DETTE FANT JEG I BLOMSTEN

Helgen ble før jeg visste ordet av det borte, og på ny var det på tide å ta i mot en spesiell uke. Noen ganger må jeg tenke litt ekstra, og gjerne et par ganger på samme tanke. For det store spørsmålet jeg stiller meg selv, og som jeg vet mange andre lurer på også, det er hvor året blir av.

Husker så godt nå i høst da jeg startet på et nytt barnehageår, da med to jobber. Mange flotte og dyktige kolleger hadde jeg rundt meg, og ikke minst en haug med utrolig mange skjønne, flinke og inspirerende barn.

Mange fine opplevelser har jeg fått, og mange fine minner sitter jeg nå med igjen. Tenk å være så heldige, å kjenne så mange fantastiske barn som en kan sammenligne med for eksempel en blomst.

Blomstene vi finner rundt oss er vakre. De er fine og flotte, og de kan være med på å skape en glede. Har du noen ganger tenkt over det? Bare det å se alle de fine fargene og lukten de sprer, de kan hjelpe litt ekstra på humøret og er med på å trekke på smilebåndet. Riktig nok ikke alltid, men veldig ofte.

Flere og flere dufter kommer frem, og det skyldes i at flere blomsterarter spirer ut. Akkurat som disse lekre blomstene her, som i tillegg er rosa. Da jeg la ekstra merke til dem her om dagen, så klarte jeg ikke la være og ikke lage “malerier” av blomstene.

Jeg ble litt som et lite barn – nysgjerrig på naturens skapelser, som for eksempel fra et par øyeblikk jeg hadde sammen med barn da vi funderte over de små maurene som gikk frem og tilbake. Da vi kunne tegne utendørs med pinner som vi dro som lange streker i sanden.

Litt sånn føltes det ut da jeg gikk helt innpå den rosa hageblomsten. Sto der med kamera og fant de fascinerende og spennende vinklene for å skape interessante bilder. Dandere til det riktige lyset for å få frem liv.

Men så ble spenningen så høy da jeg plutselig oppdaget et uventet besøk, men som jeg likevel hadde ventet på. For mens jeg sto der i de ulike vinklene mine, så kom det en summende lyd som hvisket litt i øreflippen, og dette fant jeg i blomsten.

Jeg vendte vinkelen og utsnittet der jeg ønsket den skulle være, men insektet, som var en liten humle, viste seg å være like rask som et barn. Barn er kjente for å bevege seg fort, og det gjorde denne humlen også. Noe særlig med tid hadde den ikke, og de bildene jeg ønsket fikk jeg ikke der og da. Men det er jo sommer, uavhengig av hvordan været er for at sommerfølelsen skal kunne kjennes på, så både humler og insekter blir ikke borte med det første.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg