DET STORE SOMMERPROSJEKTET

Lørdagen midt i juni. En dag som jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne, eller hvor mye jeg skal dele. For det er vel ikke alt som er like spennende og viktig å få frem. Men la oss ta for oss et lite glimt av denne dagen.

Her har både timene, minuttene og de selve sekundene blitt brukt flittig og godt. Det har gått i ett, og jeg har fartet rundt i hele dag. Med andre ord så har det skjedd en del, og det er godt med sånne dager også.

I tillegg til at det har skjedd noe hele tiden, så har denne dagen også vært årets varmeste dag så langt. Godt over tjue grader har det vært, og nærmest opp mot tredve. Det var i hvert fall ikke langt unna.

Solen har stått på fra morgen og helt til den forsvant, og soldagen ble blant annet brukt på å hive seg på det store sommerprosjektet mitt. Ja, for nå har jeg endelig kommet i gang med det jeg har hatt store ønsker om å gjøre hver sommer de siste årene, men som jeg aldri har klart å starte på.

Endelig fikk jeg dette redskapet i hus, en ljå. Et ordentlig og godt nok redskap som jeg kan bruke til det jeg har hatt lyst til å gjøre lenge. Et område som i grunn og bunn har irritert meg, og de siste årene har det bare blitt mindre av arbeidet.

For det har seg sånn at tomten vår ligger kant i kant med en skog. Riktig nok ikke store skogen, men stor nok til at det virker veldig mye. Og nå har det igjengrodd i overkanten mye. For noen år tilbake kappet jeg ned store mengder av buskkasser, og det var lettere for solen å holde seg synlig en del lenger. Men ikke nå mer.

Bare se på dette her. Det skal sies at det er fint når det er grønt. Men når det blir såpass kompakt og tett, da må noe gjøres. Og den jobben har jeg nå tatt tak i, og gleden over å se forandringen på veien er stor.

Flere slag mot det alt for høye gresskrattet ble slått. Den følelsen av å kappe gresset ned var godt. Og når man i tillegg ser en så stor forandring ved å gjøre noe så lite gir det ekstra motivasjon til å fullføre.

Skråningen har et ganske stort området, så det er mye jobb som står foran. Men heldigvis var motet skikkelig på plass i dag, så nå er mye kappet ned. Merker at jeg gleder meg til å se sluttresultatet, og håper også at hagen vil virke litt større enn det den er. Det er ingen tvil om at jeg er ganske lei bakken med masse unødvendig ugress, og den er heller ikke nyttig til noe stort, annet enn å fange stålormer.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg