DETTE SKJEDDE FOR EN UKE TILBAKE

Gleden er så stor for at det så smått begynner å bli enda varmere ute. Og når kjeledressen endelig kom hjem fra jobben denne uken, og kunne pakkes bort for denne vintersesongen, da er det et godt tegn på at vi nå er inne i noe vi kan se frem til. 

Men det er ikke bare det at vi nå kan pakke bort vinterutstyret som viser at vi går mot en lang og fin tid. For vet du hva? Dette skjedde for en uke tilbake. Ganske så tidlig i denne måneden, i overgangen mars og april da snøen var omtrent borte, det var da jeg gikk inn for årets startskudd. Jeg gjør det hvert år, og fra da og gjennom hele sommeren får jeg alltid fangst.

For vet dere hva som skjedde nøyaktig 11. april i år? Det var ikke det at jeg hadde jeg lot tankene gruble litt, for det gjør jeg en gang i blant. Og idéer skrives ned, bare fordi jeg elsker å skrive. Det skal sies at jeg også delte ord denne dagen, men ikke de ordene jeg fikk oppleve denne onsdagen da jeg kom hjem fra jobb.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men det skjedde – det store som skjer, og som jeg gleder meg like mye til hver eneste gang. Det er ingen hemmelighet om at jeg er glad i dyr og småkryp, i tillegg til at jeg elsker barn. Så, denne dagen ble det fangst i den ene fellen, og der lå den aller første ormen – eller øglen uten bein. Så med andre ord, nå er stålormsesongen i gang, og dette har jeg holdt med på siden jeg gikk siste året i barnehagen.
 

Det er utrolig hvor fascinerende jeg syns disse krypene er, og det er like spennende hver gang det dukker opp en ny i det lune gresset som befinner seg under både plankene og steinene som jeg har lagt ut. 

Husker spesielt i fjor. Jeg jobbet med de eldste barna. Av ren nysgjerrighet fikk jeg en forespørsel av småbarn om jeg hadde muligheter til å ta med noen av ormene på jobb. Så klart kunne jeg det, og jeg husker det som en veldig spennende samling, og ikke minst utrolig tøffe barn som lot seg både klappe og holde dem. 

Men jeg gir meg ikke med det første. Jeg har holdt på med dette nesten hele mitt liv. Nysgjerrigheten ligger der selv om kanskje gleden ikke er like fullt til stedet som den var da jeg var yngre. Men det er fortsatt like morsomt å fange dem gjennom disse sesongene, for så å slippe dem ut igjen.