Nå føles det ut som en evighet siden jeg har latt fingrende springe over tastaturet her, og nok en gang har en hel uke gått. Godt det ikke er lenger siden, og nå er jeg klar for en ny uke.
Hele forrige uke gikk jeg rundt med en forkjølelse som jeg pådro meg av en eller annen merkelig grunn, eller som plutselig kom til meg. Litt slitsomt å være så mye snufsete og den biten der, men det tok likevel ikke knekken på meg, og jeg kom meg gjennom hele den uken med å være på jobb.
Men nå kjenner jeg at det er godt å kunne puste lettet ut igjen. Slippe å være så mye snufsete, og ikke minst ble jeg sliten av det. Litt sliten er jeg fortsatt, for det kjente jeg i dag. Om det har med ettervirkninger av forkjølelsen eller om det rett og slett var blitt mandag igjen, det er ikke godt å si.
Og når vi først er inne på mandag igjen – hvor ble det av helgen? Jeg blir like overrasket eller lettere skremt hver eneste gang over hvor fort fridagene går, og uka generelt. Plutselige kom fredagen med åpne armer til helg. Og bare sekunder senere måtte dørene lukkes for å ønske en ny uke velkommen.
Men hva brukte jeg helgen til? Om jeg skal dra meg litt i ørene så husker jeg ikke alt selv. Ikke fordi jeg ikke vil huske, men fordi det ikke skjedde store planer. Det ble rett og slett en rolig helg. Men da gårsdagens søndag kom, da var jeg litt rastløs. Jeg orket ikke å sitte inne lenger, og dermed fikk jeg med meg mamma på en liten tur her i byen vår.
Et eller annet måtte jeg finne på, selv om jeg ikke er så veldig kreativ på den biten når det kommer til å være sosial. Denne søndagen var det også overskyet ute. Ikke akkurat den mest solrike dagen, selv om solen viste seg litt.
Da ettermiddagen kom, sånn nærmere fem, tok vi turen ut og beveget oss rundt kanalbrua her i Tønsberg. Egentlig hadde jeg lyst til å dra til et mer spennende og flott sted, men ettersom det var så langt ut på dagen, nærmere nesten kvelden, ble turen ganske kort.
Men turen endte ikke opp rett over brua. Gåturen forsettet langs kanalen og bort til Kaldnes brygge blant alle leilighetene som ligger ved vannet. Jeg vet at jeg sjeldent drar på turer og sånn, men da jeg kom dit oppdaget jeg et nytt bygg som hadde kommet. Jeg hadde i hvert fall ikke sett det før.
Av nysgjerrigheten måtte vi bort å se bygningen, som var leiligheter av kloss på kloss på kloss. For meg syns jeg sånne bygninger er fascinerende, og ikke minst spennende. Men på den andre siden kan jeg ikke helt skjønner hvorfor slike leiligheter blir bygget. Bare se her.
Ganske stilig løsning på en måte, men jeg skjønner ikke helt tegningen med at den ytterste blokken skal skille seg litt ekstra ut i forhold til dem andre. Ja, et lite avbrekk er fint det, men i dette tilfellet kledde ikke byen helt det på dette området.
De siste årene har jeg sett flere og flere hus, leiligheter og andre bygninger som har skapt helt andre fasonger, og som dermed ikke passer inn i feltet det er plassert på. Som for eksempel på et sted hvor det er mange fine hus, og plutselig befinner det seg det klossebygget midt blant alle de andre. I mine øyne ser ikke det helt bra ut heller.
Men kloss eller ei – jeg er fornøyd med å bo akkurat der jeg bor, og som jeg har gjort så og si hele mitt liv. I løpet av mitt lange liv til nå har jeg flyttet kun en gang, og da var jeg fire år gammel. Og glad er jeg for å bo i Tønsberg by for her trives jeg godt. Men hva de neste nærmeste årene bringer når jeg selv skal skape mitt eget rede, hvor det blir og sånne ting, det får en ta når den tid kommer.
