JEG MÅTTE GÅ TIL ANGREP

Categories Hverdag

Etter en alt for lang dag i går, med både jobb og familiebursdag, var det godt å kunne ta seg fri og starte ferien i dag. Det var som å stupe i et hav full av soveputer da jeg takket for meg og la meg for å sove i går kveld. Og når du da hadde våknet så tidlig som halv seks de to første dagene av denne uken, så sier det seg selv at man blir sliten.

Men nå er det langfri, og påsken skal brukes til å slappe av gjøre akkurat det man vil. Nesten i hvert fall. For jeg måtte gå til angrep! Heldigvis ikke noen farlige og store dyr ute i naturens landskaper som jeg møtte på, eller noen som ville komme og ta meg. Det var jeg som måtte ta fatt og virkelig sette giret på fullt.

Alt dette måtte gås igjennom.
 

Du ser kanskje hva som ligger her? En stor og fargerik haug av alle mine permer med viktige papirer, samt annet rusk. Når arkivet roper er det viktig å ta fatt på problemene. Og siden jeg hadde et ørlite problem av noe viktig som jeg ikke fant, og som jeg har lett etter i flere uker, så måtte alt rives ut.

Jeg kunne ikke fatte og begripe hvor jeg hadde gjort av et av de viktigste papirene jeg hadde. Jeg visste at jeg ikke hadde kastet det, fordi det var så viktig. Og sist jeg hadde fingrene mine i det var for snart et år siden. Så da måtte det jo ligge på samme plass. Men i hvilken arkivperm eller mappe befant det seg i?

Desperat etter leting fikk jeg også gjort en stor jobb i samme slengen. Noe som jeg skulle gjort for lenge siden var å gå skikkelig til verks i både de røde, grønne, svarte og blå permene. Så når alt var kastet ut på gulvet kunne jeg endelig sette i gang.

Det gjelder å ikke gi seg! Jeg bladde i omtrent hvert eneste ark og papir i alt det jeg eide og hadde. Når man først setter seg ned med et så stort arbeid, det er da man virkelig finner ut av hvor mye man egentlig har gjemt bort. En del av det er selvfølgelig viktig, men det var også gamle saker jeg fikk slengt ut sånn at søppelbilen kan ta med seg dette videre.

Alt i alt fant jeg det jeg trengte, og som jeg så etter. Jeg har nesten vært litt sint på meg selv fordi jeg hadde klart å rote det vekk – uansett hvor godt jeg visste at jeg hadde lagt det på et godt oppbevaringssted. Heldigvis endte det godt, sånn at jeg slapp unna å sette inn ekstra ressurser av mannfolk til å hjelpe meg. Nå er alt på plass igjen.
 

Heller system i rotet enn rot i systemet.

3 kommentarer

3 thoughts on “JEG MÅTTE GÅ TIL ANGREP

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *