MÅKESPETAKKEL

Her var det bare en ting å gjøre – løpe for harde livet! I dag tidlig da solen som ikke var der var på vei opp, var det ikke alarmen som vekket meg i første omgang. For da den først gikk var jeg sånn delvis våken.

Jeg hadde klart å sove meg gjennom hele natten etter at man stupte hodet godt plantet på puten tidlig i går kveld. Sluknet ganske så fort og fikk igjen en natt med mye søvn. Jeg kunne for så vidt sovet litt lenger, hvis det ikke hadde vært for at jeg måtte stå opp.

Uansett, det som jeg ble vekket av i dag var noen urolige skrik på utsiden. Ikke bare av en, men fra flere. Skulle nesten tro det hadde vært fest i natt siden dem som vekte meg skulle holde på sånn denne morgen.

Jeg var på vei ut for å sjekke posten da jeg plutselig oppdaget to karer skrikende på taket. Det så ut som de satt ganske bestemte der de hadde boltret seg ned. Og litt sånn fredelig også. Men den gang ei.

Plutselig kommer det noen andre mennesker ut et lite stykke bortenfor meg, og midt mellom oss sitter måkene og skriker på taket enda mer. Og så skjer det.

I det dem ser oss nede på bakken går vingene ut. Et lite utforstup vrenges og så går måkene nærmest løs og til angrep i en sirkel ikke så langt over de andre få menneskene som er ute, og meg. Hva er det som skjer?

Måkespetakkel? Tydeligvis må det nok være noe sånt, for hele morgen før jeg dro av gårde til jobb sto dem på takene og fløy rundt her og skrek og var litt villbasser. Man måtte se opp og passe på om man skulle ferdes ute for å si det sånn.

Enn så lenge holdt jeg meg inne. Men hva skulle jeg gjøre når det var tid for å reise på jobb? Jeg kunne jo isolert meg med stygge plastsekker, bobleplast og svære jakker. Da kunne dem i hvert fall ikke se at det var meg. Men når jeg tenkte meg om så ville nok interessen for å styrte ned på meg da bli enda større med alt det utstyret.

Nei, det fikk være som det var. Jeg hoppet inn og slang på meg det jeg vanligvis har på når jeg skal til jobb. Og nå som varmen er mer tilstedet så trådde jeg føttene inn i sandalene, en liten jakke ble hengt over meg og sekken slang jeg på ryggen. Nå var det bare å få tak i sykkelen og pile av gårde før måkene så meg.

Jeg så godt rundt meg før jeg forlot døra i dag tidlig for å si det sånn. Prøvde ikke å tenke på måkene, og gikk så fort jeg kunne og hentet sykkelen. Kikket meg litt mer rundt, så var det å tråkke av gårde så fort man kunne fra åstedet uten å få for mye oppmerksomhet.

Og jeg klarte det. Jeg kunne tyde litt at det var et eller annet som tirret disse måkene rundt meg, men heldigvis ble jeg ikke nok oppdaget at jeg dro dem etter meg. De ble sittende igjen i gaten, og pulsen var normal igjen når jeg kom frem på jobb hvor mange smilende barn møtte meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg