hits

Pernille

OG VENTER P DEG

  • Publisert: 09.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Hadde det vrt en mulighet s hadde jeg benyttet meg av det for lengst. Skulle gjerne ha funnet opp en liten boks eller en liten kontroll som man kunne ha med seg over alt, av en snn type som kunne satt tiden litt p pause. Kunne stoppet opp et lite sekund eller mer bare for nyte det du hadde foran deg akkurat der du var n.

    Uheldigvis er nok det helt umulig - med mindre det dukker opp en skikkelig gluping i fremtiden som finner ut av det. Enn s lenge fr man bare ta det til seg det man eier og har, og ikke minst det man fr oppleve. 

    Midtveis av uken begynner n renne ut, etter en litt tung og gr dag hvor jeg gjerne skulle hatt en opplsbar sol med varme over meg. Regnet har latt seg renne en del i dag, og n i kveld er ingen unntak. Regnet pnet seg plutselig s smtt etter de f dryppene som kom, og det var nok en gang p tide med litt uvr. For det er jo s lenge siden sist.

    Jeg sitter for meg selv n i kveld. Nyter stillheten rundt meg, og skulle vel egentlig ha jobbet. Men akkurat i dag er ikke motivasjonen der, selv om jeg har kommet ganske s langt og nrmer meg snart et ml p oppgavene. Kanskje i morgen. Kanskje jeg fr plottet inn noen ord som kan bygges videre p det jeg allerede har. Bare ikke n.

    Stille var det i hvert fall, og jeg satt bare i mine egne tanker mens jeg s vidt glimtet bort p et program som jeg s smtt fulgte med p. Vurderte egentlig ikke komme med noen ord her i dag, men fant fort ut at det er ikke meg. dele ord med dere her inne p bloggen er ikke noe jeg er pliktet til gjre hver eneste dag. Men jeg fler p en mte et tomrom om jeg ikke fr skrevet noe, s da fyller jeg det ut med lage et innlegg.

    Men tilbake til de stille tankene som surret rundt. Regnet begynte dryppe, og der jeg sitter i det stille kan jeg hre noen rare lyder som jeg ikke helt finner ut av hva er. Du vet nr du fr snne lyder som du bare hrer i hodet? Det var akkurat snn jeg hadde det. Jeg hrte sm murringer i det fjerne inni meg, men etter hvert gikk det plutselig opp for meg at det ikke var meg det var noe galt med.

    N kunne jeg hre det tydeligere. Det kom nrmere, men var likevel langt unna. Det var lette, men tunge, tordenskrall, men ikke nrme nok til se lynet. Men n som jeg er hjemme fra jobb, s passer det ypperlig med uvr. S jeg sitter vel egentlig bare her og venter p deg!
     

    Venter p et knsj og et krsj, og en haug av gnister.

  • Publisert: 09.08.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar