FOR MED FOKUS PÅ MAUREN PÅ JOBB

Årets siste dag av det fjerde leddet til dette året har blitt et kapittel. Vi kan takke for en kjempefin april, for den har jeg virkelig satt pris på av alt den har gitt. Det å se tilbake på alle de solfylte dagene, hvor man kun husker den ene regndagen hvor det plutselig luktet så godt og friskt, da har de siste tredve dagene vært fine da.

Før vi i siste liten hoppet over til det femte kapittelet, så hadde jeg en veldig fin stund i går på jobb – eller et så fint øyeblikk som det heter. Det å jobbe med barn er fortsatt fantastisk, og alt jeg får lov til å være med på denne reisen er noe jeg setter pris på.

Gårsdagen var en solrik dag på jobb, men kanskje litt kaldere i luften. Men det stoppet ikke de små og nysgjerrige barna. For plutselig satt jeg der midt i solen, hvor jeg ikke var til like stort behov for å hjelpe andre akkurat der og da.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg passer jo selvfølgelig alltid på, men så kommer det et barn bort og setter seg ved meg på bakken foran meg. Det skjedde visst noe der som de små øynene oppdaget. Dette barnet var opptatt av noe, og for å være nysgjerrige med barnet så bøyde jeg med ned og satte meg ved siden av.

Det viste seg nemlig det at det var et lite kryp som var på tur, og dette barnet var opptatt med å fange det lille krypet som nesten suste avgårde. Det var ikke det mest spennende og sjeldne dyret som hadde kommet på besøk, men den såkalte og kjente lille mauren.

Så, vi satt der i håp om å la den krype opp. Barnet stakk ut fingeren for å la den gå oppover, og jammen ble mauren lurt til å valse opp i den lille og søte lanken. Tenk det å få være med på den nysgjerrige biten av et barns liv, og ikke minst bygge videre på det for å gjøre det om til et herlig øyeblikk.

Vi satt der ganske lenge, i hvert fall en god stund. Utforsket og hadde gleden over å være sammen med dette dyret. De herlige fingerspissene tok tak i litt sand, og la det forsiktig over mauren. Og vet du hva? Den klarte på et merkelig vis å komme seg ut av den lille hulen som dekket hele den. Det var fascinerende det. Tenk at en så liten kropp kan være så sterk!

Dette var vel et at de mest spennende øyeblikkene jeg hadde med et barn gjennom dagen min, det som sitter aller best, selv om jeg hadde mange fine stunder på jobben i går. Og det er det som er noe av det jeg liker med å jobbe med barn – at jeg kan være med å legge røde tråder, men man vet aldri helt sikkert på hva de røde trådene helt konkret vil fylles med.

Men over til noe helt annet, men hvor det likevel vil handle om dyr. Tiden er kommet hvor varmen både viser seg og er her, og det er ikke bare vi mennesker som er glade for det. Både andre dyr enn maur og andre insekter har kommet ut av sin lille hule som de har ligget i løpet av vinteren for å holde på varmen.

På jobb har vi også vært borte i marihøner, og da jeg kom hjem fra endt arbeidsdag i går så fikk jeg et lite besøk. Om det var noen som ville søke ly hos meg, eller om det gikk på å gi meg selskap, det er ikke godt å si ettersom at vi ikke snakker dyrenes språk.

Om jeg hadde klart å kommunisere med noen dyr så hadde det vært artig å funnet ut av hva dem egentlig tenkte, og om de har samme tankegang som oss mennesker. Men jeg tror ikke jeg skal by meg ut på det å finne ut av dette jeg.

For med fokus på mauren på jobb, så ble det fokus på denne vepsen på hjemmebane. Den suste rundt i vinduet mitt, og jeg tenkte “hvorfor ikke fange den, bare for en liten stund?”.

Så jeg gjorde det, og jeg fikk da en ypperlig mulighet til å skaffe meg noen nye bilder. Å fotografere dyr har jeg alltid likt, og veldig interessant var det å få tatt noen gode bilder av denne karen her.

Jeg vil ikke si at det akkurat var så veldig lett når vi ikke hadde samme kommunikasjonsmetode til at jeg kunne gi den små ordre, eller at han sto akkurat sånn som jeg ville ha han for å få gode nok bilder.

Jeg fikk i det minste noen blinkskudd og brukbare bilder ut av alle de jeg tok. Og utløserknappen gikk nesten i ett med tanke på at den fløy frem og tilbake i delvis høy fart der jeg oppholdt den i glasset.

Fascinerende var det også her å kunne se så nærme på et dyr som er “farlig”. Kunne se alle de små og ekstra detaljene i mønsteret som man ellers ikke ser når de er på lengre avstand.

Jeg kan vel konkludere dette med at enten om det er de små maurene eller de litt større vepsene eller andre krypdyr, så har jeg en glede og nysgjerrighet for dem, og har alltid hatt det. Og så blir det spennende å se om jeg får andre gjester på besøk fremover.