JEG BLE IKKE PRIORITERT

Livet består av jobb. En stor jobb som inneholder mange andre mindre jobber for å utfylle det hele. Ja, for livet er ikke skapt som en dans på roser, lang ifra. Og det er ikke meningen at det skal heller, for det er med motstand og hindringer vi kommer frem- og oppover. Har du egentlig tenkt på det?

I midten av april tenkte jeg at jeg skulle være litt smart. Ha en liten fordel for en gang skyld. Her var det ikke snakk om latskap, og fingrene gikk som trommestikkere over bokstavene som jeg hadde foran meg. Jeg hadde nettopp tatt tak i nakkeskinnet, hvor jeg på selveste påskeaften sendte avgårde et av de viktigste papirene jeg kanskje noen gang har gitt fra meg.

Jeg satt veldig lenge med de papirene gjemt godt under en tung stein. Jeg var litt for redd for å sende dem fra meg, selv om jeg visste at det var veldig viktig at jeg gjorde det. Men det som da ventet foran meg, det var noen lange uker med venting. Og med litt nerver ute av kontroll jobbet jeg til tider så blodet sprutet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde et veldig høyt ønske de siste månedene jeg gjorde jobben min i arbeidet mitt. Jeg leitet og så etter grunnmuren som jeg studerte ekstra nøye hver eneste dag, og i hodet surret det hundrevis av tanker som jeg kunne plukke opp mens jeg ventet på fagprøven. Noen ganger følte jeg at både hodet og kroppen jobbet ekstra mye til tider, og “energien” som jeg gjemte under stresset kom vel egentlig aldri til syne.

Med en lang periode med av og på med mye ekstra jobbing, kan du vel si at jeg ble litt skuffet da det bare var et par uker igjen til sommerferie. Flere barn begynte sakte men sikkert å gå ut i tidlig ferie, og planen jeg nå hadde skrevet opp og ned i mente kunne ikke akkurat være sånn likevel. 

Ordene ble flere og sidene vokste, og du kan si jeg begynte å bli ganske så lei. Jeg måtte se meg tapt, og jeg ble ikke prioritert til å ta den store prøven før jeg kunne kose meg med ferie. Jeg gikk derfor ut i ferie med en liten klump i magen om når det da skulle skje, men klarte likevel å slappe av når jeg var borte fra jobb så lenge.

I sommer har jeg derfor kjent på den tanken om at jeg faktisk kunne vært ferdig med hele sulamitten. Før ferien kunne jeg endelig hatt en ferdig utdannelse, og en tittel over papirene. Men jeg er ikke så skuffet for det. Jeg vet at jeg ble helt sikkert prioritert uansett, og snart kan jeg kalle meg en fagarbeider – for vi satser på at alt går som det skal.

Det at jeg sitter her nå med en dato i hendene gjør det til at jeg må starte på nytt. I min plan har jeg dandert ordene etter barnegruppen jeg hadde, og ettersom jeg har fått nye barn å bli glad i, så må det noen endringer til. Heldigvis trenger jeg ikke å snu om på hele oppgaven, men likevel er det nå mer jobb som må gjøres. 

I og med at jeg nå har startet med denne nye og fantastiske gruppen, gjør det til at jeg føler jeg har kommet meg ganske godt inn på barna. I hvert fall de jeg har kommet meg inn på av dem jeg har møtt. Mange kjenner jeg ekstra godt fra før, fordi jeg har vært så heldig å jobbe med dem tidligere. Men så er det å sette seg inn i deres behov og hverdag som de har nå, og det er ikke bestandig så lett. Men det skal gå bra!

Så nå er i hvert fall helgen planlagt. Jeg har i det minste en plan, og det er et stort ønske om at skal bli helt ferdig med to av planene, sånn at jeg har kun en ting å se på fremover på. For når det virkelig gjelder, da er det veldig deilig å ha fokus på bare den ene.