Det var en dag her i helgen hvor det hadde vært litt fuktig og litt tungt i luften. Noen ganger var det sånn at jeg lurte litt på når regnet skulle komme. Og kom det til å regne i det hele tatt? Kom det til å regne bare noen dråper, eller kom det en skikkelig skur sånn som sist da vannet strømmet nedover veiene og rant over takrennene?

Nei, en ordentlig overdose av en skur med regn ble det dessverre ikke. Og de mørke skyene som svevde over her var bare en liten tur innom. Først begynte det å dryppe tre, fire, fem og seks dråper. For sikkerhets skyld berget jeg det nyvasket tøyet som hang ute til tørk, og satte det under taket så godt det lot seg gjøre.

Og akkurat der gjorde jeg rett. Plutselig åpnet himmelen seg for en liten byge. Ute luktet det godt, sånn som det gjør når det regner. I det ene øyeblikket jeg går forbi et vindu, er det da jeg legger merke til den. Plutselig kom den frem. Stor og fin regnbue der oppe på himmelen, med flotte farger.
 


 

Men varigheten på det dårlige været var skuffende. Kunne se for meg at vannkranen ble skrudd på enda mer, og regnet sprutet kraftigere. Hadde håpet at det skulle dukke opp kullsvarte skyer, så store som digre elefanter. De skulle vært tunge. Store og tunge skyer som inneholdt både flere kilo med regn og et par store tilhengere med flere liter med lyn og en haug med torden. Det hadde vært en flott avslutningen på ferien det.

Om det hadde blitt sånn – det var bare et håp. Starten på det dårlige været skuffet meg der, og valgte heller å reise videre. Tenk og kunne vært med på en fest sammen med rabalderet som foregikk der oppe på himmelen. Det hadde vært noe. Om jeg ønsker meg et balubavær i løpet av sensommeren eller høsten, vil det komme hit til byen da?

I så fall fikk jeg et glimt av regnbuen, og det gjorde mange andre også. Og når den var så stor og fin, kunne jeg ikke unngå for å dokumentere det hele.

Du våkner plutselig opp etter mange timer med søvn. Oppdager at lyset begynner å lysne utenfor og tar et raskt blikk bort på klokken. 05:07 lyser det i displayet på radioen. Bare 05:07? Om jeg hadde gått for det, hadde jeg allerede da startet med mine morgenrutiner og startet dagen. Men jeg lot meg unne den siste timen som var igjen før jeg endelig måtte komme meg opp.

Jeg følte meg så kvikk og klar da alarmen ringte klokken seks. Så klar at jeg slo av alarmen som igjen skulle ringe en siste gang 06:25. Jeg trengte ikke mere søvn. Jeg kjente på kroppen at det var nok med søvn og at jeg var klar for å starte dagen allerede da. 

Opp av sengen spratt jeg. Slengte på meg klærne som jeg hadde lagt frem, og som jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Fikset meg litt før jeg gikk løs på matpakkelagingen, og endte i det samme gamle opp med alt for mye tid igjen. Klokken var så vidt bikket halv sju. Og der satt jeg. Egentlig fiks ferdig og klar for å dra avgårde på jobb.

Hadde ikke klokken vært så lite, hadde jeg reist rett avgårde. Men her måtte jeg la meg underholde av et eller annet i en time fremover før jeg endelig kunne komme meg ut av døra. Med litt nyhetlesing og siste nytt på nettfronten, kunne jeg endelig finne frem sykkelen igjen og tråkke videre til jobb.

Og for en glede det var å sette sine føtter innenfor barnehagen igjen! Som alltid var jeg litt vel tidlig ute, og gikk inn for å henge og kle av meg. Bagen ble satt på den samme og faste plassen, og så var det å slenge noe inn i skapet. Nøkkelen vris om og åpnes forsiktig. Med skapet på vidt gap legger jeg merke til noe uvanlig. Noe som ikke pleier å være der. 

Det hang noe på innsiden. Et lite hvitt ark med fine farger på. Hvem kunne ha hengt den i skapet mitt? Og når kom den der? Jeg studerte strekene. Jeg tror jeg kunne gjenkjenne strekmenneskene, men samtidig kunne jeg ikke sette ord på det. Lappen måtte jeg forsiktig snu, i tilfelle det var flere overraskelser.

 

Men, jammen. Det var noe på baksiden også. “Til Pernille” sto det med den fine barnehåndskriften. Hvem sto bak dette brevet? Jeg leste meg igjennom de nydelige ordene. Tenk å komme tilbake på jobb, og allerede første dagen oppdage et så fantastisk brev! Da jeg leste hvem dette var fra kunne jeg kjenne en liten klump i halsen. En klump som gikk litt ned i magen.

Et brev fra en av skolebarna som nå skal begynne i 1. klasse om bare et par uker. Mange flotte minner om dette barnet dukket opp, og jeg kunne nok stått der i timevis å mimret tilbake til de fine, morsomme, fantastiske og herlige øyeblikkene vi hadde sammen. For ikke å snakke om dette barnets kloke tanker og hvor flink barnet var – og ikke minst er. Er det rart jeg blir glad?

 

Men jeg kunne ikke stå her og tenke på alt det fine jeg hadde fått med dette barnet. Nå var det å komme seg på jobb. Jeg var så klar for å være tilbake, og ikke minst spent på den nye barnegruppen, de eldste barna i barnehagen. For det er de jeg skal være sammen med. Morningen var ganske stille og rolig, og ingenting er bedre enn å starte dagen på den måten. Men det ble kanskje litt vel stille.

Heldigvis hopet det seg opp med litt flere barn utover formiddagen, og vi var vel et par stykker over ti unger tilsammen på avdelingen. Det var som å starte på et nytt kapittel med helt blanke ark. En helt ny barnegruppe. Ny avdeling og en helt ny gruppe av ansatte. Oss sammen hadde vi aldri jobbet før, og jeg vet allerede nå at dette kommer til å bli et flott år!

Denne dagen her gikk mest til å bli kjent med hverandre som gruppe, de nye barna, voksne og ikke minst det nye rommet med helt nye omgivelser for veldig mange. Og uteområdet. Dette blir den tredje avdelingen jeg nå jobber på, og har tidligere jobbet med mange av barna som jeg også har i år. Vi har kost oss masse i løpet av dagen. I hvert fall føler jeg det sånn. Jeg fortsetter å spille videre på litt humor, men prøver å holde meg profesjonelt også. 

Alt i alt har dette vært en kjempefin start. Mye bedre enn det jeg hadde trodd. Så for meg at det kanskje kunne bli litt brått å starte på jobb igjen, og at jeg kunne være litt sliten i løpet av dagen sånn at jeg havnet rett på sengen og sov et par timer etter jobb. Men jeg holder meg våken, og ingenting er bedre enn det. Ble i hvert fall ikke utslitt den første dagen.

Det å se igjen alle sammen, både barna og de voksne, var veldig koselig. Nå er hverdagen endelig tilbake, og dagene fylles opp med noe jeg liker å holde på med. Nå som jeg er ferdig på skolen blir det også fem fulle dager med jobb, og det skal bli deilig å bare konsentrere seg om barna og jobben. Jeg er så klar for dette nye året! Er det rart jeg blir glad?

Etter en så fin dag kommer jeg til å glede meg til å dra på jobb hver dag. Det er noe magisk å jobbe med barn, for du ser dem fra så mange og ulike sider. Ikke minst lærer du så utrolig mye. Og da dagen nærmet seg slutten ble jeg litt satt ut. Eller, jeg ble vel mer overrasket. En av de minste barna var innom på avdelingen der jeg jobber. Jeg sitter sammen med noen andre og leser i bøker. Plutselig snur dette barnet seg mot meg. “Hade, Pernille”, sier den lille stemmen. Jeg ble litt paff. Aldri før hadde jeg hørt denne lille stemmen si navnet mitt. Og ikke kan jeg huske å ha fortalt hva jeg heter. Likevel visste den lille kroppen det. Er det rart jeg blir glad? ♥


Søndager er kjent for å være deres hviledag. Stort sett alle har fri fra jobb og butikkene er stengte. Det at ikke folket er på jobb på kjøpesentre og dagligvarebutikker kan kanskje få noen av oss til å sitte hjemme. Noen ganger har man noe en skulle ha gjort, og kan få dette unna på en slik fridag. Andre ganger kan det virke litt dødt om du ikke har stort å finne på.

Store trafikken på veien er det heller ikke i dag. Nå er det ikke sånn at jeg har kontroll på hver eneste storvei eller smågatene fra hjemmet. Men av det lille suset jeg pleier å høre på veiene rundt her, er det ganske så stille. Kroppen har så og si ikke kommet helt til hektene til hverdagen starter i morgen. En liten gjesp i ny og ned kan oppstå, og du har bare lyst til å gjøre ingenting.

Men endelig fikk jeg farten opp i noe jeg hadde lyst til å gjøre. Og det er takket være det lille stoppet vi hadde langs den lange veien i Sverige. Den eneste grunnen til at jeg hoppet ut av bilen da vi var der, var fordi det fantes blåbærbusker der med friske og gode bær. Jeg fikk med meg en liten neve på turen, men skulle gjerne hatt mer.

Derfor slang jeg på meg skoene, fant en liten pose og ruslet avgårde. Ut på tur skulle jeg, med posen i hånda. Jeg visste om et blåbærsted rett i nærheten, og gikk bestemt mot plassen. Hvor mye bær var det der? Hadde andre vært og plukket der før meg? Eller oset det blått så langt øyet kunne se?

På skogsveien var det ikke bare meg som gikk. Var ikke så mange ute på tur i dette området, men noen var det. Jeg kom forbi et sted der det var et stort teppe med blåbærbusker. Jeg så for meg at jeg kunne komme hjem med en ganske så stor pose med nyplukket bær, men.. Det var nok ikke dagen min på bærplukking.

Det var stusslig med fangsten. Men litt ble det i hvert fall. Plutselig under turen blir jeg mer oppmerksom på noe helt annet. Blåbærene var helt uinteressant. Rundt meg hørte jeg noen rare lyder. Det kom ikke fra vinden som blafret litt i trærne. Eller fra de få menneskene som gikk tur. Jeg så foran meg. Opp til flere ganger der jeg satt på huk. 

Var det et dyr som romsterte? Kanskje det kunne være en liten fugl som var på vift. Men jeg så verken fugler eller andre dyr i nærheten. Jeg sto der helt alene, med den lille posen i hånden. Jeg lot lydene gå og forsettet plukkingen. Noen små bær ble lagt oppi posen, og der hørte jeg plutselig enda flere romsterende lyder.

Hva var egentlig dette her? Hvem laget disse lydene? Det måtte være noen i buskene foran meg. Ikke tørte jeg å gå lenger inn der lyden kom fra heller. Tenk om jeg møtte på en full mann som lå der ute i skogen og sov. Som bodde der. I denne skogen har det visst bodd flere uteliggere for mange år siden, da jeg var en del yngre. 

Jeg orket ikke å leke mer med tanken på hva som egentlig kunne gjemme seg bak det lille skog- og buskekrattet. Dermed ble den lille plukkeseansen avsluttet og en lett tripping på tærne fortet jeg meg ut av skogen og hjem igjen.
 


 


 

God morgen til dere alle sammen. Og for en fin morgen det er. Solen skinner gjennom vinduene og det er ikke en eneste sky å se på himmelen. Men de sniker seg vel til over oss i løpet av dagen. Bare det ikke kommer noe regn, så er jeg glad.

Det er tross alt den siste fridagen i ferien for både meg og veldig mange. I morgen er det tilbake på jobb og inn i de faste rutinene igjen. Det å komme tilbake på jobb blir både godt og vondt. Spesielt den første tiden tror jeg. Jeg må jo si at det er veldig deilig med ferie, og ingenting er vel bedre enn det til å kunne gjøre hva man vil og ikke tenke på alt en må gjøre til alle tiders døgn.

Jeg kan jo si at dette har vært noen fine ferieuker, hvor jeg har kunnet trekke meg unna alt som har med jobb å gjøre. Men så kan jeg jo innrømme at de gangene jeg har vært i nærheten av små barn med foreldre eller voksne rundt seg, så har jeg reagert litt på deres handlinger ovenfor barnet. Så det er ingen tvil om at det jeg har lært dette skoleåret, har sittet litt i ferien også.

Skal riktig nok ikke tilbake til disse lekeapparatene igjen, men et område som er noe av det samme. I morgen er det endelig barnehagestart.

Å være på ferie over grensen for oss nordmenn er helt greit. De fire dagene jeg hadde der har vært helt topp. Det å kunne komme seg bort fra alt det normale og bare slippe alt en måtte ha gjort hjemme. Kunne oppleve en annen kultur og det en ikke har her hjemme er godt nok for meg.

På de stoppestedene vi har vært har vi sett mye. Men det har så klart blitt en del kjøring i bil for å komme oss frem og tilbake til de stedene som skulle oppleves. Og en biltur uten musikk og underholdning kan være nokså kjedelig. Derfor har radioen vært på i alle de timene vi har hatt til sammen i bilen. Det ble spilt mye musikk, men også en del svenske samtaler.

Det er vel ikke til å unngå både korte smaltalk og lengre samtaler om temaer på de forskjellige kanalene. Det han eller hun snakker om, eller det de prøve og formidle kan både være interessant eller lite viktig for oss å få med. Det kom mye ut av høyttalerne i bilen på denne ferien. Men det en kun én ting som har limt seg fast fra det vi hørte på radioen. 
 


 


 


 

Og bedre enn dette fikk jeg ikke til å illustrere det som klistret seg hos meg. Det var en latterlig måte de fortalte reklamen på. Så latterlig at jeg måtte prøve det selv om jeg visste at det ikke var en kur for akkurat dette. 

I min ungdomstid slet jeg veldig mye med kviser i ansiktet. Dette har gitt seg betraktelig de siste åra, men noe sitter jeg igjen med. Noen perioder litt verre enn andre. Men det denne svenske reklamen forklarte var at – hvis du har kviser, var det bare å gjemme seg inne i skapet. Hvor lenge du skulle være der, eller om du skulle bli der for godt fikk jeg aldri svaret på i reklamen. Men det jeg fikk svar på var at akkurat denne svenskehumoren traff meg. 

Dag 4 i Sverige ble en lang og fin dag. Morgen startet med litt slumring i sengen før en fikk kommet seg opp. På vei ned til frokosten ble første runde med bagasje tatt med til bilen, for å få pakket og lagt fra seg noe i hvert fall. For på Hotell Hehrne fantes det nemlig ikke heis. Og med et hotellrom i tredje etasje, var det bare å komme seg opp og ned til fots mellom alle disse trappetrinnene. Og når vi først var på vei ned til frokosten i første etasje, ja da var det bare å få med seg et lite lass.

Da vi hadde kommet oss over dørstokken til spiserommet, fant vi igjen det samme bordet som vi spiste ved dagen før. Rett ved siden av sto maten linet opp på rekke. På min frokosttallerken hadde jeg funnet ostebriks. Det hadde det ikke vært på de to tidligere hotellene vi var, og med et godt kjøttpålegg på toppen og noen agurkskiver ved siden av kunne det nesten ikke blitt bedre. Og attpåtil en skål med litt yoghurt. Med mat i magen kunne reisen bare fortsette.

Gode og mette hentet vi siste rest av bagasje. Nøklene ble levert og vi sjekket ut i halv elleve-tiden på formiddagen. Et helt greit hotell å sove over på, og hvis det er en ting jeg skal klage på dette hotellet, var at det var litt skittent. Da jeg la meg ned på sengen onsdagskvelden kunne jeg se ulldotter bak nattbordet. Og du skal ikke se bort i fra at det kanskje fantes flere hybelkaniner under sengen. Men der tørte jeg ikke å se.

Så var det å komme seg videre. Reisen gikk nå fra Vänersborg og nordover mot Gøteborg. Her kjørte vi igjennom og forsettet veien videre. Vi skulle nemlig til Strømstad. Da vi endelig kom frem etter et par timer, var vi på plass ved Nordby shoppingcenter. Dette var det siste og store stoppestedet på hjemveien, og her skulle vi gjøre storhandelen.

Butikker fikk besøk av oss, og det var mye å se på. Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde vært der sist. Bare et par uker siden. Så det var en del av det samme. Men likevel var det morsomt å se alt som var der for det. Denne gangen fikk jeg også shoppet litt. Jeg fant noe jeg likte, og som jeg ikke kunne gå fra.

Med meg litt i noen handleposer etter noen timer på senteret, begynte magen å bli litt sulten på mat. Vi fant et lite spisested med ikke alt for mange mennesker, og her satte vi oss ned for en pause og litt påfyll. Det var en del godt som sto på deres meny, men valget falt på en hamburger med chips ved siden av. Tidligere på feriereisen hadde jeg ikke smakt den svenske burgeren, og det smakte veldig godt.

Så gjenstod bare det siste. Storhandelen på matbutikken – Maximat. Her ble det fylt opp en vogn med det nødvendige vi trengte, og ikke minst hadde på våres liste. Det var en del folk både på matbutikken og selve storsenteret, men ikke så mange at det ikke var mulig å komme frem. Lange køer rundt omkring i butikkene var det heller ikke, så vi slapp unna alt maset. 
Med alt vi skulle igjennom og alt vi trengte å få med oss, bar turen videre til Moss/Horten-fergen. Veldig deilig har det hvert å være på ferie, men også veldig deilig å kunne komme hjem igjen. 

Morgen startet i halv ni-tiden. Litt slumring og treg start før en kom seg opp til en god frokost på hotellet i Borås.
 

 

Koffertene ble pakket og vi sjekket ut fra Sköna Nätter. En biltur videre på reisen førte oss videre nordover til første stoppested.

 

Vi gikk litt for langt langs en hovedvei og ned en sidevei, før vi fant ut at vi måtte gå tilbake i en annen gate for å finne pandurobutikken vi lette etter i Borås.
 

Innom en klesbutikk i Borås fikk vi lurt oss innom før pandurobutikken endelig fikk en titt fra oss.
 

Mange biler i gaten, men en liten snikparkering fant vi. Og så gikk reisen videre nordover igjen.
 

På veien til det nye hotellet som tok noen timer å kjøre til, ble det et lite stopp på veien langs en lang strekning.
 

På det lille stoppet kom vi over at det var blåbærbusker. Selvfølgelig måtte jeg hoppe ut av bilen, og jammen fikk jeg meg litt blåbær som jeg kunne kose meg med i bilen.
 

Etter en litt lang biltur og et isstopp tidligere, fant vi endelig inngangen til det nye hotellet vi skulle sove over på. 
Hotell Hehrne, heter det, og ligger i Vänersborg. Et helt greit hotell, men ikke av det beste dette heller. Men hva så? Vi skal jo bare sove her før reisen fører oss videre.

 

Litt av utsikten fra hotellrommet i tredje og øverste etasje. 
 

Utenfor hotellet er det en stor og fin plass, eller park. Både mulighet for å spille fotball og basket blant annet. Og til og med nyte plassen med en piknik eller tur. Her er vi på aktivitetsområdet og ser rett opp til hotellet bak trærne.
 

En fascinerende himmel var over oss, og det så ut til å kunne komme dårlig vær. Heldigvis lot solen skinne mens vi var ute for å oppleve området.
 

Hotellet og parken lå også ved et stort vann. Der var det en brygge, som er et lite kast til høyre utenfor bildet. Og en tursti gikk langs med vannet også. 
 

I parken var det noen flotte apparater som ble testet ut. Utrolig fine apparater som var fine til å trene på en morsom måte. 
 

Bena, eller hoftene fikk seg en sving på dette apparatet.
 

Dette var jo litt morsomt da.
 

Godt å kunne være litt sterke i armene for å holde seg oppe uten å stå på flatene.
 

Det ble middag på hotellet, og dette ble bestilt. Godt kjøtt med en liten seng under av grønnsaker. En liten dressing ved siden av som jeg ikke syns var god, og ved siden av var det fløtepoteter.
 

Resten av kvelden ble det igjen nye runder med yatzy på hotellrommet. Og rundene ballet på seg, annenhver tvungen og rundt omkring. Ble noen timer med spill, men moro er det når stemningen er så god, og vel så det. Ute er det bekkmørk, og kvelden nærmer seg til å pakke seg under dynen for å lade opp til enn ny dag med mer reise, og kanskje mer shopping. Vi var også på et stort shoppingsenter en liten kjøretur fra hotellet her. Fant ikke stort, men noe ble med meg ut fra senteret.

Igjen har det vært en dag med mye farting rundt omkring. En natt på hotell var ganske så greit. Litt seint ble det i går kveld, eller det blir vel i natt. Kvelden i går ble brukt på bare å kose seg og spille sammen. Yatzy ble en stor underholdning når roen hadde senket seg og vi var slitne etter dagen.

For å få noe ut av dagen hadde vi på vekkerklokken til rundt ni i dag tidlig. Men av en eller annen grunn våknet jeg i syv-tiden. Klarte heldigvis å få i meg litt mer søvn, men så var det plutselig morgen rett før halv ni. Så med litt sløving i sengen en liten stund, var det å komme seg opp for å få litt frokost. Og maten på hotell Havanna var det masse å velge imellom.
 


 


 

Stilen på hotellet var sånn som du ser på dette bildet. Her er korridorgangen i etasjen hotellrommet var.
 


 

I elleve-tiden pakket vi med sakene og takket for oss, for nå skulle reisen frakte oss videre. Det ble bare en natt på Havanna i Varberg, og en biltur skulle frakte oss til neste stoppested. Vi skulle litt lenger nordover, til et sted som heter Borås her i Sverige. Her booket vi oss inn på et nytt hotell, Sköna netter. Vi ble ikke akkurat imponert over hotellet på innsiden, etter det hotellet kaller seg. I gangene var det en ekkel lukt, og rommet vil jeg ikke gi tre stjerner en gang. Men vi skal jo bare sove her en natt, så jeg skal nok overleve.


 

En liten mørk sjokolade på sengen skal de ha…
 

Etter å ha satt fra oss tingene og landet litt på hotellrommet, bar det igjen ut på farten. Vi måtte se hva Borås hadde å by på. Hva slags kjøpesenter hadde dem. Plassen vi dro til het Knalleland. Ja, litt av et navn tenker du.. Det gjør jeg også. Men her var det et ganske stort området med masse små sentere og butikker. 


 


 

Da vi hadde fått parkert hadde det gått noen timer siden vi spiste frokost. Så magene begynte å bli litt sultne. Noen spisesteder var det å se, men det som fristet mest var en tur innom McDonalds. Her ble det en bicmacburger med chips. Heller ikke her var det noe å skryte av. Alle bordene som var ledige inne var grisemøkkete. Det var rett og slett ekkelt. Dermed satte vi oss ut, selv om det ikke var så veldig mye bedre der.


 

Men her var det ikke bare magene våres som var sultne. Fuglene kom ut når maten ble åpnet. For ikke å snakke om vepsen. Den svirret rundt maten, så her var det å passe på hver eneste bit en tok. Med litt mat i magen og gode og mette var vi klar for å se hvilke butikker som Knalleland hadde å by på. Noe storshopping ble det ikke, og selv fant jeg ikke noe.
 


 


 


 


 

Du vet ferien nærmer seg slutt når du startet siste ferieuken med å stå tidlig opp..

Den såkalte kjente og kjære (les: vekkerklokken) som pleier å være stilt inn til å vekke meg om morningen når jeg skal på jobb, var i dag stilt inn sånn at dagen kunne starte tidlig. Jeg er inne i min siste ferieuke, og likevel velger jeg å stå så tidlig opp. Og dagen startet enda tidligere når kroppen bestemte seg for å stå opp klokken 06:00 – en time før jeg egentlig hadde planlagt å stå opp.

Men dagen var kommet. Tiden for endelig å komme seg på en tur og koble helt av. Nyte siste ferieuken helt ut, og virkelig lade opp til hverdagen som plutselig er her igjen. For det er bare snakk om en liten ferieuke nå, så tilkaller jobben meg.


 


 


 

Jeg har forflyttet meg over grensen. Bosatt meg i nabolandet og over svenskegrensa. Kjørt i flere timer og opplevd noen grisekjøringer på veien nedover. Men helskinnet kom jeg frem, og ble booket inn på et hotell før det var ut for å cruise litt rundt for å oppleve litt av byen. Byen jeg er i ligger en del sørover her i lande, og i Varberg er det fint. I hvert fall det jeg har sett i dag.
 

Veldig god sen lunsj/middag. Gode poteter med smakfull saus, salat og en himmelsk smørstekt makrell ♥
 

Den sene ettermiddagen og tidlig kvelden ble avsluttet på en plass som heter Goda Hopp. En lang strandplass hvor menneskene badet og koste seg. Ja, det var til og med to brygger for nakenbadere der – en for menn og en for kvinner. Og der satt jeg på det lille fjellet. Så utover havet på alle båtene som var ute og koste seg på sjøen. Et lite utested av noen små barer og en koselig uteplass ble besøkt på vei hjemover med et isstopp. Deretter blir resten av dagen i kveld brukt til å bare slappe av og kose seg.

Godahopp


 


 


 


 


 


 

I alle årene som jeg har bodd på dette rommet, har det egentlig vært lite store forandringer. Jeg pleide ofte å ommøblere på både sengen, litt på tv-bordet og skrivebordet som jeg en gang hadde. Men utenom det skjedde det ikke mye. 

I våres tok jeg det første ordentlig taket med malekosten. Plutselig ble jeg ganske lei grønne vegger, og gikk over til en lys beige/sandfarge som heter utmark. Etter at fargen ble byttet har jeg vært storfornøyd, og trives fortsatt veldig godt på rommet mitt. Kanskje litt for godt noen ganger også.

Og igjen har jeg “pusset” litt opp her i helgen. Og nå er jeg endelig helt ferdig. Siste detaljer kom nettopp på plass, så nå kan jeg stryke over dette arbeidet som ble så spontan som det kunne blitt etter å ha kommet over et innlegg på nettet.
 


 


 


 

Dere fikk innblikk her om dagen at jeg jobbet med skapene mine. Flatene ble finpusset og vasket, og kontaktplasten ble pirket på plass. Hele kvelden gikk til dette arbeidet, og jeg angrer ikke for å si det sånn etter alle de timene jeg holdt på. Moro var det også. Og ikke minst å se forandringen og inntrykket den ga i rommet.

Men det var ikke bare dørene som fikk en forandring. De da sølvhåndtakene til dørene og skuffene har ikke samme farge. Det hadde helt sikkert passet med sølvhåndtak til skapet, men jeg ville gjøre noe med dem også. Så i går ble endelig de siste detaljene ferdig, og nå er alt skrudd på igjen. Håndtakene er nå på plass. Ikke lenge i fargen sølv, men i hvit. Og jeg, jeg er storfornøyd med skapets utseende!