HAN MÅTTE DOKUMENTERES

Du var stor, men ikke den største. Jeg var større enn deg, men ble mest fascinert over ditt mønster og hvordan du egentlig så ut da du virket større enn som så da jeg festet mitt blikk helt opp til deg. Du var ikke den lille usle krabaten som bare forsvant i mellom fingrene om jeg hadde tatt tak i deg.

Jeg var på vei inn på et rom her i huset da jeg plutselig oppdaget deg i lyset som traff igjennom vinduskarmen. Du hadde allerede stått på og jobbet mye med ditt lille rede, og det var derfor du hadde valgt å bruke din tid der i kveldslyset, helt i midten av spindelvevet.

Det er ikke bare øgler og kaniner som er interessante. Småkryp generelt virker veldig spennende, spesielt når man kan ta bilder av dem og man får noen blinkskudd som man selv blir fornøyd med. Derfor klarte jeg ikke å unngå og ta skrittene helt innpå da jeg møtte denne krabaten. Han måtte dokumenteres!

Og det er heller ingen hemmelighet om at jeg føler meg litt som en edderkopp. Eller i verste fall skulle jeg ønske jeg var en noen ganger. Skulle hatt litt flere armer tilgjengelig når det står på som verst, og et par ekstra bein som kunne avlaste meg litt for å nå ut til alle som trenger meg. Men det får bare være en drøm, og jeg får gjøre så godt jeg kan med det settet jeg har vært så heldig å få.

Men det hadde vært litt kjekt å få være en edderkopp. Om ikke hele tiden, så i det minste noen ganger. Kunne krype og komme til over alt. Slenge ut en arm eller to for å kaste seg videre fra den ene enden til den andre. Mange er også redde for disse krypene, men jeg ville nok ikke vært en skremmer.