HVOR VANSKELIG SKAL DET VÆRE?

Categories Hverdag

Har du noen gang tenkt over hvor heldig vi egentlig er? Hvor heldige vi er som har tilgang til så mye som vi har, og som har mulighet til å få så god hjelp som det vi trenger? Sett av et par minutter eller mer for deg selv, og virkelig tenk over hvor heldig du, jeg og vi er som har det så bra som det vi har.

For det er ikke alle som har så frie tøyler og muligheter i sitt liv. Det er ikke alle som kan la seg trekke litt ekstra på smilebåndet over å være fornøyd med det de har. Det finnes også noen som knapt klarer å smile så vidt i det hele tatt.

Så hvorfor skal noen da velge og la seg rive med og ødelegge for andre? Og ikke minst skade samfunnet som vi har rundt oss. Og det var ikke før her i går kveld jeg kjente at jeg virkelig ble litt ekstra irritert når jeg fikk se handlingen som ble gjort.

Jeg vet, siden jeg jobber på den plassen som jeg selv gjør, at barnehager kan være spesielt utsatt for hyggeplasser som tas i bruk av unge. Da spesielt ungdommer. Barn opp i årene som kanskje ikke har så mange tilbud rundt seg, eller har den kreative inspirasjonen til å søke steder som egner seg til akkurat det jeg tenker på nå.

Av rutiner og sikkerhet så blir det alltid sjekket hver dag på uteområdet som barna har som lekeareal hvor det blir ryddet opp i materialer som ikke hører hjemme der. For det er aldri helt rent innenfor barnehagers porter når man kommer om morgen.

En barnehage skal være en sikker plass hvor både barn og foresatte skal føle seg trygge. Og ikke minst ansatte. Det skal være koselig å skape gode stunder og minner, og det går vel ikke en dag hvor man opplever at barnehagens området er helt rent.

Det finnes alltid noe. En eller annen form for søppel eller andre ting som ikke hører hjemme. Flere barnehager opplever at deres området blir brukt på feil måte. Det blir tatt feil handlinger med tanke på hva slags sted dette egentlig er.

Men hvor vanskelig skal det være? Det er greit i den forstand at andre bruker barnehager som oppholdssted når stedet er stengt. Men det hadde vært en fordel å bruke fornuften sin litt mer riktig.

Hvorfor er det så kult å kunne legge fra seg synlige spor som finner ut av hva andre har holdt på med når dørene har vært stengte? Det høres kanskje litt ekstra kult ut for de som står midt opp i det, og gjør slike handlinger når man velger å slenge fra seg søppel – alt fra noen papirbiter, snus, røyk, glass eller lignende.

Det er utrolig hva man får se som ansatt i en barnehage når man tar sånne sjekker av arbeidsplassen sin. Og vi ser at det er så utrolig viktig. For tenk hvis om at det dersom atte. Man vet aldri helt sikkert hva som kommer til å skje, men man kan tenke seg til det hvis man lar søppel og annet drit bli liggende på en slik plass.

Det er mye jeg har sett og opplevd på min egen arbeidsplass. Men da jeg tilfeldigvis tittet ut av vinduet mitt over til barnehagen ved siden av meg, så fikk jeg se tre ganske unge jenter som oppholdt seg der.

Slang seg en svingom på husken, og satt og pratet sammen ved sandkassen. Men så fikk jeg se det som jeg reagerte på. Som virkelig gjorde meg sint og små forbanna. Så jeg virkelig det jeg så? Var det virkelig det jeg så som skjedde?

Jeg kunne ikke annet enn å finne ut av det. Kort tid etter var den lille jentegjengen forsvunnet. Turen hadde gått videre, og ut ifra hvordan dem så ut så det ut til å være greie jenter på en alder av rundt 12-14 år en plass.

Men jeg var nysgjerrig på det dem kastet ut av lommene sine, for dem brukte rett og slett uteområdet til  barnehagen, med alt for mange barn som skal utforske og lære når dem er der og leker, som ren søppelplass. Hva skal man med søppelkasser, tenker jeg? Vet dem i det hele tatt hva det er, de bøttene som befinner seg utendørs og på tursteder og egnede plasser?

Man begynner å tvile noen ganger, og for meg er det å kaste søppel alle andre steder enn der det ikke skal være helt uakseptabelt. Det er ikke spesielt fint å ferdes på plasser og steder hvor man opplever svinestier. Det er ikke gøy å gå og plukke opp andres møkk hver gang – om det så er plast og papir, sneiper, snus eller annet som ikke hører hjemme der. Hva skal man da med disse avfallsplassene da?

Det er utrolig å tenke over hvor lett det er å strekke ut armen og åpne klypa for og kvitte seg med avfall. Man skal som oftest bare slippe det rett ned der man står, og det å ta det med seg til nærmeste søppelbøtte blir for tungt. Det er trist at det skal være sånn, at man er med på å forsøple den flotte naturen av et landskap man har rundt seg. Det er ikke sånn det skal være.

Jeg kunne sikkert argumentert mye i mot dette, og hva som må gjøres bedre. Det aller beste rådet å komme med nå er at alle tar et tak for et rent landskap. Graver man seg inn på årsakene så er det helsemessig farlig for alle, både dyr og mennesker. Og ikke minst naturen. Vi må kunne klare og ta bedre vare på det vi allerede har!

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *