Det verste med denne vinteren er denne snøen. Så vanskelig det kan være å komme seg frem, for de som sitter bak rattet. Men også for andre. Det fikk jeg kjenne på i går da det var så vidt jeg kom meg opp en liten slakk bakke. Jeg var på vei til å få panikk – men med tunga rett i munnen og en kropp som var helt anspent så kom jeg meg opp til slutt.
I går kveld satt jeg og håpet og krysset alt jeg hadde for at veiforholdene skulle bli mye tryggere. I dag skulle jeg nemlig ut å kjøre, og det var et stykke også. En tur til en annen by sto på planen, men kjøreforholdene var ikke helt som jeg ønsket. Det gikk saktere på kjøretøyene, og en del kø ble det i en viss lengde. Men trygt frem kom vi.
Mens jeg satt der i bilen i Larvik så jeg rundt meg på naturen som var der. Det var fint. Egentlig vakkert. Det lille av snø som var kommet ekstra i løpet av natten gjorde noe med stemningen, og det gjør alt det hvite generelt. Det er bare det at jeg ikke liker den sånn ellers. Slappsete i kjøresporene var det også, og alt var bare gris.
Hjemover satt jeg med litt mer senket skuldre, selv om grepet var ganske hardt. Og for å si det sånn så hadde jeg klart meg fint uten alle de problemene som finnes med vinteren. Og det er ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg enormt til våren springer ut og sommeren kommer for å stråle!
fint bilde:)
livetmitt93: Tusen takk 🙂
helt enig. et helsikke å kjøre på, men veldig pent å se på<3