Er det lov å trekke et ekstra tungt sukk, løfte skuldrene litt høyere opp for så å senke dem ned igjen og deretter innrømme at man er litt sliten? Noen ganger kan jeg finne på å legge små planer som jeg har lyst til å gjøre et par dager senere, men så finner jeg ut at jeg må legge de litt til siden for dagen ble ikke helt sånn som jeg hadde tenkt.
Sånn som i dag for eksempel. I min hodeliste hadde jeg blant annet lyst til å ta en tur innom et par butikker, bare for å se. Jeg er til og med sånn som legger inn sånne ting på reminder for at jeg absolutt ikke skal glemme det.
Men mange vet hvordan det kan være å jobbe i barnehage, og andre jobber også – og andre kan kanskje tenke seg til det. Å jobbe i barnehage er, for meg, helt fantastisk, og jeg koser meg med jobben jeg får lov til å gjøre. Men jeg kan også innrømme at selv om jeg har mange fine dager, så kan jeg være nokså sliten når jeg kommer hjem.
En sjelden gang kan jeg være så sliten i hodet og kropp at jeg til og med trenger litt ekstra søvn. Heldigvis er det utrolig sjeldent, men jeg liker aller helst å bruke resten av dagen min etter jobb til å bare sitte hjemme. Være for meg selv og holde på med mitt – om det så er å se serier, filmer, jobbe med bilder, eller bare det jeg gjør nå – å skrive og leke med tekst.
Jeg føler at store deler av dagene mine går til jobb. Men med tanke på at jobben jeg har kanskje drar ut litt for mye energi som jeg gjerne skulle hatt, så er det ikke alltid jeg orker det jeg hadde planlagt likevel.
Flere kjenner seg nok igjen. Jeg er i hvert fall ikke den eneste. Noen ganger føles kroppen rett og slett litt ekstra tung, og da er det beste bare å lytte til det den har å si. I dag gikk for eksempel flere av mine planer bort.
Før kvelden skulle komme i dag hadde jeg lyst til å få unna en økt på treningssenteret. Dette planla jeg oppe i mitt lille hodet i går. Men da jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag så kjente jeg på kroppen at det var ikke det den helt hadde lyst til i dag likevel.
Siden dagen ikke ble helt sånn som jeg hadde sett for meg, så kan jeg jo vise noe annet som har skjedd. For to dager siden kjente jeg virkelig vårfølelsen under føttene, da jeg for første gang tok frem joggeskoene og løp rundt i dem på jobb.
Jeg vet helt sikkert at jeg ikke er den eneste som er klar for at våren skal springe ordentlig frem nå. Uken startet derfor med bytting av skotøy og lukten av en ny årstid. Men, alle vi som bor i Norge kjenner jo veldig godt til hvordan årstidene er her.
Vi er i gang med marsmåneden, og for meg vil jeg aller helst ha full vår og mye fuglesang allerede nå. Vintertøyet skal man rett og slett kunne pakke bort nå – om det var opp til meg.
Gårsdagen kom, og du kan tro det ble en nedtur å våkne den morgen. Det er jo lov både å ønske og håpe her i verden, men da det var kommet tilbakefall av enda mer snø ble tiden plutselig brått grå.
Hvem er det som egentlig vil ha mer snø nå?
Det var riktig nok ikke kommet store nedbøren av frossen vann. Men å se bakken helt hvit igjen var en liten nedtur når man har sett det de siste fire månedene. Jeg er lei. Bokstavelig talt alt for lei til å starte en ny runde med vinter. Jeg vet at det kan komme tilbake igjen, for her har jeg til og med opplevd at det har snødd i mai.
Men i går kunne jeg ikke gjøre stort mer med det. Dagen før hadde jeg endelig dratt frem sykkelen igjen, men den fikk jeg bare brukt en dag før jeg parkerte den igjen. Jeg kunne jo syklet selv med det lille av snø som hadde kommet. Men for meg ble det bare helt feil og jeg tok derfor beina fatt og trampet videre – litt ekstra hardt.
Etter en arbeidsdag hvor man følte at man pustet litt ekstra tungt, så var det godt å komme hjem igjen å se at landskapet ikke var helt likt som da man startet dagen. Ut av huset gikk jeg ut på morgningen med helt hvit bakke. Men ti timer senere så det litt penere ut i det minste.
Like mye hvitt var det ikke, ettersom snøen ikke ble liggende så lenge. Bildene ble tatt i går. Dessverre kom det også litt mer snø i dag, men det er ikke kaldt nok til at den kommer til å holde i flere uker, eller så veldig lenge. Jeg håper i hvert fall ikke det, for nå ønsker jeg meg noe nytt!