Alt føles på en eller annen måte litt rart. De siste ukene har blitt brukt til å gjøre en jobb som man ellers ikke pleier i løpet av året. Jeg vil vel si det kom litt brått på, selv om jeg har vært gjennom denne prosessen flere ganger før. Likevel klarer jeg ikke å vende meg til det.
Jeg syns ikke det er lenge siden vi startet et helt nytt år. Et spennende år hadde jeg foran meg, et år som jeg nå kan fortelle at det har vært helt fantastisk. Det at jeg har fått lov til å bli kjent med så mange flotte og kloke barn er noe jeg kommer til å gjemme i minneboken.
Og denne boken er ikke akkurat liten. Jeg har tidligere skrevet om flere navn jeg har fått ved å jobbe i barnehage, og jeg har ikke bare blitt kalt Pernille. Både Widerøe og Lille har blitt brukt av barn, og et av navnene jeg kommer til å savne mest er når et par barn roper Kakadille.
Åh, jeg kommer virkelig til å savne det sistnevnte. Hver morgen når jeg har kommet på jobb, og senest siste dagen i går, så har disse barna kommet løpende til meg å ropt Kakadille. Jeg har fått den herlige velkomsten mange ganger, og det er helt fantastisk å bli møtt på denne måten når jeg starter dagen. Og flere barn har kommet bort og sagt hei.
Men jeg kommer ikke bare til å savne det. Jeg kommer til å lengte etter veldig mye. Skal jeg være ærlig så har jeg aldri rukket å avslutte dette barnehageåret. Det har ikke gått opp for meg at jeg nå har lukket et stor port til et svær kapittel. Ordet sommerferie finnes ikke hos meg. Ikke enda.
Mange tanker, minner og stemmer surrer rundt i hodet på meg akkurat nå. Lyder og bilder som har satt spor. Mange gode minner jeg har fått lov til å skape sammen med både små og store. De sitter godt, og det kommer de til å gjøre lenge.
Det er også veldig rart at jeg nå har måtte slippe taket på de eldste barna. Dem som har vært de små barnas store forbilder mange av dem, og som de yngste har sett opp til. Jeg har jo gitt slipp på mange skolestartere tidligere, men det gjør like vondt hvert eneste år, selv om det ikke syns like godt nok på utsiden.
Det er litt som om hodet spinner rundt seg selv. Den vet ikke helt hva den skal tenke eller gjøre. Det hele kom på en måte så brått, å ta farvel med mange, selv om man har visst om det alt for lenge. Alle barn slutter jo i barnehagen etter maks fem år, men likevel er det vanskelig å være godt nok forberedt på det.
En ting som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt, men som samtidig ga meg en vekker, det var når et barn kom bort til meg da hun ble hentet. En fantastisk og flott jente som jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med. Jeg hadde ikke dette barnet på min avdeling, så jeg hadde ikke klart å knytte like stort bånd som det jeg hadde med de som jeg jobbet tett innpå hele tiden.
Men, man har sine relasjoner med barn på andre avdelinger også, og da dette barnet hadde sin aller siste dag i barnehagen i går gikk hun å klemte på alle vennene sine. Det var koselig å se, men det som på en måte overrasket meg litt, eller som jeg ikke hadde sett for meg i det hele tatt, det var at dette barnet slang seg rundt halsen min også. For å si ha ha det.
En god klem ble vekslet. En klem jeg ikke hadde sett komme, men som jeg samtidig satte utrolig stor pris på. Det tyder bare på at barn ser den gode jobben vi voksne gjør, selv om man ikke ser alt selv. Og akkurat dette gjorde godt.
I det hele og alt syns jeg denne dagen var litt merkelig. Merkelig på en god måte, men en dag som jeg visste ville komme men som jeg ikke var klar for at plutselig var her. Tenk det – et kapittel har nå blitt låst, og det neste som venter nå er flere uker med sommerferie.
Ferie? Hvor ble av all denne tiden vi hadde? Hvor forsvant alle de fantastiske månedene vi har hatt? Det er alltid litt fælt å avslutte et år, selv om man er veldig klar for litt ekstra langfri også. Men ferie allerede nå?
Jeg har heldigvis ikke noe i mot ferie og fridager. Men i år som i fjor så skal jeg nyte ukene til det fulle og hele. Håpe på en skikkelig sommer med solrik himmel og varmt i været. For er det noe jeg har lært så er det at når man hører ordet ferie så flyr dem fryktelig fort.