FØLER JEG BLIR GLAD AV DET


 

Morgningen starter like tidlig hver eneste dag. Alle utenom to, og da snakker vi om den såkalte hverdagen. Hverdagen som for meg inneholder fem lange dager, men som også er fylt med et levende innhold fra start til slutt. I hver fall når jeg befinner meg på jobb. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen – livet med barn rundt seg er helt fantastisk!

Tenk å bruke så mange timer hver dag med sprudlende barn som gir deg et smil om munnen hver gang du ser dem, og som virkelig lyser deg opp. For er det noe som er sikkert, så er det at det finnes så uendelig mange barn med en stor glede og med et stort talent. Bare det å få være barn er et lys i livet.

Du opplever som sagt mye glede med øyeblikkene du får med de små. Men så møter du også utfordringer, mestringer og alt som følger med når du har to bein, to armer, kroppen som binder delene sammen og et hode som tar til seg noe nytt hele tiden. Jeg kunne sikker fundert og tenkt små tanker som til slutt ble større rundt dette, men nå var det ikke akkurat det jeg ville skrible om i kveld.

Det jeg vil frem til er at selv om du får både små og store bolker av selve livet, så er det også viktig å kunne senke skuldrene og benytte seg litt egentid. Egentid, det er viktig det. De siste årene har jeg hatt egentid, hvor jeg har vært mye alene med mine tanker og så og si stengt meg inne på det samme rommet.

Men nå føler jeg at jeg har funnet noe jeg kan trives med. Noe som jeg kan putte inn under egentid som virkelig er verdt å bruke. Jeg snakker selvsagt om trening, og jeg kjenner på både kropp og hodet at det er godt for meg. Føler at det var godt å finne noe som jeg kunne slappe av med når jeg nå har hatt det samme mønsteret i fem år etter at jeg lukket dørene og la fra meg håndballen.

Jeg har aldri hatt noen ekstra kilo eller vært lat. Men jeg merker nå at jeg virkelig setter pris på de treningsøktene jeg nå har på senteret. Det å være i bevegelse på denne måten gir hverdagen min litt mer liv. Og jeg føler jeg blir glad av det, selv om jeg må ut på et sted hvor det er flere mennesker som gjør akkurat det samme.

Uten at jeg skal prøve og sette ord på hvordan jeg tenker rundt et sånt sted med flere mennesker, siden jeg føler det blir vanskelig, så gir det meg en mye mer trygghet når jeg får gjøre det sammen med noen. Med et kjent fjes. 

Derfor føler jeg at jeg i dag har tråkket litt over en stokk som var noen centimeter for høy. For i dag tråkket jeg bortover til trening, alene. Kroppen min orket egentlig ikke. Eller det var tankene som ikke hadde energi til det fordi kroppen min har vondt. Men av det jeg har fått erfaring av etter at jeg begynte å trene for et par uker siden, er at de plagene jeg har ikke er til å legge merke til når jeg er i aktivitet.

Det skal også sies at det kanskje ble litt for harde økter i starten, ettersom kroppen ikke har vært vandt med det på lenge. Men når jeg gjør noe som jeg liker, hvor jeg ikke har fokus på plagene, da merker jeg dem ikke. Så i kveld lot jeg meg ta en rolig økt, hvor jeg kun var ute på lang gåtur, med en litt høyere hastighet på mølla. Så nå føler jeg at jeg kan ta kvelden med god samvittighet.

4 kommentarer

Siste innlegg