Å så var påsken alt forbi, og den gikk like fort som den kom, samtidig som den ikke var så veldig merkbar i år. Men til tross for de spesielle omstendighetene har påsken på en måte blitt dratt utover, hvor det har vært flere turer man har fått oppleve.
Og igjen var det behov for å røre litt ekstra på seg. Ikke fordi man hadde trengt det, men fordi man følte et behov for at det måtte skje noe annet. En tur utenfor hjemmets fire vegger sånn at man følte at tiden gikk på en annen måte enn den trange og kjedelige veien.
En liten plan ble lagt, de gode joggeskoene ble tråkket på og en snerten sekk ble slengt på ryggen. På deler av veien visste jeg hvor jeg ville tråkke meg fremover. Tidligere hadde jeg vært og snust på en sti, men jeg hadde aldri satt av tid til å få gjennomført hele strekningen.
For ikke så veldig lenge siden så åpnet de en helt ny tursti her i nærheten. Presterødkilen naturreservat. En fin og kort strekning hvor man kan se litt, og som går langs et vann hvor det er en del fugleliv.
På veien en plass finnes det også et lite tårn. Et fugletårn hvor man kan se utover fjorden på fuglelivet som finnes der. Jeg lot meg ikke stikke føttene innom der denne gangen, men kunne likevel se at det allerede var litt fugler på svømme- og flyturer.
Jeg kom også over en liten sidevei som stakk seg ut fra stien. Hvor den førte meg er jeg ikke helt sikker på, for den ble ikke testet denne gangen. Men en liten smakebit på den fikk jeg, hvor jeg oppdaget mange halvstore huler i bakken.
Det var flere ordentlig huler hvor det så ut til å bo et eller annet dyr der. Men hva slags er jeg ikke helt sikker på ettersom jeg ikke så noe liv der, bortsett fra en katt som var på tur da, og som gjemte seg inn i den ene hulen da jeg kom. Hulene var så store at jeg fint hadde klart å stikke foten min inn i hvert fall.
Siden denne turstien er såpass ny som den er, så håper jeg med tiden at det kanskje er muligheter for å gjøre litt mer med den sånn at det er større plass å bruke den. Men alt i alt er det en trivelig tur å gå, og det er nok ikke siste gangen.