Å VÆRE NY


 

På vei med mange års erfaring, men likevel hvor man ikke kan bli utlært, så er det alltid spennende med noe nytt. Det skal da sies at jeg er helt fersk, akkurat klekket på et nytt sted. 

Men hvordan er det egentlig å være ny? Jeg har jo nå fem lange år med erfaring og rutiner på det som skjer innenfor barnehagens vegger. Jeg vet godt hvordan dagene er lagt opp, hva de ulike barna både liker og deres behov er. Og hvordan man jobber og tar tak på de ulike områdene har jeg blitt veldig godt kjent med.

Nå har jeg hatt tre arbeidsdager i løpet av den tiden jeg startet i den nye jobben. Det er to uker siden jeg tråkket mine føtter for den første og ordentlig arbeidsdagen i et bygg som var helt nytt for meg. Det positive med det hele var at jeg følte meg så velkommen at jeg faktisk trivdes med en gang, allerede første dagen.

Men, selv om jeg har vært igjennom mye av det før på de tidligere arbeidsårene mine, så blir det på en måte å starte på scratch igjen hvor man må bli kjent med både barna, kollegene, rommene, uteområdet og alt det som barnehagens området er fylt med. Selv om det meste er kjent om hvordan en barnehage jobber, så blir det likevel helt nytt da ikke alle jobber helt likt og på samme måte.

Til nå, etter snart tjuefire leveår på denne bakken og fem år i praksis, så må jeg likevel begynne og tenke litt annerledes enn det jeg er vandt til. Det skal sies at den korte oppstarten i ny barnehage har gått overraskende bra, og ikke minst trives jeg. Men jeg kjenner godt at jeg gleder meg når ting går litt automatisk på skinner. I den nye jobben føler jeg meg fortsatt litt usikker, selv om jeg kanskje ikke burde være det. Men når jeg tar tiden til hjelp er jeg sikker på at det går som smør i flesk – det renner rett av. Og i mitt tilfellet kommer alt til å gå som toget på skinnen.

Selv om barnenavnene sammen med deres personlighet og dem de er, så er alt nytt der også. Det tar tid å sette seg inn i hvert enkelt barn, hvilke metoder man kommuniserer og samarbeider sammen med hver og en av dem. Jeg kan innrømme med å si at jeg er litt usikker på den biten, og forsåvidt store deler av hverdagen på den nye jobben. Men jeg vet at alt kommer til å løse seg, bare jeg kommer inn i sirklene.

Innenfor deres hverdagsområdet hvor de leker og lærer masse, så er også jeg helt ny for dem. Jeg er sikker på at dem vil teste ut mine grenser, og de kommer kanskje til å bli litt nysgjerrig på meg og knytte sine bånd etter behovene. Også dette kommer til å skje når vi etter hvert blir bedre kjent.

Nå som jeg sitter her og prøver å formulere mine ord, så er det en ting jeg ikke klarer å holde meg unna. Jeg har også i dag fått enda flere inntrykk på startfasen, selv om det ligger en liten usikkerhet gjemt opp i alt.

Vi var kommet så langt på formiddagen at det var på tide med lunsj. På et rundt bord satt jeg sammen med en liten barnegruppe på fire eller fem barn. Riktig nok med ulike personligheter på dem alle, men vi fikk i det minste et koselig måltid. Gjennom litt prat og mine observasjoner så spretter det noen ord ut av en eldre barnehagejente – “Jeg skulle ønske du var her hver dag!”. 

Stemmetonen hun brukte fikk meg til å skjønne at hun virkelig mente det. I hvert fall der og da. Det hele startet vel med at hun var nysgjerrig på hvilke andre steder jeg jobbet, for hun hadde trolig registrert at jeg ikke var der alle dagene. Da jeg hørte de ordene ble jeg litt paff. Visste ikke helt hva jeg skulle si, eller gjøre. Det handler om å bli sett.

Selv om det er litt skummelt for meg på et helt nytt arbeidssted, så er det godt å få bekreftet fra de små kroppene som har hele livet foran seg at de setter pris på meg, selv om jeg bare har vært sammen med dem tre dager. I morgen blir det dem fjerde arbeidsdagen der, og jeg gleder meg til å få være sammen med den herlige gjengen med mange smil om munnen.

1 kommentar

Siste innlegg