Måned: mars 2017

I slutten av februar kunne jeg endelig juble. Kjenne en glede av og endelig eie en helt egen sykkel igjen. For det var faktisk sånn at jeg ikke kunne kalle en sykkel for bare min etter at sykkelen jeg fikk til min konfirmasjon måtte gå sammen med containeravfall i sommer. 

I flere måneder cruiset jeg veiene på en litt for stor sykkel, men som jeg likte veldig godt å ferdes på. Riktig nok ikke min egen, men det gikk. Våren var så smått på vei, rett rundt hjørnet hvis det var et håp, og jeg gikk på leit etter et nytt kjøretøy som kunne frakte meg rundt til korte steder. 

Med litt grunnleggende søk på nettet kom jeg over en som jeg syns så fin ut, og ikke var så ille til mitt bruk. Jeg sendte butikken en melding for å høre om de hadde den på lager. Heldig som jeg var hadde de den inne, og ikke mange dagene etter kunne de se meg i butikken deres.
 

Ut av deres store rom hvor det var fylt opp av mange forskjellige sykler, så var det denne kortet ble dratt på. En veldig fin sykkel til en veldig god pris vil jeg si. Ikke for mye detaljer på den er det heller, men akkurat sånn nøytral som jeg så for meg.
 

Nå har jeg fraktet meg frem og tilbake i hele tre uker, for det var 1. mars jeg fikk lov til å trille denne hjem til meg. Jeg kan jo si at det var litt uvant å gå fra en stor sykkel hvor jeg satt høyt og foroverlent på styret, til å kjøre en sykkel hvor jeg satt mer rett i ryggen og var mer tilegnet meg.

På bildet over her ser dere et bilde fra deler av en samtale. For fire dager fikk jeg en melding fra selgeren som lurte på hvordan det gikk, om jeg var fornøyd med kjøpet. Dette bildet la jeg ut et sted hvor jeg fikk en kommentar under, “ønsker han besøk”. Og var det det han gjorde, da han sendte denne for å høre om hvordan det gikk?

Ferdig på jobb i dag syklet jeg hjemover, akkurat den samme veien jeg har syklet disse ukene. En lang og bratt bakke har jeg alltid trillet forsiktig ned, hvor det også finnes en del større steiner som “hinder”. Å sykle fort ned der kan jeg trygt si at jeg ikke tør.

Men i dag skjedde det som ikke skulle skje, men som likevel kan skje hvem som helst. Og det skjedde akkurat meg. Jeg var kommet meg forbi det verste midt i bakken, og kunne vel egentlig rulle pent og forsiktig ned resten av den lille strekningen. 
 

Plutselig var det bom stopp, og jeg fikk ikke rullet meg videre av flekken. Hva var dette? tenkte jeg. Jeg så ned på det fremste hjulet, for det var der det skjedde noe. Du kan jo si at øynene ble ganske så store da jeg så at skjermen på hjulet hadde vrengt seg helt. Og det store spørsmålet – hvordan hadde den klart det?

Jeg kom meg ikke særlig stort fremover uten å ikke kunne svinge. Skjermen stoppet i sykkelstangen, så den eneste muligheten var å trille den hjem på bare bakhjulet. Heldigvis ikke mange meterne, men tungt ble det da jeg måtte gå de ekstra meterne bort til sykkelbutikken for å få hjelp. Heldigvis ikke langt, og ligger bare et steinkast i området.

Hvordan skulle jeg forklare dette når jeg kom bort til butikken? Det var vel bare å si det som det var. “Jeg syklet ned en bakke jeg sykler hver dag, og i bånn av bakken skjedde dette”. Jeg hadde jo bare syklet pent og forsiktig, i et håp om å ikke skade meg selv.

Nå er jeg ikke riktig sikker på om sykkelselgerne ser dette hver dag, eller ofte. Men de tok det med et smil og sa at det kanskje hadde vært en stein som hadde kommet opp og kilt seg fast. Noe tegn til gjenstander sitte i klem i skjermen var det ikke å se, men jeg fikk da god hjelp.

Et spørsmål fra selger var om jeg ville bytte skjerm, og svaret på det var vel ganske så enkelt. Selvfølgelig ville jeg det. Hvem er det som vil sykle rundt med en stygg skjerm? De tok sykkelen i mot på det lille bakrommet sitt for å gjøre en jobb med å fikse den.

I tankene mens jeg sto der lurte jeg på om de måtte ta inn hele sykkelen for å få orden på dette, for så å få den tilbake i morgen. Lite kunder var det heller ikke å se, så ikke mange minuttene etter kom de ut igjen å lurte på om dette så bra ut etter at de hadde rettet den ut.

Den ble jo så god som ny, og kun et eller to små bulker som bare mitt øyet kan se om man går riktig så tett innpå. Så da kan jeg forsette å sykle videre på reisen. Og det var bare å komme tilbake om det skulle være noe mer.

For det første – WOW, FOR EN FORANDRING!

Jeg hadde kommet hjem etter å ha hjulpet mamma og damene med å rydde og pakke ut av gymsalen på skolen, hvor de hadde sitt store treff i helgen. Joggebuksa var på og kosegenseren holdt meg varm, og ute var mørket ganske så svart.

Det var søndag og jeg gjorde akkurat det jeg stort sett ellers gjør på disse kveldene – å slappe av og lade opp til en ny uke med full fart og moro. Fikk med meg noen repriser av programmer jeg liker å se på, og det gjorde meg ingenting å se dem igjen. Litt film ble det også. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Mens jeg satt der i senga med helt nyvasket sengetøy, hvor ingenting er bedre enn den friske lukten av nydelige vaskesåpe, kom jeg over en av dem faste bloggene jeg leser. I første øyekast var det ikke innholdet som interesserte meg, men det var noe annet.

“Her har det virkelig skjedd noe i dag!”, var min tanke som fløy igjennom hodet. Hele bloggen hennes var som ny. Et helt nytt oppsett på siden, og jeg likte virkelig det jeg så. Jeg var kanskje litt misunnelig, for det passet så fint til henne som blogger. Så jeg kunne ikke noe annet enn å finne ut av hvem som sto bak hele designet.
 

For å være helt ærlig med dere så har jeg vært ganske så lei av mitt eget design og oppsett av bloggen. Det eneste jeg har latt meg skifte ut en gang i blant har vært toppbildet og profilbildet. Utenom det har jeg latt det andre være som det har vært. En annen sak er at jeg faktisk har vært desperat på utkikk etter noe nytt. Jeg har søkt meg frem og tilbake. Sett på design som andre har laget. Men ingen har falt i smak hos meg.
 

Jeg har vel vært litt for desperat noen ganger også. Vært skikkelig lei av de kjedelig fargene som jeg har sett hver eneste dag, opptil en veldig lang tid. Jeg har også vært på utkikk etter koder og “fasit” for et design, for jeg er ikke noe flink med ccs og andre koder selv. Greit nok at jeg gikk medier og kommunikasjon og hadde litt web da jeg gikk på skolen. Men det interesserte meg aldri godt nok til at det sitter klistret oppi det lille hodet mitt.

Derfor syns jeg det er veldig kjekt med de som virkelig kan det, og som har lyst til å dele de fine og flotte designene sine med oss. For bare se her. Se så fint det nå har blitt på denne “dagboken” min.
 

Min første tanke da jeg så helheten etter å ha satt alt sammen var “Wow, dette ble bra… Men kanskje litt uvant. Er dette egentlig meg?”. Jeg var litt skeptisk på om jeg hadde tatt det riktige valget. Heldigvis går det an å justere i ettertid, og vet i hvert fall at toppbildet skal forandres. Det er bare midlertidig til jeg finner det “perfektet”. 

Men alt blir nok en vane når alt det nye har fått sunket inn og øynene har fått mere feste på de nye bildene. Veldig glad er jeg for at jeg kom over denne malen i går kveld, og at det i det hele tatt kom på plass så fort. 

Jeg syns jeg leste her rett før helgen at snøen skulle komme tilbake, og var redd for at vinterjakkene og de varme støvlene måtte tas frem igjen etter at jeg pakket dem bort. Men med en helg med masse sol kan vi virkelig ikke klage, og da kvelden kom sammen med mørket i går tok jeg frem denne pakken for å teste den ut.

Øyemasken med kokosnøtt ble tatt frem og lagt under de tunge posene mine. Denne masken gir en avkjølende, avslappende, beroligende, lindrende, mykgjørende, fuktighetsgivende og foryngende anti-rynke behandling for delikate området under øynene. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

På pakken sto det at dette skulle sitte på i 15-20 minutter mens man slapper av. Men i håp om at jeg skulle få et bedre resultat og i det hele tatt ha en mulighet for å kanskje få mindre tunge øyne, så lot jeg dem være på i en times tid. 

Grunnen til at de var på så lenge var vel mest fordi at det var så behagelig å ha dem på. Jeg slappet virkelig av mens de satt klistret på midt i ansiktet, og fuktigheten til masken kunne jeg kjenne at den trekte seg inn i huden.
 

Nå skal det sies at jeg bare har tatt i bruk denne en gang. På en måte kunne jeg se et lite tegn til forandring, men jeg vet at jeg skal benytte meg av dette flere ganger. De er virkelig verdt prisen, og produktene finnes i fem varianter som du kan få kjøpt hos Fredrik & Louisa. 

For en fin dag det egentlig har vært. Har sovet lenge til langt ut på formiddagen, noe jeg stort sett aldri pleier. I hvert fall ikke så lenge. Men jeg trengte det nok helt sikkert, og deilig var det også. Godt og kunne ha slike fridager til å lade batteriene litt ekstra.

Mens solen skinner ut og vårfølelsen er her for fullt i dag, kunne jeg ikke noe annet enn å ta meg en tur til byen. Noe måtte jeg gjøre for å få timene til å gå, og du skal ikke se bort ifra å dra til byen med et kort fullt av penger skulle gjøre at jeg kom tomhendt hjem.

I utgangspunktet hadde jeg ikke noe på listen som jeg egentlig trengte. Noen store ønsker hadde jeg heller ikke – ikke før jeg tok turen innom butikkene for å se. Det dukker alltid opp noen fristelser, men stort sett klarer jeg og spasere fint forbi og heller tenke at “det kan jeg kanskje kjøpe neste gang”. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det pleier å være sånn, men i dag kom jeg hjem med noen små vareprøver som jeg ikke kunne la være og ligge der for seg selv i hyllene deres. Det var ikke store kjøpene, men nok til at jeg mest sannsynlig blir fornøyd.

Denne lille og søte haugen raslet i de små posene som ble med hjem til meg. Det ble verken nye bukser eller topper, og heller ikke nye sko eller andre vesker. Jeg gikk for de eskene som rommet ganske lite, og håper produktene fungerer.
 

Har du prøvd disse maskene før? Om du har det, hva syns du om dem? Jeg har aldri brukt dem før, så nå får jeg vel teste dem ut å se om dem er noe for meg. I utgangspunktet har jeg ganske tørr hud, i mine øyne. Så da får vi se om produktet gjør sitt.
 

En pakke av denne ble jeg også lurt til å kjøpe. Den eneste sminken jeg bruker er farge på brynene. Jeg tegner og farger dem hver eneste dag selv. Ikke at jeg er noen perfeksjonist på denne fronten, men jeg har veldig lyse brynhår. Så litt farge på dem i det minste gjør ganske mye med ansiktet mitt.
 

Er det noe jeg ikke er fornøyd med på kroppen min så er det øyene mine. Eller, blikket liker jeg godt, men det som er rett under øynene misliker jeg. Jeg syns jeg har veldig store pose under øynene. Nå skal det sies at jeg har prøvd noen produkter et par ganger bare, så nå skal jeg teste disse her og se om det gjør susen.
 

Å gå forbi disse type strikkene uten å ta med et par klarte jeg heller ikke. Stort sett går jeg med helt vanlige strikker, de få gangene jeg går med strikk i håret. Jeg har også brukt de tynne og små gjennomsiktige gummistrikkene i flettene også. Men disse strikkene egner seg kanskje ikke til den type fiskebeinsfletten jeg liker å gå med, men mer til en hestehale. De skal i hvert fall prøves de også.

Helgen er her, og deilig skal det bli med litt fri. Selv om jeg har vært hjemme fra jobb i dag, i et håp om å bli kvitt forkjølelsen etter å ha gått en hel uke, kan jeg ikke ligge helt på latsiden heller. Hosten harker i mellom de ulike slagene, og snuta har sine snufs. Ingen tvil om at det skal bli veldig deilig når dette gir slipp!
 

Bildet er fra da jeg tok turen oppover til Kongsberg i helgen, men likevel ble det en liten kjøretur til morgen i dag for å levere han yngste lillebroren min på skolen. 
 

Jeg fikk også rukket en tur ut til kaninen sånn på morgenkvisten. Et lite tak måtte bli gjort her før helgen også, sånn at han får en fin helg i sitt krypinn. Han fikk jo en god dusj i går, og fikk den mykeste pelsen på lenge. Litt “manikyr og pedikyr” – klipping av neglene har det også blitt på han.

Det har blitt en del kjøring i dag, for å få gjort unna noen småhandlinger. Her for en uke siden røyk den fine og flotte mikrobølgeovnen vår. Den ble levert inn til reparasjon tidligere denne uken, så nå er den ferdig fikset og kommet på plass igjen. Eller det vil si, vi fikk en helt ny en.
 

Nå er det fredag og helg, og om ikke så lenge reiser jeg for å hjelpe til på et treff for de flinke og kreative scrappedamene, før jeg tar med meg lillebrødrene mine til familien i nabokommunen. Der blir vi, for i kveld blir jeg kastet ut fra hjemmet.
 

Fellene har også kommet ut, for nå begynner en ny sesong med stålormer. Ha en flott helg!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Du har et stort og fint hus bak i hagen vår, der du bor og holder til hele året. Her en tidlig morgen for et par dagen siden var du så heldig å få skiftet ut absolutt alt av høy som du hadde tråkket og ligget ned. Du blir alltid glad når jeg kommer med den store høyballen som skal brettes utover, men visste ikke helt om du ble glad for å se meg igjen i dag.

For denne gangen kom jeg ut for å hente deg. Du visste ikke hva som var i vente foran deg, og kommunikasjonen av det verbalet mellom en kanin og et menneske er ikke akkurat så veldig lett.

Du blir plassert inn i dusjen før du kjenner noen dråper treffe din pels. For deg frister det fort å hoppe ut, men når vannet får renne over deg nyter du det for fullt. Store deler i hvert fall.

Med litt menneskekontakt og en trygg hånd og støtte seg på så går det som regel bra. Jeg tror du er glad for at et møte med dusjen ikke skjer hver dag, men heller en sjelden gang. 
 

Solen begynte allerede å skinne tidlig på morgningen i dag. Så tidlig som da jeg så vidt hadde rukket å glippe på øyelokkene kom det små stråler som viste sine tegn. Og bedre kunne det ikke blitt da jeg fikk kjenne varmen den ga når jeg rullet til jobben. Dette måtte bli en fin dag!

Varmen forsettet å komme, og temperaturen var noe vi ikke kunne klage på. Er det en ting som er sikkert så er det at det går riktig vei. Nå skal jeg ikke nevne noe annet, for om jeg skriver om det så skal du ikke se bort ifra at uværet kommer også. Så nå har vi masse fint vær i vente.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne uken har det vært en dag for alle barnehager, som blir kalt barnehagedagen. I dette ligger det et temaet, og når temaet er lek, da kan vi jo ikke gjøre noe annet enn å leke.

Men det var først i ettermiddag at det plutselig gikk opp for meg hva jeg egentlig hadde gjort. Et par av barna kom bort til meg, og jeg husker ikke helt hvordan det hele startet. Men på et eller annet vis endte det med at vi fikk med oss noe barn til, og før jeg visste ordet av det sto jeg der med en liten håndfull gruppe.

Vi ville ha det gøy i det fine været, og før jeg rakk og tenke hadde vi nå blitt enige om et forslag jeg hadde kommet med. Da jeg gikk på barneskolen kunne jeg huske at vi lekte mye sammen – blant annet en lek hvor vi sto i ring og skulle prøve og hoppe mot hverandre for å treffe foten til den som sto ved siden av.

Jeg forklarte med store og gode ord slik at 5-åringene forstod. Jeg følte jeg fikk alle med meg og de var klare for å lære en ny lek, som vi kunne gjøre sammen alle samtidig. Men det stoppet ikke her.

Etter å ha prøvd ut denne type lek så var de klare for noe annet. Forslagene spratt ut fra barna også, og så lydig som jeg er lot jeg de styre aktivitetene. Vi fikk derfor vært sammen og lekt både “alle mine duer”, “rødt og grønt lys” og “stiv heks”. 

Etter en ganske god stund når aktiviteten var lagt til siden og de var forsynte med dette opplegget sammen, var det da tanken kom til meg. I år er det temaet lek som er overskriften, og jeg hadde akkurat vært med, med god hjelp fra barna selv, til å sette i gang leker. 

Når både jeg og du tenker oss om så er det ikke så mye som skal til for å kunne samarbeide for å komme frem til en løsning. Og når løsningen er god, da blir det som oftest bra. Bare barna har det bra og koser seg i barnehagen, samtidig som de lærer av det de gjør, da er jeg fornøyd! 

Hjemme hos meg kan det flyte over med lapper i en liten haug. Lapper som er blitt tatt vare på. Nedskrevet papirbiter som har sine ulike historier og forklaringer. Og noen slurvete bokstaver og ord som er der bare til akkurat da.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For det er sånn at jeg ikke bare skriver her på bloggen. Som oftest, eller en gang i blant, så trenger jeg en liten grunnmur for å bygge opp innleggene. Et emne, en handling eller et sitat om noe som har skjedd og som jeg har opplevd, som jeg igjen kan bygge videre på.

En arbeidsdag for meg går over mange timer per dag, og gjennom alle de timene jeg tilbringer sammen med barna opplever jeg både å se og høre noe fint eller morsomt som kommer fra dem. Noen av stundene kan være spesielt for meg akkurat der og da, og andre kan bety noe over lenger tid.

Jeg har alltid en lapp på meg, som bor nedi den kjente og mørke lommen. Egentlig ganske kjekt, for hvis det skulle komme noen gullkorn eller annet sprell som er verdt å skrive ned, så gjør det ingenting om jeg befinner meg på tur i en ødemark sammen med barna. 

Det er mange notater som man kan le av, av de punktene og små historiene jeg rabler ned. Og ikke minst er det morsomt og kunne se på det i ettertid også. Blant annet fikk jeg høre fra en barnemunn at hvis jeg skulle bygge videre på en familie, da fikk jeg høre “Du må finne deg en kjæreste”. 

Barnehagebarn er ganske kloke sånn egentlig, hvis du bygger og graver sammen med dem. Det er mye man kan finne ut av hvis det er minst to mennesker som tenker, og enda bedre er det om vi er flere hoder.

Ute i det fine vårværet passer jeg alltid på at alt er bra. Jeg går der rundt for å se til at lekene og aktivitetene barna danner sammen går fint for seg. Plutselig er det en jente som oppsøker meg og vil ha litt oppmerksomhet.

“Jeg vil ha en sykkel”, forteller hun. Vi tok oss en runde for å se om det var noen ledige sykler som hun hadde lyst på. Vi kommer rundt en sving hvor det står både store og litt mindre sykler på rad og rekke foran oss. “Hvilken sykkel vil du ha?”, spurte jeg.

Hun tenkte seg om, før det glapp ut av hennes munn…

“Hvis jeg var en sykkel, hvor ville jeg vært da?”. Vi kom ikke frem til noen konkrete svar, før hun fant ut at det var den lille blå sykkelen hun ville ha. Jeg stoppet opp og begynte å tenke litt da hun syklet avgårde på den lille blå sykkelen. Hvordan kom hun egentlig frem til dette grublende spørsmålet? Det var som om det var et lyn som kom ned fra en helt klar og blå himmel.

Det er noe av dette jeg elsker ved jobben min. Ikke bare det å være sammen med barna for å skape en så trygg og fin dag for dem de timene deres foreldre er på jobb. Men det å kunne undre seg sammen med dem, istedenfor å legge svarene rett i hånda på dem.

Det nærmet seg slutten på jobb denne tirsdagsettermiddagen. Vi var egentlig på vei ut, sånn med mer eller mindre. Plutselig kommer det tre flotte gutter bort til meg. De hadde et spørsmål, og lurte på om jeg kunne tegne en grevling eller et eller annet sånt dyr. 

Hmmm, tenkte jeg. Jeg får jo høre at jeg er flink til å tegne. Hos 5-åringene blir det mye tegning, og jeg sett pris på at barna kommer bort til meg for å høre om jeg kan tegne noe for dem, som de igjen kan fargelegge etterpå.

Men her må man også passe litt på hvor mye man legger i hendene på dem. Det er veldig koselig å bygge sammen et bilde når de spør så pent, men i dag gjorde jeg en ny vri.

Jeg spurte de tre guttene om hvordan en grevling så ut. Jo, han hadde jo en mage, et hodet og fire bein. Også måtte dyret ha ører, hvis ikke klarte den ikke å høre. 

Jeg markerte noen sirkler, og tilbake sendte jeg det de sa i et spørsmål til dem. “Hvordan ser armene ut?”, “Skal ørene være være små eller store. Og skal de være på toppen, eller på siden av hodet sånn som vi har?”. 

Med dette gjorde jeg oppgaven mer delaktig for barnas skyld. Jeg fikk dratt dem med for å la dem selv tenke, istedenfor at jeg skulle legge svarene i munnen på dem. Og strekene og formene – de tegnet dem selv!

Med mange fine og flotte timer som suste avgårde til jobb etter en helg som forsvant like fort, er det nok en gang blitt mandagskveld igjen. Jeg fikk røsket til meg litt middag da jeg slang fra meg veska etter å ha vært på jobb i dag. 

Hodet suste i mange tanker. Mange stemmer. Og veldig mye lyd. Og nå i kveld kan jeg høre at det klinger litt av lyder jeg har hørt igjennom dagen, samt egne tanker. Mørket kom fort da jeg suste en liten tur til byen, bare for å se om jeg kunne finne meg noe nytt. Med kontoen fylt opp med ny lønning hadde det ikke gjort noe å få brukt dem litt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men store handleposen ble nok ikke med meg hjem. Det jeg heller fikk var en liten pakke som lå utenfor soveromsdøra mi da jeg kom hjem. Jeg handler svært lite egentlig, og bestilling på nett er noe jeg heller ikke gjør så ofte. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke unngå å åpne pakken som det sto mitt navn på.

For ikke så lenge siden, nærmere bestemt for knappe to uker siden, bestilte jeg noe jeg fikk satt sammen på en nettside jeg aldri hadde handlet fra før. “Hvorfor ikke bare prøve det?”, tenkte jeg da jeg kom over denne siden. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg en pakke som seilte sin vei til meg.

Produksjonen og sending tok utrolig kort tid, og hadde vel ikke forventet meg å få pakken før om en ukes tid. Men alt som kommer før kan man ikke klage på. Så leveringen til Mitt Navne Smykke ble levert i en superfart. Registrerte varen 2. mars, og allerede i dag fikk jeg det i hendene mine. Og her er det jeg brukte noen av kronene mine på.

Pakken som kom til meg.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne helgen har jeg følt at jeg har blitt slått ut ganske så tidlig om kveldene, og lørdagskvelden ble mye kortere enn jeg hadde trodd. Sliten kropp og trøtt i trynet. Men det var kanskje ikke så rart siden dagen startet ganske så tidligere enn en vanlig helgedag. Og denne morgen gikk så smått på samme måte – tidlig oppe.

Men her i går hvor det var full fart så og si store deler av dagen med mye frem og tilbake, kunne jeg endelig senke skuldrene og nyte lyden av god musikk klinge i ørene. 

Jeg fikk vært en tur innom den nye Expert butikken her i området, og det ble vel andre gangen jeg stakk snuten innom. Egentlig har de ganske mye fint der, og det er mye jeg gjerne skulle hatt når jeg tenker meg om. 

Jeg har alltid ønsket meg noe helt spesielt i en lang tid nå, men aldri funnet noe jeg har likt eller som har vært bra nok for meg. Jeg kjøper jo ikke akkurat hva som helst heller, bare for å kjøpe noe. Litt frem og tilbake gikk jeg der i butikken med mye artig og spennende å se på.

Jeg rotet meg inn blant kjøkkenmaskiner og annet som hadde vært nyttig for meg. Til nå har jeg jo fått en del utstyr som jeg kan ta med meg når jeg flytter ut, så jeg så etter litt sånne ting som jeg kanskje ikke hadde. Men store fangsten var det ikke å fiske opp der.

Det ble lettere sagt storfangst i en annen avdeling. Det som jeg har ønsket meg veldig lenge, det er et godt headset som kan gi meg god lyd. Fra før har jeg veldig fine ørepropper, men så er det noe i det hjørnet av å ha et ordentlig headset.

Noe fan av store klumper over hodet og på ørene er jeg ikke, men kom over dette settet med merke JBL. En ganske lett og fint headset syns jeg. Er ikke av den dyreste klassen, og er akkurat godt nok til mitt bruk. Så alt i alt og til nå er jeg veldig fornøyd med dette kjøpet.