Måned: juli 2017

Denne bryggen. Den lange plattingen som var på flere meter. Så lang at den kunne fylle en haug av mennesker som var glad i å fiske. På dette stedet var det jeg var om søndagen, på et lite sted hvor det ikke var så mye å se, men likevel fint av det lille vi fikk sett.

Men hvor var jeg? Vi kjørte avgårde et lite stykke til en annen kommune, mamma og jeg, sånn at lillebror og min fetter kunne prøve fiskelykken. Å stå der og fiske selv var ikke akkurat det jeg hadde mest lyst til. Med på turen hadde vi tatt med oss kamera, så bilder ble det jo litt av. Holmestrand er greit å kunne besøke, men å bo der selv har jeg ingen planer om i fremtiden.
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Langs en brygge ved vannet så er det ikke til å unngå hva man støter på der – mange båter, som både står stille og som kjører inn og ut av plassen. Helt inntil kaia sto denne Rampen. Ganske artig navn på en båt, bare den ikke blir kranglete.
 

Å kjenne på båtlivet i denne byen var ikke det samme som bryggelivet som er her hjemme i Tønsberg – av det jeg har sett. Nå var det ikke akkurat det beste sommerværet som var da vi stakk snuten innom, så de fleste kjøretøyene på vannet sto stille. 
 

Vi fikk oss i hvert fall en liten kveldstur ved vannet, og det var mange fine båter der. Flere av dem hadde folk betalt flere kroner for, og det kunne man se på dem. Når jeg blir eldre så tror jeg ikke at jeg skal investere i en egen båt – men meningene kan jo forandre seg jo mer man drar på åra. Kanskje har du båt og liker livet på sjøen?

Uten mål og mening ble det en helt vanlig slutt på helgen. Vil si det ble en veldig fin kveld også. Med nesen mot veien hjemover var det godt å sette seg ned når man kom hjem. Kvelden ble nemlig brukt i en helt annen by, noe jeg tenkte å fortelle og vise dere litt om senere.

Det jeg ville vise dere nå var disse bildene over her. De er faktisk tatt så sent som klokken ti på kvelden, og langs veien vi kjørte oppdaget vi solens skjønnheter. Vi måtte stoppe på en sidevei for å dokumentere dette, og flaks var det at jeg da hadde speilrefleksen tilgjengelig. 

Vi var på en liten fotosafari i en annen by, så med meg hadde jeg speilrefleksen som jeg syns tar veldig fine bilder. Mobilene nå til dags har forbedret seg på kamerafronten veldig, og det er mye bedre å slenge med seg den lille og flate klossen av en mobil som kan ta bilder også.

Mobilen har tatt over ganske mye, men likevel foretrekker jeg å ta gode nok bilder med det store apparatet. Det å kunne styre mer av hvordan bildene skal være er noe jeg syns jeg har bedre kontroll over med ordentlig og større kamera. Kvelden ble i hvert fall fin, og ekstra flott med denne utsikten mot solnedgangen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har alltid likt det. Det har alltid vært spennende å prøve noe nytt, selv om det stort sett går i det samme. Det er nå snart et helt år siden jeg begynte å jobbe med en helt ny barnegruppe. Jeg kjente så og si nesten alle fra før, men alle de flotte barna sammen som en hel gruppe hadde dem aldri vært før.

Jeg fikk god kjemi med alle barna som var rundt meg, og det var alltid et trygt fang og komme til. Både guttene og jentene søkte kontakt, og dere behov ble dekket for at dem skulle få en fin hverdag mens dem var i barnehagen. Store deler av deres dag tilbringes i barnehagen, og da er det viktig å gjøre noe fint sammen.

I løpet av året ble det både lesing, legobygging, mange tegnestunder – men det ble også veldig mye fletting av hår. Guttene var det ikke så lett å få en flette på, men jentene kom alltid bort til meg når de trengte eller hadde lyst på fletter. De fleste hadde noe i håret fra før av, men da fikk jeg beskjed om at hestehalen eller det som mammaen eller pappaen hadde laget, det kunne jeg bare ta ut.

Det gikk veldig mye i en bestemt flette. Den ble ganske populær, men fikk stort sett alltid til de frisyrene barna selv ønsket. Det å slå sammen en flette på andres hodet er ganske lett, så lenge jeg får det til. Men å slå sammen en på meg selv gjør meg ingenting det heller. 

Det å fikle med fingrene oppi sitt eget hår, hvor man ikke ser hva man selv gjør høres kanskje vanskelig ut. Å få frem en flette på seg selv med en gang har ikke vært lett, men nå har jeg gjort dette såpass mange ganger at det ikke er noe problem lenger. Selvfølgelig er det fletter jeg gjerne skulle klart på meg selv, men som jeg ikke mestrer. Men så lenge jeg kan minst en frisyre som skiller seg litt ut enn den vanlig hestehale, så er jeg fornøyd.

Frem til nå i løpet av sommer så har jeg stort sett bare slått sammen en helt vanlig hestehale på toppen. En sånn dott som har vært deilig å gå med ettersom man har fått bort alt håret i varmen. I dag valgte jeg å gå tilbake til denne fletten over her, så får vi se hvor lenge den sitter.
 

Dette sto i det ene kortet som jeg fikk før ferien av et barn som jeg hadde jobbet med – “du er flink til å flette” ♥

En solrik og ny dag sto for tur, og med lyseblå himmel og varm luft i omgivelsene kunne jeg ikke annet enn å nyte dagen i bikini. Jeg regner med å tro at det blir mange av disse dagene i løpet av den korte ferien – men hva så? Det er det sommerferien er til blant annet, å kunne slappe av og gjøre akkurat det man føler for.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når været er så fint lar jeg kaninen stå ute i gressburet. Der koser han seg og har større plass og boltre seg på. Han ligger riktignok mest i skyggen, ettersom temperaturen er så høy som den er. Men tidligere på ettermiddagen i dag var det ikke bare kaninen som skapte oppmerksomhet.

I det jeg snudde meg om for å gå i en annen retning, oppdaget jeg dette bitte lille vesenet foran meg. “Hva vil du?”, tenkte jeg. Jeg har sett disse insektene før, men aldri skjønt hvorfor dem gjør som dem gjør. Det er verken en flue eller veps, men er en blanding når det kommer til deres utseende. 
 

Jeg måtte prøve og søke meg frem til hva slags insekt dette er, og jammen klikket jeg meg rett inn på riktig svar. Jeg har sett dem mange ganger før, men tittelen deres har stått nærmest helt stille hos meg. Men nå vet jeg hva dem heter, og de går under navnet blomsterfluer og ligner på små veps.

Man kan bli ganske fascinert av enkelt ting, og dette dyret var ingen unntak. Spørsmål som hvordan dem klarer å fly, for ikke å snakke om hvordan dem klarer å stå helt stille i lufta var noe av det som dukket opp hos meg. Hva tenker små fluene egentlig på? Og hva er deres handling? Hvordan rutiner har dem i løpet av en dag?
 

Skulle likt å være en flue for å finne ut av hva dem ville.

Det er noe med den faste rutinen. Gjennom hele dagen går jeg rundt og tenker lange setninger og avsnitt. Hva skal overskriften være? Og hva er det jeg kan gjøre i dag som er spennende å jobbe med videre senere? Jeg tenker tekster hele tiden, i hvert fall mange timer om dagen. Det er noe med meg og ord som binder meg sammen.

Jeg elsker å skrive, og jeg har lært utrolig mye med det å utforske skrivingen. Det å se tilbake på gamle tekster jeg har skrevet i fortiden er nesten litt flaut å tenke på. “Skrev jeg virkelig så dårlig da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående?” Bare det å se utviklingen i det hele får meg bare mer lysten til å binde sammen ord.

Men over til noe helt annet. Late dager – det blir det en del av her for å si det sånn. I hvert fall føles det sånn, selv om jeg har noen småplaner jeg både må og har lyst til å gjøre mens jeg har fri. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Dagen i dag startet på sin vanlige måte. Solen skinte igjennom vinduet og lysnet opp hele rommet. Nesten ingen bedre måte å våkne på. Fra sekundet jeg nappet litt på øyelokkene visste jeg akkurat hva jeg skulle gjøre – hoppe i bikinien og komme meg ut med en gang. 

Og det gjorde jeg. Klokken var ikke rukket å bli ti en gang før jeg lå klar i solen for å nyte den flotte dagen vi hadde foran oss. Ferie og fint vær, det kan ikke bety noe annet enn at det å sole den lyse kroppen sin står på listen. Og i år har jeg store planer med å jobbe med kropsfargen. 

Å ligge der rett ut, følge solens retning gjennom dagen og lytte til god musikk – det er bare å nyte! Sommeren er virkelig fantastisk, og jeg trenger ikke sand mellom tærne og bølgesus i vannkanten for å kjenne på hvilken årstid det er. 

Håper dere har hatt en flott sommerdag dere også. Kanskje dere har lyst til å dele noen ord og tanker om hva dere har brukt dagen deres på? I så fall runder jeg av her i dag med å vise dere et helt nytt antrekk. Skjørt er noe jeg sjelden jeg går med, men for noen uker siden fant jeg dette lange skjørtet som jeg ikke klarte å gå forbi. Og med ny topp i tillegg så likte jeg antrekket ganske godt!
 

Disse sommerdagene altså. De er bare helt fantastiske, og jeg har bare lyst til å ligge der og late meg i solen. Frem til nå har de første feriedagene vært prikken over i-en. Fortsetter det slik så skal jeg virkelig ikke klage. Selv om jeg stort sett har oppholdt meg i godstolen på terrassen, har jeg også fått hengt fingrene fatt i litt arbeid.

De siste dagene har jeg gått rundt og gnagd et høl i samvittigheten. Heldigvis ikke så stort, men stort nok til at nå måtte jeg ta fatt i egne hender. Tidligere har jeg skrevet om at jeg begynte på et lite prosjekt, et skap-prosjekt. Jeg vil jo helst få til jobb og andre ting selv, men i et annet øye så hun at jeg gjorde det ikke bra nok.

Å rive av gammel plast på klesskapet var noe jeg kunne best. Men å “tapetsere”, det var jeg rett og slett elendig på. Dermed fikk lillesøster jobben med å gjøre arbeidet for meg. Hun sa seg villig til å hjelpe, og glad ble jeg for det. Men det var bare det at det sto en enslig og liten skapdør igjen og ventet på å komme inn i skapfamilien.

Å orke og gjøre noe med det har jeg ikke tatt meg tid til å gjøre før nå. Så nå kan jeg endelig vise dere resultatet av hvordan hele kledningen av utsiden ble. Jeg er veldig fornøyd, og alt ble så mye bedre. For ikke å snakke om at alt ble så mye lysere. Litt småpirk av luftbobler står igjen, men det er så lite at det nesten ikke syns. Ellers ser det veldig bra ut, og rommet har blitt noe helt annet.
 

Så moro med litt forandringer!

Er det noen som vet hvor knappen er? Jeg går stadig rundt og leter etter den bryteren som jeg gjerne skulle hatt, og som jeg vet at andre hadde hatt bruk for også. Ikke en rød eller grønn knapp, som forteller om du vil stoppe eller fortsette videre. Men en sånn gul knapp som kunne satt tiden på pause hadde vært veldig kjekt å ha.

Det er nå tjuefire timer siden festen var i full gang. Den store festen til mamma som ble feiret for at hun holder seg like ung. Mange mennesker som er både familie og venner var med på den fantastiske og flotte festen. Med mange fine gaver, hyggelige mennesker, koselig selskap – for ikke å snakke om de fantastiske overraskelsene hun fikk. 

Men nå er vi vel overstått med jubilantens feiring. Det ble en kjempelang dag og fest til langt på natt – eller skal jeg si til tidlig morgen? For det har seg sånn at vi ikke var hjemme før fem på morgningen. Mitt store spørsmål er om hvordan jeg klarte å være våken i så lenge, og det var ikke lett å legge seg da man måtte få seg litt søvn.

Øynene rullet ikke igjen før i seks tiden, og jeg var egentlig ikke trøtt. Likevel fikk jeg meg fem timer med søvn før jeg sto opp igjen. Og dagen har deretter gått sin gang, med opprydding og samling av alt det vi hadde med i bursdagen.  

Øverst i innlegget ligger dette bildet. Sånn så jeg ut denne kvelden og videre inn i nattetimene. I en helt ny kjole med de nyeste skoene som ble kjøpt sist. I kveld har jeg også begynt å ordne med bildene, og det er ikke få. Nærmere hundre bilder skal jobbes med – og det beste er at jeg syns dette er gøy. Det tar bare litt tid før dem er ferdige.

Håper dere hadde en flott lørdag dere også. Jeg koste meg i hvert fall, med en stor bukett av mange blomster.