HERR PLANTE

Det er som tankene bare forsvinner om dagen. Som om det virkende systemet av ordspill og leken tekst bare blir borte. Helt borte. Noen ganger kan jeg lure på hvor dem blir av, de jeg ikke får skrevet ned. Og andre ganger lurer jeg på hvor dem gjemmer seg før dem ramler ned i den såkalte hjernen hvor det befinner seg alt mulig rart.
 


 

Men nå, mens jeg er midt opp i dagens episoder av serier jeg skal igjennom før kvelden, så tenkte jeg – hvorfor ikke presentere herr plante. Jeg som har så grønne fingre. Det sistnevnte er jeg ikke helt sikker på, for hvordan går det egentlig med denne plantet som er avbildet over her?

Jo, for det har seg sånn at jeg syns planter og blomster er fine. Det er noe spesielt ved dem hvor de får omgivelsene til å lukte, samt å gi rommet mer liv. De er litt som levende mennesker, bare dem er planter og kan ikke forflytte seg eller gjøre noen ting. De kan bare stå der og blomstre og gjøre det de er best til – å se fine ut.
 


 

Det skal sies at jeg ikke har vært så spesielt opptatt av det mest viktigste stellet av grønne planter de siste årene. Jeg tar til meg en plante eller to, setter dem i potter og lar dem blomstre mens de får litt vann. Eller for mye vann. Og det er nok der kjernen ligger i at alle planter jeg har hatt tidligere har måtte sette kroken på døra, eller potten for den saks skyld.

En mellomting har jeg sjelden klart å få til helt. Men likevel har jeg anskaffet meg ny plante for å prøve igjen. Og enda en gang til. Jeg gir meg ikke med det første, og bare det å ha “liv” i rommet gjør det kanskje litt koseligere. 
 


 

Siden jeg visste hvordan jeg var til levende grønt i mitt eget hjem, hvor det var jeg som sto for ansvar for mine egne planter, så fant jeg fort ut at jeg måtte gå til innkjøp av pynteplanter som ikke trengte noe stell. Så nå har jeg seks plastikplanter som verken trenger pleie eller stell. Kanskje kun litt støvtørking en sjelden gang. 

Men så skal det sies at jeg liker en spesiell plante. En liten plante som i grunn trenger minimalt med stell. Den kan bare stå der uten at du omtrent trenger å tenke på den. Litt tørstedrikke en sjelden gang, og så står den der og ser pen ut ellers. Orkidé.

Akkurat nå for tiden vil jeg ikke si at den er på sitt fineste. Ja, den er jo fin, men den blomstrer ikke. De to grenene som den har hatt, og som den forsovet har enda, så er de på vei til å ta kvelden. Får vel kanskje klippe dem bort sånn om ikke så lenge, men da vil den jo se enda tristere ut. Bort må dem, men se hva som har dukket opp.
 


 


 

I helgen oppdaget jeg plutselig hva som var på vei opp fra den halvtriste planten min som ikke eier en eneste frisk blomst, og som også har disse døde grenene. Planten har så og si stått kun en vei, men da jeg vendte den om oppdaget jeg en ny spire. Et nytt og levende blomstervesen er på vei på herr plante, og nå er det bare å glede seg til den blomstrer igjen. Forrige blomster var hvite. Vil dem være i samme farge når de nå spirer på nytt? Eller vil dem få en ny farge? Spennende er det i hvert fall.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg