Jeg begynner så smått og våkne. Bevege meg stille og rolig ut av den drømmen jeg var langt inni. En ganske koselig drøm også, hvor jeg har fine og klare bilder delvis festet på hjernen. Men kjenner jeg meg rett er dette en sånn drøm som forsvinner fort ut igjen. Like fort som den kom.

Tankene var allerede i gang å surre for dagen i det jeg ga et blikk opp mot det lille vinduet jeg har over sengen min. Også i dette vinduet har jeg samme persienne som jeg har i det store vinduet, og blikket stoppet plutselig opp da jeg så noe suste noe utenfor og ned fra himmelen. 

Morgenkåpen ble kastet på, og med små skritt trippet jeg bort, ga en glipe for å få tittet ut. Hva er det jeg ser?
 


 

Øynene blunket både to og tre ganger. Jeg børstet bort gammel sovebøss i øyekroken for å skarpe inn synet på det jeg virkelig så. Jeg hadde jo et gammelt bilde på tinningen fra i går kveld. Det begynte å snø, og både bilen, bakken og alt annet ble helt hvitt i løpet av kvelden.

Med mine ønsker skulle jeg så sårt ønske og ha sett bar bakke og grønt gress da jeg våknet. Men det var nok ikke min tur til å ha denne flaksen i dag. Det at snøen ønsket å komme visste jeg også. Men om den er velkommen? Langt ifra!


 

Jeg sto der i vinduskarmen helt for meg selv. Sammen med mine helt egne tanker som suste like fort som snøen dalte ned. Hvorfor? Hvorfor ønsker du å legge dine mange tusen spor hos oss akkurat nå? Du kunne jo kommet i jula når du virkelig trengtes for mange. Jeg ønsker ikke deg nå!

Verden blir nå dekket av et fint og flott hvitt teppe – for ja, det er fin å se på, men likevel liker jeg ikke at den er her. Jeg vil ha vår. Jeg vil ha fuglekvitter og fuglesang tilbake. Farger på trærne og mange fantastiske farger på bakken som danner et flott maleri av mønster. Jeg vil ha vår.
 

Jeg fikk plutselig en idé. En idé som jeg svært sjelden kan finne på å gjøre selv. Jeg kan foretrekke at andre kan finne frem ingrediensene og slenge sammen noe i bollen. Men nå var det jeg som ville stå på kjøkkenet og røre i mikseren. 

Hvem skulle tro at jeg skulle stå noen timer for meg selv, helt alene? Og hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? Jeg liker jo egentlig å lage mat. Slenge sammen noe ingredienser for så å få et resultat som man kan gomle i seg etterpå.

Men uansett – jeg fikk litt tid for meg selv. På menyen sto det bollebaking. Ikke de vanlige og enkle bollene. Ikke de bollene med krem, og ikke skillingsboller heller. Selv om det er veldig godt alt sammen. Nei, her ble det andre boller.

Tanken som slo meg her i går var at jeg ville lage noe som jeg selv ikke hadde laget før. Hvorfor tanken kom til meg vet jeg ikke. Den bare falt rett ned og traff akkurat meg. Så, jeg gjennomførte det lille bakeprosjektet mitt og fikk resultater!

Boller med sjokolade i midten!
 

Mens jeg holdt på med produksjonen fikk jeg også med meg to håndballkamper samtidig. Både en herrekamp, Elverum – Falk Horten, og kvinnekampen mellom Byåsen – Sola.
 


 


 


 


 


 

Du våkner opp om morgen. Mobilen som ligger på nattbordet ved siden av deg ringer både en og to og tre ganger, alle på sine ulike tidspunkt. For å få en rolig start på dagen er dette min løsning å komme meg opp om morgen når arbeidet venter meg. Heller det enn å bare kaste seg ut for så å haste videre i ren stress. Jeg hater det!
 


 

I mitt liv akkurat nå har jeg det utrolig bra når jeg er på det beste stedet jeg liker aller mest. Arbeidsplassen min, det er der jeg trives. Jeg elsker stort sett alt ved jobben min. Jeg liker det jeg holder på med og ser at det jeg gjør blir satt pris på.

Du får som regel noen barn du knytter deg ekstra til, men er åpen for at alle kan komme til deg hvis det er noe. Det gjelder å se alle slik som dem er, og gjøre på den beste måten at du formidler til de små kroppene som skal vokse seg store at du er der for dem.

Hverdagen min består av at når jeg går ut av døren om morgen og er på jobb, da skal fokuset være til stede for at barna skal få en fin og trygg hverdag i barnehagen sin. Det er mye å tenke over når du først går inn på tanken. Men når du har jobbet en del så går veldig mye av seg selv etter noen år – selv om det er mye å tenke på for det.

Du elsker jobben din, de du samarbeider med og barna du er sammen med hver dag. Det knyttes bånd av ulike styrker, men har alltid i tankene at du er der for alle. 

Opp gjennom årene har jeg mange fine og flotte minner, og mange bilder å se tilbake på. Det som også er koselig er at jeg blir elsket. Jeg blir elsket for å være den rollemodellen jeg er. Både jeg og alle står på så godt vi kan for å skape minner også for barna.

En dag fikk jeg virkelig kjenne på følelse av at jeg virkelig betyr noe. Jeg betyr noe for de barna jeg er sammen med. Du knytter deg til alle de ulike kontaktene som henvender seg til deg. 

Jeg var ferdig for dagen og var på vei til å komme meg hjem. På veien ble jeg stoppet av et barn som ville gi hadeklemmer, og jeg satte meg ned for å gi fra meg noen. Ut spaserer jeg videre og finner frem skoene. Bak meg hører jeg noen skritt. Det var ikke nok klemmer, og barnet slenger seg rundt halsen min.

Du kjenner litt på den følelsen at du så gjerne skulle vært der lenger, at jobben skulle vært ditt liv på heltid. De korte barnearmene holdt fortsatt rundt halsen min. Hardt. Jeg hørte på stemmen at barnet ikke ville at jeg skulle dra, og jeg forklarte så godt jeg kunne med å si at jeg kommer tilbake. Det er vondt der og da, men så går alt over ganske så fort.

.
 

Jeg tror jeg er ganske sikker på hva det skal være.

Jeg er en elsker! Hvem skulle tro at det fantes så mye godt. Med litt tid til overs, noe som jeg alltid har, kunne jeg ikke lure meg unna et besøk i dagligvarebutikken her i går kveld. Det var et eller annet jeg hadde lyst på. Nesten hva som helst. Men det var spesielt en ting jeg var ute etter.

Med handlevognen foran meg kunne jeg ikke unngå å gå forbi disken til halv pris. Jeg stopper der hver gang jeg er der. Nå er jeg ikke og handler hver dag, men en gang i blant. Hva for noe spennende er det som har havnet der i dag? Hva slags fristelser ligger der og venter på meg?

I mange år har jeg vært en elsker av denne retten, eller maten. Mange spiser dette i jula, og forbinder kanskje grøt med denne tradisjonen. Men det kanskje ikke mange vet er at jeg liker det veldig godt. Jeg elsker det faktisk. For meg smaker det like godt hele året som det dét gjør i jula. 

Vi kjenner også til at man kan gå fort lei av mat som man spiser ofte. Men så kommer det kanskje an på hvor mye man spiser. Jeg kommer nok aldri til å bli lei av skålene med grøt med kanel, sukker og en smørklatt på toppen. Derfor klarte jeg ikke å gå forbi disken da disse sto til 10 kroner.

Her sitter jeg fint.
 


 


 


 


 


 

Jeg har prøvd å lære at han må ta seg en tur på badet om han skal gjøre fra seg. Men det fungerer like dårlig hver gang!


Den lille tassen var så heldig å få komme inn i dag også, etter at jeg var ferdig på jobb. Det var ganske så koselig å få de kaninkyssene han ga. Bare det å se han ligge der og kose seg på pleddet som han gjorde var et flott syn.

Ikke fikk han bare komme inn på rommet. Han fikk lov å bruke meg som klatrestativ. Dette er noe han tidligere likte å gjøre, og noe som han fortsatt syns noe om når han først finner veien opp på ryggen. Så for leken sin skyld la jeg meg flat på gulvet og lot lille herremannen, Pompel, holde på. Det er jo ingenting som er bedre enn å komme hjem til masse kos.

Etter å ha ligget ganske lenge og holdt på og ordnet for seg selv, kjenner jeg plutselig noe som ikke helt passet inn. Han sitter der på ryggen og koser seg, med den beste utsikten. Plutselig kjenner jeg en varm stråle rennende nedover ryggen. Snakk om uflaks. “Du kunne vel ikke gjort det der på gulvet i det minste, Pompel? I verste fall gått på do!


 


 


 


 


 

Mens man bruker kvelden til å få med seg håndballkamper, nyter jeg kaninkosen. For, se på denne karen her da. Det er svært sjelden han er inne og får løpe rundt, så i dag fikk han lov til å boltre seg på litt større plass.

Han løper ikke akkurat rundt sånn som jeg hadde sett for meg, og som han gjorde før. Tidligere har han snust i alle kriker og kroker inne på rommet mitt. Ja, til og med prøvd å snike seg under sengen min for å sikre seg at han ikke blir sett. 

Et godt og varmt teppe har han fått til å ligge på, og der ligger han fortsatt og koser seg for kvelden. Han orker ikke akkurat så veldig mye, og kanskje det har noe med at han begynner å dra på åra. For når jeg tenker meg om så begynner han faktisk å bli eldre. Måtte nettopp finne gamle bilder for å regne ut alderen – og han ble hele 4 år i desember!

Jeg er ikke lenger den ivrige og sporty jenta jeg en gang var. Jeg har ikke like god kondisjon som jeg hadde i min ungdomstid. I dag løper jeg svært sjeldent, med mindre jeg løper med eller fra barna med de små beina.

Etter at jeg la håndballen på hylla som 18-åring, ga jeg også opp håpet for selve håndballen og det å bli og utvikle meg som en flink nok håndballspiller – noe som var min drøm. Selv hadde jeg mine talenter ute på banen, og fikk bare høre positive ting da jeg drev med idretten. Jeg skulle gjerne forsettet å kaste ball, men motivasjonen for å starte igjen etter å vært igjennom tre klubber i løpet av elleve år var ikke der da senvåren kom i 2013. 

Siden da har det vært minimalt med trening. Så og si ingen form for lagtrening eller egentrening. Den eneste lille treningen jeg fikk var å frakte meg til og fra jobb i hverdagen, ved enten å sykle eller gå. Utover det orket jeg ikke tanken på lagtrening eller sport i det hele tatt. 

Nå har det gått så mange år siden jeg forlot sporten i mitt hjertet. Så nå har jeg endelig fått tak på livet mitt med å komme meg i litt bedre form. Formen min er langt i fra på bånn, men det skader jo ikke å gjøre noen øvelser som gjør deg sterkere. Og det beste av alt er jo at det føles så bra etterpå.

Jeg vil ikke akkurat skryte på meg at jeg trener mye, det kan jeg innrømme. Bare jeg beveger meg en viss mengde om dagen er jeg fornøyd. 

Du trenger ikke å melde deg inn på treningssenter om du ikke på død og liv har lyst til det. Det er mange flotte øvelser du kan bruke utendørs, i den flotte naturen vi er så heldig å ha. Eller du kan bare holde deg hjemme. Om du ikke har vært inne på tanken før så er det faktisk en del øvelser du kan gjøre i ditt eget hus.
 


 

Dette året har jeg valgt å ta noen tak med meg selv, og om du ønsker å gjøre det samme har jeg noen tips til deg. Jeg oser ikke av treningsglede lenger, men håper disse tipsene kan komme til hjelp for deg. Det gjelder bare å se de store og små ledige rommene som vi har her i livet, å fylle dem med litt gode “vondter”.

♦ Kombiner med tåhev og det å stå på et bein når du pusser tenner.

♦ Hopp over et trappetrinn når du går i trapper. For det første kommer du fortere opp, og for det andre gir du bein og hofter mer styrke når du presser dem til å ta lengre steg. Du kan også variere med å gå fortere opp i alle trappetrinn.

♦ Vær bestemt på at du tar push-ups (eller andre styrkeøvelser) morgen og kveld. Om det så er fem, ti eller tjue per gang bestemmer du litt selv. Jeg ga meg et mål allerede første dagen i 2017. Jeg skulle ta ti push-up morgen og kveld – uansett. Dette har jeg klart, og har tenkt til å fortsette, og jeg merker stor forskjell på hvor sterk jeg er blitt i armene i forhold til jeg var før jeg begynte. 

Den første uken var det spesielt tungt for armene mine å ta de ti push-ups. Jeg slet meg til å fullføre, og jeg ga meg ikke før jeg var nådd min grense. Etter hvert gikk det mye bedre, så nå tar jeg ti strake ganske lett. Jeg setter meg små og enkle mål, men fullfører og tar dem oftere fordelt litt utover – nå også mer enn bare morgen og kveld.

♦ Gå eller sykle til jobb om man har muligheten til det. Benytt sjansen til litt ekstra mosjon for kroppens skyld. Om du har lenger vei til jobb, sett gjerne bilen et stykke unna arbeidsplassen din å gå det siste stykket. 

♦ Om du føler for å få ut litt energi og ikke har sansen eller orker å løpe deg en tur – ta noen froskehopp. Men husk å ta gode knebøy med hendene i bakken før du strekker deg og hopper så høyt du kan. 

♦ Sitt inntil en vegg i 90 grader. Bestem deg for om du sitter i en viss tid med flere repetisjoner, eller om du prøver å stå så lenge du kan. Dette kan du også gjør når du står i planke.
 


 

Dette var noen av mine få tips. Du sitter kanskje på enda flere?


 

Du ser dem gjøre sine øvelser for å få varmen i apparatet sitt. Rundt sitter mange tusener av mennesker som har både kommet kort- og langreisene. Hele opplevelsen skjer i Frankrike i Paris, og før jeg visste ordet av det var de klare for finale.
 


 

De norske håndballgutta har igjennom denne måneden kjempet seg frem med både nebb og klør. Fått drakten nesten revet av seg av motspillere og løpt så fort at de har mistet skoen. Mange mål har de sammen satt i nettet, og keeperne har gjort en kjempejobb bakover. 
 


 

I går kveld var også jeg klar. Norge skulle møte Frankrike i det store oppgjøret. Med sine hvite drakter skulle de stoppe mennene med mørkeblått antrekk. Det kunne jo ikke være så vanskelig, og det sitter jo stort sett oppi hodene deres.
 


 

De første minuttene av kampen var nokså spennende. Lagene fulgte seg ganske tett oppunder hverandre under hele førsteomgangen, og da det bare var ett og halvt minutt igjen var likt, 16-16. Og en mer nervepinene slutt på første del kunne det ikke blitt. Lagene gikk til pause med 18-17 til Frankrike.


 

Andre omgangen kommer i gang, og etter 1.45 minutt kommer det første målet fra Frankrike. Om herrene våres skal klare dette må de virkelig stå på, og med Bergerud i mål er det en del som blir stoppet. Men når ikke de klarer å jobbe fremover i angrep, da suser motspillerne avgårde med både tre og fire mål. Derfor tar Berg en timeout for å piske opp gutta sine litt etter kun fire spilte minutter.
 


 

Etter syv minutter står Norge fortsatt uten skåringer i andre omgang, og de henger litt med hodet. Men etter åtte minutter kommer det endelig en skåring fra vingen som Kristian Bjørnsen sørger for. Jeg syns herrene våres ikke klarer å være sterke nok, og skal dem klare og vinne en finale må de virkelig slå på alle pluggene sine!
 


 

Det renner inn med mål – flest til motspillerne. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta det ene skrittet frem og låse mannen når de kommer i mot dem? Hadde de flyttet seg og fulgt ballen bedre hadde de ikke ligget under med fire mål etter 43 spilte minutter av finalen.

Jeg føler meg litt som en kommentator i det jeg skrive dette her. Men en ting er jeg helt sikker på – jeg skal aldri prøve meg i kommentatorboksen på tv-skjermen!

Ti minutter igjen av kampen ligger vi under med seks mål. Akkurat på dette tidspunktet så det ut som det ble seier til hjemmelandet, og håndballgutta er ikke like sterke som vi hadde håpet. Ikke så lenge etter begynner det franske publikum å synge nasjonalsangen deres, og de ser allerede at de har vunnet.

Både Myrhol, Lie Hansen og de andre virket ikke like vill etter ballen. Det er som om kampen snudde helt, og da det var to minutter igjen lå de under med hele seks mål. Jeg så for lengst at finalen var allerede tapt, og Frankrike vant til slutt 33-26. Det ble ikke gull i år, men en sølvplass er virkelig ikke ille det heller!


 


 


 


 


 

God ettermiddag til dere alle! Som dere ser på bildene over her har det altså kommet et lite lag med hvit snø i løpet av morgentimene her i Tønsberg. Jeg var en liten tur oppe i halv åttetiden på morgen i dag og da var det bart på bakken.

Jeg vet hvor glad barna blir for å se snø, men jeg derimot vil helst unngå vinteren. Det lille som vi har nå gjør meg ingenting. Men om det skulle dale ned enda mer blir jeg ikke særlig blid.

Ellers ble dagen startet med litt film fra sengekanten. Kom meg heldigvis opp etterhvert til en deilig frokost med blant annet stekte poteter, pølser og eggerøre på bordet. Vi får det til noen ganger – å samles alle sammen til en felles frokost. 

Videre får dere ha en flott søndag og nyte resten av helgen. Jeg håper i hvert fall at bakken er noe annet enn hvit i morgen tidlig. Jeg lengter etter sol og sommer, men vi får kanskje ta turen innom våren før den tid. Kanskje du har noen planer for denne dagen?


 


 

I dag våknet jeg opp til at jeg bare ville sove mer. Ligge i senga under dyna i mange timer til om ikke mer. Men for og i det hele tatt få noe ut av dagen var det vel greit å slenge kroppen ut av senga og starte dagen med en varm dusj.

Og dermed var det hele i gang. Etter å ha fått ordnet og stelt seg litt i hvert fall, var det på tide og komme seg ut på veiene. Men først måtte jeg leke litt modell i gata. Jeg slang rompa på panseret! Gjør jo ikke det hver dag heller. Skulle gjerne gått for det ordentlige kamera, enn de “kjedelige” og litt mindre kvalitetsbildene man får med mobilen. Men de får duge. Skulle gjerne satt opp noen stativer med reflektorer og softbox. Kanskje et helt eget studio også. Men tror kanskje folk hadde sett litt rart på meg om det plutselig kom noen forbi. Heldigvis er det stille og rolig rundt her, så det fikk gå med disse bildene.

Nå er denne bilen levert til vraking. Min bil var den ikke, ettersom jeg ikke har behov for egen bil enda. Men en gang i fremtiden drømmer jeg om en liten “konebil”.