PERNILLE, DU MÅ KOMME

Categories Hverdag

Om knapp en liten uke så er de første ukene av året, som er kjent for å være januar, over for denne gang. La oss komme med et lite sukk, et lett blikk i den løse luften og la oss bare tenke over på de gode dagene vi allerede har hatt.

Er det noen av årets dager som allerede har satt spor hos deg? Øyeblikk eller stunder som har satt sine spor og blitt gode minner å se tilbake på? Her har vm i håndball rullet og gått hele denne måneden, og jeg kjenner at det har vært godt å ha gleden av å se på det igjen, ettersom interessen ikke var helt til stede under sist mesterskap.

Både kvinnene før jul, og herrene nå har mestret mye, men også kommet langt. I morgen venter dagen for finalene, og det blir spennende å se hvem som havner i dem, og hvem som får bære stoltheten høyest til slutt.

Men det er ikke bare herrene med mesterskapsballen i hendene som kan kjenne på stoltheten eller gleden. Skal jeg dele noen ord så kjenner faktisk jeg også på gleden av gledene jeg får lov til å være med på, men også å dele.

Nå er det to måneder siden jeg måtte gi slipp på den beste jobben, hvor jeg tenker på både små og store hver eneste dag. Men jeg har vært nødt til å finne i meg at jeg nå bare har en jobb. Og for å få best mulig ut av den jobben så leter jeg etter alle små og større gleder jeg kan få ved den.

Å jobbe med barn står meg fortsatt like nært, og jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gått for om jeg måtte gå en annen vei. Jeg er glad for at interessene mine ligger der dem er, og jeg får så mye ut av det å jobbe med, men også sammen med barn.

Det skal sies at jeg også blir veldig godt likt av barna på den plassen jeg er nå, akkurat sånn som jeg ble med alle de andre på den første barnehagejobben min. Og ingenting er bedre enn det å ha den plassen på et sted hvor man står der man står – med et smil om munnen.

Jeg er veldig fornøyd med barnegruppen jeg får lov å jobbe med også. Tror nesten jeg ikke kunne vært mer heldig der, selv om jeg savner de andre gruppene mine veldig mye.

God kjemi med veldig mange har jeg klart å binde, og noen litt mer enn andre. Men sånn er det, og sånn vil det alltid være. Noen barn utpeker seg litt ekstra, men her er det også viktig at man i bakhodet har åpne armer for alle.

Men, når man blir så godt likt som man gjør så er ikke verden stille. Mange ganger i uken kan jeg høre navnet mitt. Det kan være at barn søker hjelp hos meg. Barn som vil leke. Eller det kan være at dem rett og slett bare vil ha litt oppmerksomhet.

Og det skal dem få så godt det lar seg gjøre. Vi kan jo ta for oss en liten situasjon som oppsto i løpet av dagen i dag. Vi hadde fått på oss både dresser, luer, votter og sko, og ute ble det mye fin lek. For ikke å snakke om aking. For det kan man jo ikke gå glipp av når snøen er her og det er mulighet for å skli litt.

I det ene øyeblikket står jeg og passer på ute. Nyter synet av all gleden som uttrykkes gjennom barnas lekeaktiviteter – om det så skulle være aking, klatring, rollelek eller smilene som barna gir bare det å kunne huske.

Litt i min egen verden, blant alle lydene og snøfnuggene som faller, så hører jeg en stemme. En stemme som roper. Et barn som gir uttrykk for at “Pernille, du må komme!”. Blikket blir vendt opp for å søke hvor han er, og i retningen nærmer jeg meg barnet.

Det viste seg at barnet ville ha med meg på leken sin. Aktiviteten som var å sitte på husken med fart. Men det var noe som manglet. Farten var ikke der da jeg kom til barnet. Og det var kanskje ikke lett å lage farten selv. Så, for å få litt kvalitetstid lot jeg meg vingle husken frem og tilbake, og det ble også vekslet noen smil og flere gode ord om at dette var stas.

Vi trenger ikke alltid å tenke så veldig stort bestandig. Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede hverdagen til et barn. Og det er så flott å se. Fint å se for både liten og stor at man kan skape glede sammen, som igjen kanskje kan bli et av minnene deres.

Alt i alt har det vært en fin fredag, med mye godt å ta innover seg. Men akkurat denne biten av dagen var noe som utpekte seg litt mer enn alt det andre som har skjedd i dag. Og med det kan man takke for en fin hverdag og ønske helgen velkommen!

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *