De siste par dagene når kvelden har kommet og det har vært tiden for å trekke dynen godt over seg, plante hodet ordentlig tilrette på puten for så å sveve seg inn i drømmene – det er da det har vært vanskelig.
Veldig ofte er det på det mest dårligste tidspunktet på døgnet at alle tankene samler seg. Ikke bare to, tre og fire av mine tanker – men alle! Og alt skal på en måte skje når kroppen er sliten og har mest lyst til å sove.
Hvorfor må alt jeg tenker på skyte seg ut som en hard kule fra kanonen, og det på kun ett skudd? Det skal sies at jeg går rundt og tenker smått gjennom hele dagen, men det er langt ifra så ille som når mørket har blitt helt svart og klokken er blitt mange.
Og det er ikke alt en gang. For vet du hva? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er helt alene om dette, og at jeg i det minste har noen på samme lag om å være enig det jeg nå prøver og dele. Men har du hørt om tid?
Jeg trodde jeg visste hva tid var. Hva det inneholdt, men også hvordan det ble brukt. Der tok jeg visst feil. Noe jeg har hatt i en del år, men som nå virkelig har kommet til meg og latt meg tenke både over og rundt temaet tid.
For hva består egentlig tiden min av? Og hvordan er den lagt opp? For meg som egentlig ikke gjør stort annet enn jobb og trening, så har jeg egentlig en del tid til over. Tid som jeg kan bruke til akkurat det jeg har lyst til, men også det jeg ønsker.
Eller kan jeg det? Jeg har mulighet til ganske mye. Jeg kan utforske hva verden har å by på, både av det lille men også det som er litt større. Jeg kan reise avgårde til utlandet og bli borte i lengre perioder, et såkalt friår som flere unge griper tak i. Men jeg gjør det ikke fordi jeg ikke tør.
Jeg blir heller hjemme her i Norge, i samme byen for å jobbe. Gjøre et godt stykke arbeid for de rundt meg. Men det jeg skulle ønske, det var å kunne ha større mulighet til å dele opp hverdagen mer. Ikke spør meg om hvordan, men en eller annen løsning skulle det ha vært, slik at man for eksempel også fikk oppleve fritid i arbeidstiden.
Ikke spør meg hvordan jeg tenker, for merker at det er litt vanskelig å forklare. Nå har ikke jeg akkurat, misforstå meg ikke, den beste jobben til å kunne dele det opp litt annerledes. Men uansett det jeg vil frem til er at jeg så sårt hadde hatt et ønske om at det hadde vært mulighet for mer tid. Sånn tid til å smøre inn ønsker og behov som man kanskje hadde trengt i en ellers hektisk hverdag. Et ekstra pusterom for å yte bedre i lang, lang tid, så lenge man fikk gjort noe helt annet.
Alt kjennes ut som bare rot. Det er så mye du har lyst til å gjøre. Men når skal man få det til? Det er snakk om tid. Tid som jeg ikke har nok av. Tid som jeg så inderlig skulle hatt mye mer av! Mer tid til å ha ork og energi til å gjøre noe mer. Mulighet for rom til å handle bedre - og ikke minst mer! Har du hørt om tid? (22. januar 2019, sitat fra Pernille Levorsen Christensen)
