La oss ta et lite pust i bakken. La synet forsvinne i et lite sekund, trekke ny oksygen inn gjennom nesen for så å la gammel luft blafre avgårde. Noen ganger trenger man å fokusere litt på dette en gang i blant, for deretter og la skuldrene senke seg litt ekstra ned sånn at du kan slappe bedre av.
En hel uke har rukket og gått, og nå sitter jeg her og lurer egentlig på hva som har skjedd i løpet av disse dagene. Skal jeg være ærlig så har det ikke skjedd noe sånn voldsomt spennende som det er verdt å skrible ned. Men det som er sikkert er at jeg har hatt en flott uke.
Jeg syns jeg sier dette veldig mange ganger i løpet av en måned og gjennom årene, og gjerne hver dag – men tiden bare flyr avgårde! Hvor blir dagene av? Nå igjen sitter jeg her, en fredags kveld og føler meg helt utslitt. Heldigvis har jeg noen krefter igjen til å kunne slappe av resten av kvelden, og enda bedre – det er helg!
Siden vokabularet ikke er så stort å skryte av, og intet spennende nytt er å komme med, så hvorfor ikke unne oss et vakkert syn av noen bilder? Det har seg nemlig sånn at vi er inne i en årstid som kalles høst, selv om den offisielt ikke er her før om to dager. Likevel har vi så smått latt oss få kjenne og fått en smakebit på den.
Tiden vi er inne i nå byr også på noen fantastiske øyeblikk. Bladene skal etter hvert begynne å skifte farge, for så å gi slipp på sine kvister og greiner. Alt det grønne blir om kort tid borte, i hvert fall store deler av det, og fargene som rød, oransje og gul blir mye mer å se nå utover den nærmeste tiden.
Faktisk så gleder jeg meg over denne årstiden, og jeg syns den er det mest fineste vi har i løpet av året. Og noe av det mest fantastiske vi nå er inne i – alle soloppgangene. Her en morgen tidligere i uken våknet jeg opp til en vakker himmel, og den som jeg er kunne jeg ikke la det gå fra meg. Før klokken hadde rukket å bli syv om morgen så var jeg allerede ute med dette foran meg.
Jeg blir litt fascinert av naturens egenskaper og hvordan den klarer å skape noe så vakkert. Det er så fint, flott og alt på en gang. Problemet er bare beliggenheten jeg bor på. Det er ikke like snasent å se, og skaper ikke helt helheten i bildene jeg ønsker å ta.
Men når jeg er så heldig å få med meg så lekre soloppganger før jeg dra på jobb om morgen i hverdagen, så har jeg heller ikke all verdens av tid til å reise langt avgårde på de mest perfekte og lekre plassene. Enn så lenge får det duge, vakkert blir det uansett – bare ikke så perfekt som jeg ønsker at det skulle blitt. Men hvem vet, kanskje en dag finner jeg på ekstra sprell og humper meg avgårde en tidlig morgen for å finne et enda finere sted å møte solen og dagen på.