt mat fra gatekjøkken, og kjøpte oss både burger og chips. Så en flott slutt på pinsen har det vært!

Utrolig nok er vi i helgens ende atter en gang. Det var så deilig å kunne dra hjem fra jobben på fredag og tenke på at det var noen dager med fri. En helg som skulle brukes til akkurat det jeg ville, og hvor jeg ikke hadde noen faste planer som skulle skje. Men tiden flyr fortere enn man gjerne hadde tenkt. 

Timene da mørket var på sitt mørkeste kunne jeg sove. Koble helt ut og lade batteriene. Da jeg våknet på formiddagen i dag var jeg ikke akkurat glad. Grått lys blendet inn gjennom vinduet, og utenfor kunne jeg høre en lyd jeg mislikte. Hvor var blitt av den morgenstemningen som var så koselig å våkne til?

Jeg ville bare ligge der, godt under den varme dynen å få med meg gamle episoder av et program. Hvorfor skulle jeg stå opp? Jeg skulle jo ikke rekke noe likevel. Men til slutt måtte jeg komme meg opp, og morgenkåpen ble slengt rundt kroppen med melonen under armene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da helgen var i gang og turen gikk innom butikken, kunne jeg ikke unngå å gå forbi frukt- og grønnsakshyllene som møter meg på det første “rommet” i det jeg går inn for å handle. Sommermåneden er nå her, men været er ikke så mye til å skryte av. Ikke i dag i hvert fall. Regnet triller nedover takene, og det ser ut til å bli en innedag.

Melonen som ble slengt under armene skulle jeg nå kose meg med. Den gode og saftige vannmelonen. For er det en ting så er det at det ikke blir ordentlig sommer uten vannmelon – og flott sommervær som jeg nå venter på. Men etter alle disse årene på norsk jord så har jeg lært at norsk sommer inneholder blant annet flere regnværsdager. 

Men i helgens ende er vi ikke riktig enda. Hadde det vært en helt vanlig uke så hadde dette vært sluttimene på ukens fridager. Men nå er vi kommer så langt i året at pinsen er hos oss, så i morgen er det også en rød dag. Kjenner at det er ganske deilig, for junimåneden består av veldig mye har jeg lært de siste årene.
 

Planer for denne pinseaften hadde jeg vel egentlig ikke. Plutselig så var den her og jeg fikk rullet meg ut av sengen sånn sent på formiddagen. Noen fordeler må man jo ha når det er helt fri fra jobb. Skulle vel kanskje skrevet på den store oppgaven, men klarer liksom ikke å fylle inn så mye mer. Kanskje et tegn på at jeg snart er ferdig?

Men uansett, ut kom jeg meg til slutt blant mennesker, liv og røre. En bytur sto på planen, på jakt etter den spesielle. Her om dagen fant jeg nemlig ut at jeg ønsket å gå i det samme plagget, hver eneste dag om jeg kunne valgt det. Det er et plagg som kan gå til alt, og er egentlig ganske kjekk å gå med når det er så ustabilt vær.

Jeg trengte rett og slett flere sånne piratbukser som det så fint heter. Eller capribukser som det heter i klesverden. Før jeg dro avgårde så jeg for meg de fine og ensfargede buksene som er litt sånn fluffy og i olastoff og som sitter løst. Jeg gikk innom flere butikker som kunne ha dette, men fant jeg det? Det var et annet problem.

Det var denne spesielle buksen jeg ville ha, og er det ikke da typisk når jeg virkelig er på utkikk etter noe at jeg ikke finner det? Ulempen da ble at jeg kom hjem med en pose med mange andre plagg. Føler at det har blitt veldig mange nye klær på meg i det siste, og kurvene i skapet mitt begynner å bli overfylt.

Før hadde jeg ikke så mange klær å velge i mellom, og det var litt vanskelig å finne ut av hva jeg skulle gå med. Hvilken overdel kunne jeg bruke for å se fin ut? Som passet til buksen, samtidig som jeg kunne bruke det på jobb? For det er ikke alle plagg jeg har som jeg vil bruke på jobb. Noe egner seg mer til den pyntelige biten – ikke at jeg pynter meg sånn veldig mye. Og alle klærne trenger jo ikke å være jobbeklær, selv om jeg ikke er i en jobb hvor man trenger uniform.

Også er det jo alltid noe med det å kjøpe seg nye klær. Å se noe man kanskje ikke har hatt før, og bare den følelsen man får av noe nytt. Jakten etter den spesielle capribuksen som jeg ville ha fant jeg ikke, men alt over her ble med meg hjem i shoppingposen istedenfor.

Gråværet gjemmer seg rundt alle hushjørner, og det er ikke bare i kveld øynene er slitne. Da jeg var på vei ut dørene til morgen i dag hadde jeg et stort ønske om sol. Ikke bare den store stjernen som lyste opp hele byen, men at den også ga oss varme.

Men varmen kan vi heller ikke skryte så mye av heller. Denne fredagen synger nå på sitt siste vers. Middagen har jeg fått i meg, noe som ble så enkelt som chips og pølser tidligere i kveld. “Det enkle er ofte det beste” er det noe som heter. Og denne gangen var det helt greit. Og viktigst av alt – jeg ble mett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Oppgaven er ikke blitt rørt i dag. Den har ikke en gang blitt åpnet. Jeg er så lei som det bare går an av å skrive, og hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært langt unna før den havnet alle andre steder. Bare jeg ikke fikk se den igjen. Sidene er blitt mange og ordene er ikke få, og det som er helt sikkert er at det skal bli deilig å komme i havn med den.

Lysene er nå tent, og blikket blafrer frem og tilbake ut mellom vinduene i et håp om å se litt oppholdsvær. De store buskene og høye trærne som er ute ser tunge og triste ut, og hadde vel trengt litt finvær dem også. En langhelg står nå på tapeten, og en fin helg ønskes dere!

Solen varmer godt der den treffer med sine stråler mot huden. Du kjenner den gir en gnist av sommerfølelse. Men rundt svingen kommer det sigende inn en liten luring som du gjerne skulle holdt seg unna når du minst venter den. Vinden. Den vinden som sniker seg på og ødelegger sommervarmen som vi så lenge har ventet på.

Lite ord på hjertet har jeg, men valgte likevel å ta turen innom for å vise liv fra meg. Jeg sitter med så mange ord og tanker som på et tidspunkt kan sprekke. Og så forsvinner det igjen. Men ganske fort dukker det opp og kommer tilbake. Hemmeligheter. Jeg sitter på ganske mange hemmeligheter, og de aller fleste er det bare jeg som vet om.

Hvem skal jeg dele dem med? Hvem er det som har lyst til å høre om mine hemmeligheter? Hadde jeg bare hatt noen å dele dem med. Noen deler jeg så klart med andre, og det som er sikkert er at jeg snart skal dele en hemmelighet med dere. Når det blir er ikke så lenge til. Men en eller annen gang denne måneden kommer det. Håper jeg.
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå satser jeg på en pangstart for årets sommer. Har en følelse av at jeg repeterer dette her hver eneste dag, men sannheten er at jeg som regel sier dette kun en gang. Og det en gang hver måned. For vi er gått inn i de siste timene av den fantastiske mai, og jeg håper på en fortsettelse og at tiden fremover blir like fin og enda bedre. 

For nå går vi inn i sommermåneden. Solen vil jeg se enda mer av, og gradene vil jeg skal gå enda mer i pluss. Jeg er klar for sommer, og det med bare fire uker til å jobbe. Jeg kan nesten ikke tro det selv. Tro at dette arbeidsåret synger på sine fire siste vers. Vi har allerede kommet i gang med prioriteringer som må få oss i mål, selv om det kan være litt sårt å gi slipp.

De bare trærne som så vidt hadde fått løv på seg har nå fått farger som virkelig skinner. Det er grønt – så grønt øyet kan se. Jeg tok de tjue skrittene ut i hagen og inn i skogen nå i kveld, for ute over åsen kunne jeg glimte til synet av regnbuen. Jeg har gjort dette mange ganger før, men også nå ville jeg prøve og få noen bilder av den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dessverre forsvant regnbuens kontraster nokså fort, men kunne ikke unngå å fotografere andre gjenstander der jeg sto midt i skogen. Det er fortsatt grønt, og plutselig pekte objektivet oppover. Det lyset og den kontrasten man kan få gjennom grønne blader med et slags motlys er virkelig pent og vakkert. 

Nå fikk jeg ikke de beste bildene under fotoseansen, ettersom dette var langt ifra planlagt. Det hele startet med denne buen i ulike farger, og deretter detaljer av blader og det skarpe grønne som traff meg. Men en dag solen virkelig skinner på sitt beste, da skal jeg ta enda flere bilder – gjennom bladene og opp mot skyene.
 

Noen ganger er det faktisk ikke så lett å være seg selv. Hos meg kan det hende jeg får besøk av stresset. Et veldig rart vesen som flyr rundt inne i meg for å skape turbulens. Dette kan komme om det skulle oppstå flere saker på en gang, men det kan også havne i mine armer om alt står på hodet.

Også nå er jeg inne i en stressperiode. Det føles i hvert fall sånn ut. Jeg vet så godt hva som venter på meg i enden av arbeidet, men så er det masse små ulike rom i mellom som oppstår og gjør sånn at jeg føler at det er vanskeligere enn det er. Tenk om jeg har handlet feil? Tenk om det var en annen tankevei jeg skulle valgt?

Men det jeg er helt sikker på er at jeg er gående på den riktige veien, på en eller annen måte. Det er mange tanker og bilder jeg har foran meg, som jeg ikke klarer å sette ord på. Tenk om jeg bare kunne være en fugl. Hver gang jeg ser opp eller bort på dem ser det ut til at dem har et liv uten problemer, liv og røre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De bare er der, men likevel fyller de deres behov. Går kanskje i en slosskamp med en uvenn eller en fugl som blander seg for mye. Og er dem smarte kan dem bare fly avgårde. Tenk om jeg var en fugl – et liv som kunne sveve i overflaten og se ned på alle problemer. Kanskje knuffe litt med en venn, for ikke å snakke om og finne mat akkurat der jeg sto.

For her før helgen oppdaget jeg nemlig en fugl. Med helt svarte klær og et farget nebb. Jeg sprang for å finne speilrefleksen og det ekstra lange objektivet, i et håp om å fange noen bilder. Og det var her noen av disse tankene kom – tenk om jeg var en fugl.

Jeg ville da sluppet alle de køene som hadde oppstått og som vi får her nede på bakken. Jeg hadde kommet meg lettere frem fra den ene siden til den andre ved å sveve over hindrene vi har her som føttene står fast. Om jeg var en fugl ville jeg svevet over problemer og nagging, for ikke å snakke om bekymringer som oppstår.

Istedenfor å få et stress som flyr rundt inne i meg, ville jeg heller vært en fugl som kunne fly bort fra stresset!
 

Hmm, hva fant jeg her?
 

Mmm, smaken av larve!

Jeg hadde visst om dette lenge. Jeg var klar over at det i år skulle feires, for alle vi andre har blitt markert på omtrent samme måte. Uansett om det ble i kirken eller andre markeringer på en stor og fin scene. Fest skulle det bli – med både fint dekket bord, gaver, god mat og flotte kaker. For ikke å snakke om fotograferingen. En slik dag må jo dokumenteres med bilder!

Men før en så stor dag, i denne anledning konfirmasjon, ønsket jeg meg noe nytt. Et nytt antrekk ville jeg ha, og det kommer ikke av seg selv. Jeg har ikke vært mange runder innom byen i forkant, for å finne meg en kjole. Likevel har jeg hatt noen runder. Og endelig fant jeg antrekket, eller lettere sagt to kjoler. Valget ble derfor vanskelig dagen før selve dagen til min fettet – hvem av dem skulle jeg velge?

Og med hånden på hjertet kan jeg si at dette var noe jeg ikke syns var lett. Det var rett og slett et dilemma. Valget sto mellom en helt rød kjole, kontra en mørkeblå kjole med blomster på. I siste liten, kvelden før dagen, gikk jeg for den sistnevnte. Det ble blå kjole på meg.

Jeg trodde aldri jeg skulle rekke det, å bli enig med meg selv. Og det var ikke bare kjolevalget som var et problem. Hva slags sko skulle jeg ha på meg? Jeg hadde jo ingen som passet, og på samme vis var jeg innom flere butikker for å finne sko. Jeg vil ikke si at jeg er den aller verste i å være kresen, men jeg går ikke med hva som helst.

Nå er jeg i hvert fall glad for at det hele er over. Det er ikke noe mer som skal feires på lenge. Ikke av konfirmasjoner. Det neste nå blir en stor bursdag med rundt tall, så får se om jeg blir enig med meg om hva slags antrekk og sko jeg skal gå med da. Håper det ikke blir like vanskelig som denne gangen.

Vi vet alle at vanskelige valg må tas i livet, og opp gjennom alle disse årene med føttene på jorden har jeg tatt utallige valg. Ja, til og med valg jeg syns har vært helt pyton, men som likevel har hjulpet meg godt på veien. Tenkte jeg kunne vise dere hvilken kjole jeg endte opp med i helgen, og hvordan skoene jeg gikk for.