Det har skjedd for lengst, men nå har det virkelig tatt helt av. Hva er det som egentlig foregår hos dem? Hva er det de egentlig tenker på? For bare noen uker siden så kunne vi se at det svirret en liten luring litt her og der, men nå har det gått for langt.
Hele huset har blitt et såkalt fluehotell. Ja, du hørte riktig. Om jeg skal prøve og telle etter over hvor mange gjester som har vært innom både stuen og kjøkkenet vårt – fire, fem, seks.. tjuetre, tjuefire. Nei, det er mye mer enn som så. Ja flere hundre har vel hatt gleden av å leke litt sirkus i hos oss.
Det er vel kanskje ikke så rart at disse ufarlige og kanskje mest irriterende insektene trekker seg inn på slike dager som dette. Solen står høyt på himmelen, og det gjør jammen gradestokken også.
Godt og varmt har det vært etter den litt for lange helgen med overskyet vær. Nå er det ikke sånn at jeg skal klage eller noe sånt, men når gradestokken nærmest runder femti grader i solen så skjønner jeg godt at dem har trukket seg inn. Kanskje er det flere som har hatt fluer og andre dyr på besøk også.
I skrivende stund, når klokken nærmer seg tre på dagen, så er det gode tredve varmegrader inne. Du kan trygt si at viften da står nesten på full pupp og blåser deg midt i nakken. Med så fint vær som det er nå burde jeg ha ligget ute enda mer. Men varmen ble litt i høyeste laget, og kroppen trengte en pause. Det beste hadde vel vært å ligge i vannet på en strand – men igjen så har jeg ikke klart å komme meg dit.
Uansett, selv med fint vær så er det også viktig å kose seg. Her om dagen slo det plutselig en tanke ned hos meg, noe som jeg hadde lyst til å utføre. Noe som jeg hadde lyst til å lage. Jeg vet ikke riktig hvor idéen kom fra, men samme det. Plutselig sto jeg der og var i full gang.
Det første jeg gjorde var å skrike meg inn på matprat sine sider etter en såkalt liten oppskrift som jeg delvis fulgte. Noe måtte jeg ha å gå ut ifra, og dermed fikk jeg mikset sammen det jeg trengte og danterte det så pent jeg bare kunne.
Eller, sistnevnte var en ren løgn, for utseendet så ikke akkurat så veldig wow ut. Nå var det heller ikke “bildet” jeg skulle vektlegge, men smaken. Og skal jeg være ærlig så ble det utrolig mye blåbærsmak.
Paien var i og for seg bare slengt sammen da behovet inntraff. Slike bærpaier er veldig godt, og spesielt når man har i litt vaniljekrem også. Husker da jeg lagde det at den falt veldig i smak, hvor jeg da hadde i bjørnebær.
Det som er så fint med sånne paier, men også andre matvarianter, det er at man kan blande og trikse inn så mye – så sant det er smaker som passer sammen. Det blir i hvert fall ikke siste gangen jeg gjør det, og kanskje du selv fikk lyst til å lage det samme, eller noe i den duren. Godt er det i hvert fall!