Og der kunne vi stille oss det spørrende spørsmålet, og igjen så lurer jeg på hvor ukene ble av. For nå har vi klart å surre oss over til en ny liten serie, og det blir spennende å se hvordan disse episodene nå i august blir. Har til og med rukket å komme i havn med noen dager her allerede, så det er bare å henge på.
I det siste har jeg følt at det har vært mange forskjellige tanker som har svirret rundt meg, men som ikke har klart å finne veien ut. Det har vært om både det ene og det andre, dagdrømming og nattdrømmer.
Jeg har følt at det har stått litt stille. At jeg ikke har funnet de riktige ordene som kunne hjelpe å binde sammen flere setninger. Som ikke har vært med å skape avsnitt til en handling av tekst. Det har rett og slett stått litt stille, men nå har en tanke blusset opp, og jeg sitter her og tenker – hvorfor skal det være så vanskelig?
Jeg har nå vært en person av en sjåfør som har sittet lovlig alene bak rattet i snart syv år. Tenk at også disse årene har gått så fort som dem har gjort. Jeg har flere år med erfaring, og man blir vel aldri helt utlært med det første.
Likevel sitter jeg her i dag og irriterer meg litt for mye, og kan ikke helt skjønne at små og enkle tankeganger skal være så vanskelig å gjennomføre. La oss ta for oss det jeg irriterer meg mest med i trafikken – de hersens blinklysene og farten.
Det finnes en god del som klarer fint å håndtere dette ute på veiene, men jeg kan fortsatt sitte der som et stort spørsmålstegn og lure fælt på hva som går igjennom hodene til de som gir helt blaffen.
For hvor vanskelig skal det være å lette et par fingre bort fra rattet på venstrehånden, for så å vise tegn om du skal til høyre eller venstre? Jeg trodde dette var en av mange trafikkregler, og at dette var noe som var til hjelp for å slippe unna misforståelser og andre ulemper på veiene.
Men kanskje har jeg gått glipp av noe? At bilister nå har blitt så sløve på dette, det drar litt i feil tråder hos meg. Et blinklys skal brukes i alle anledninger hvor du skal svinge, sånn at både andre bilister og turgåere etc. skal kunne handle sin rute deretter. For regler har man ikke bare i teorien, de skal brukes i praksis.
Over alt hvor du drar på en bil hvor det er andre tilstede, så må du vise tegn. Og igjen – hvor vanskelig skal det være? Og igjen når vi er inne på dette temaet om kjøretøy, hvor vanskelig skal det være med denne farten?
Jeg har vel ikke tall på det her heller over hvor mange ganger jeg har irritert meg over bilister som ikke klarer å kjøre ordentlig når de ferdes frem og tilbake, hit og dit. Da jeg ble opplært til å kjøre bil selv, så fikk jeg grundig kursing og gjennomgang i hvordan denne bilverden fungerte. Ja, alle kan gjøre feil. Men når så mange gjør “feil” samtidig, opptil flere ganger og kanskje hele tiden, da begynner jeg å lure litt.
For hvordan leser man egentlig skilt? Og hvordan skal man tolke de runde hvite skiltene langs veien, som har en rød ring rundt seg med et stort svart tall i midten? Jeg utpeker ingen, og det er absolutt ikke alle som bruker denne teorien når de selv sitter bak rattet. Men også her igjen – hvor vanskelig skal det være?
Tilbake til da jeg lærte å håndtere og kjøre bil, så hørte jeg at man skulle fort opp i fart når man kom ut på veien eller ut av rundkjøringer og andre kryss. Ja, selvfølgelig må man lese situasjonen og det som er rundt. Men når du kjører på en lang og åpen strekning hvor du fint kan kjøre så fort som 80 km/t, da trenger du ikke å holde en fart på 60-70 km/t, eller bruke litt for mange hundremetere før du er i farten du skal ligge. Istedenfor å irritere alle bak deg, så skal du kunne akselere fort opp i fart, for det har jeg også lær, og jeg bruker det flittig.
På sånne veier kan det også hende at det ikke står noe fartskilt, eller at det dukker opp et såkalt skilt hvor fartgrensen er opphøyd. Og hvor vanskelig skal det være å tolke slike veier? Tydeligvis er det fortsatt en del som ikke helt skjønner bæret, og igjen så blir jeg alltid irritert når jeg havner bak sånne fartsinkere.
