VI MÅ IKKE GLEMME

Tusen tanker i hodet, men alt for få lar seg lure ut til å møte verden. Jeg har kommet meg hjem fra enda en dag på jobb, en dag som har vært fin sånn som mange av de andre. Hverdagen går som oftest i de faste rutinene, og nå som vi nettopp har vært igjennom en liten ferie så kan det også være litt tungt å komme tilbake til det kjente og kjære faste.

Jeg har ingen problemer sånn sett, men likevel kan man merke at skuldrene er litt ekstra tunge, og energien kanskje ikke er like høyt oppe sånn nå i starten. Og jeg kjenner det etter noen dager på arbeid, at noen kvelder kan være tyngre enn andre.

Men sånn er det nok for de fleste, og jeg er med andre ord ikke alene om å flette meg inn i rutinene igjen. Eller, ukens oppsett har jeg full kontroll over, det er vel det at energien blir litt fortere tom etter at den har vært på hvil i løpet av sommeren.

La oss kanskje se litt nærmere på denne edderkoppen her som hang ute hos meg her en kveld i helgen. Den var nokså stor, men ikke en av de største. Med sine lange bein sto den der i det svære edderkoppnettet som den hadde spinnet seg mellom noen trestolper, og jeg klarte ikke la være og få dokumentert noen portretter av den.

Nå i disse tider i oppstarten av et nytt barnehageår så kan man kanskje føle seg litt som en eller annen edderkopp. Om den er stor eller liten har ikke så mye å si, for man føler at man like gjerne skulle strukket seg til både det ene eller andre hjørnet hvor aktiviteten befinner seg, uansett hvor høyt over bakken man ser ned.

Og det er ikke bare disse krypene med åtte bein som spinner rundt for tiden. Jeg føler at jeg gjør det litt selv også. En kabal skal bli lagt. Både gamle og nye relasjoner skal tas frem for å bygge opp og videre frem.

Man må passe litt på alt, og noen ganger kan man kanskje føle seg litt for overbeskyttet. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, og jeg har nok mye mer jeg sitter på som jeg gjerne skulle ha oset ut av meg, men som ligger gjemt bak lure kriker og kroker.

Men nå som vi er inne i denne tiden, både med ny start både her og der når det kommer til jobb og andre rutiner rundt barn og oss selv, så må vi huske på at vi ikke spinner oss så fort bort. Vi må ikke glemme at vi har en jobb å gjøre, sammen.

Samfunnet rundt oss er i ferd med å blusse opp igjen av denne ufyselige og onde sirkelen som kom til oss og startet tidligere i år. Vi må passe på, både oss selv og de rundt oss. Jobbe sammen i samfunnet, og ikke mot hverandre. For sammen skal vi klare dette, og vi skal kunne klare og ta knekken på viruset og være flinke sammen. Akkurat sånn som edderkoppen i edderkoppnettet sitt – vi må bygge oss linjer som fører oss til et mål som lar oss holde både det rundt oss, men også oss selv som et stort og sterkt team.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg