Jeg skulle ønske solen strålte over oss. At varmen var til stede og at gradene gjorde sånn at svetten rant. For er det noe jeg helt sikkert er mer for enn i mot, så er det at det er mye bedre å la svetten sprute litt ekstra enn det er å være så kald at fingrene nesten blir helt blå.
Men stort er det ikke å få gjort med det – om man ikke reiser til varmere strøk og er der i “vinterdvale”. Jeg kan drømme meg så langt bort jeg bare vil når det kommer til det, men jeg får vel bare stå på gjennom vinteren nå og få gjort det jeg skal gjøre.
Kjenner godt at mørket trykker ned energien når den kommer også. En knappe time etter at jeg var ferdig på jobb i dag så var det nesten så mørkt som det kan bli, og da var klokken fem. Og når mørket kommer så føler jeg at nesten all motivasjon forsvinner.
Men for ikke å trykke hele denne teksten langt ned, så kan jeg vel muntre det opp med at nå er det endelig fredag, igjen! Kjennes ut som fredager og helg kommer like fort som den går, og i min uke så finnes det stort sett bare to dager – mandager og fredager. Litt sånn skummelt å tenke på, og ofte lurer jeg på hva jeg egentlig har fylt ukene mine med.
Selv om jeg ofte kan tenke meg gjennom hva som egentlig har skjedd, så er jeg ganske så sikker på at prosjektet jeg har hatt gående på jobben de siste ukene, det har vært moro. Jeg har stelt i stand et annet prosjekt tidligere i høst også, men dette jeg har jobbet med nå har vært ganske moro.
For hva er det jeg egentlig har gjort? Det hele startet med et bildet jeg kom over på den såkalte gruppen, idébroen for barn på facebook. Der deler barnehagefolk blant annet det spennende de finner på i barnehagene deres, og det de gjør sammen med barna. Og det var der jeg fant denne vennesirkelen.
Først startet hele prosjektet mitt med å la alle barna få markere sin hånd i akkurat den fargen de selv ønsket. Og som du kan se så ble det en fargerik håndsirkel. I midten har jeg delt et veldig fint dikt som omhandler vennskap.
EN RING AV GULL
EN RIKTIG STOR
MED PLASS TIL ALLE HENDER
DER INGEN ER STØRST
DER INGEN ER MINST
DER INGEN ER FØRST
DER INGEN ER SIST
VI HOLDER FAST SÅ
ALLE KJENNER
AT RINGEN ER SMIDD
AV GODE
VENNER
Det hele handler om fellesskap, hvor alle er sammen om noe. Og når vi da er sammen om det store, sammen, da skapes det glede. Så jeg kan gledelig si at jeg syns at det har vært et veldig spennende prosjekt, og at jeg har fått lov til å bruke kreativiteten min.
Etter at jeg fikk vennskapsringen på plass, da var det å utvide prosjektet mitt med noe som jeg hadde vært med på i den barnehagen jeg jobbet i før. Jeg ville gjøre dette med de barna jeg er så heldig å få jobbe med i år, og det har vært spennende og skapende ved å jobbe sånn som jeg har gjort med barna en til en.
For det vi har gjort er at barna har fått sett seg selv i et speil som de har hatt foran seg, sammen med et lite stykke ark og en blyant. Og siden jeg jobber med en barnegruppe med alderen 1 år til skolestartere så har det vært artig å se hvordan enkelte har tatt utfordringen. Nå har barna tegnet sånn som dem har tolket seg selv, og det har vært skapt så mange fine stunder og glimt når jeg har jobbet med dette. Bare seg på kreativiteten deres av resultatet vi har fått til.
Av det barna har streket opp av deres oppfatninger til seg selv er en stor kunst i helheten. Noen steder kan man se bare streker, men det er streker som både er og betyr noe. Det er tegnet med barns konsentrasjon til stede. Og barn som ikke er så glad i å tegne ellers har overrasket meg mens jeg har jobbet med dette med dem. Og det er morsomt å se!
Men med interessant jobbing av en prosjektvegg denne uken, så kan jeg nå ta en velfortjent helg. Litt andre prosjekter har jeg også hatt denne uken, og det kan jeg kanskje vise i en senere anledning. Og er det noe jeg skulle ha sagt, så er det ingen hemmelighet at det er utrolig spennende og en stor glede å jobbe i barnehage med så mange gode, snille og kloke barn som bare sprer glede med de store hjertene de har!