MEN SÅ KOM BILDET AV MEG OPP

Nå har jeg vært så heldig å få være på den samme plassen på deltid siden august i høst, og deretter på fulltid fra desember. Men hvordan går egentlig jobbhverdagen min i barnehagen sammen med barna nå?

Først og fremst var det utrolig hyggelig å se igjen de unge og kloke sjelene av noen fantastiske og dyktige arbeidsmennesker fra den gamle jobben. Et felles møte blant barnehagene i kommunen var satt opp tidligere denne uken, og jeg kjente det varmet godt å se igjen smilene deres som lot meg ta frem alle de gode minnene jeg har fått skape med dem.

Savnet etter små og store som jeg fikk jobbe sammen med er der fortsatt, men likevel klarer jeg å ha fokuset der jeg er i dag. Jeg har rett og slett måtte finne meg i at, sånn er det, og dermed lage en fin dag for de små som jeg er sammen med nå og som har hele livet foran seg til å utforske på. Men først og fremst må jeg ha fokuset på der vi er nå sånn at jeg får en god og fin hverdag som jeg bare kan få.

Og det har jeg klart. Jeg har fått mange gode og varme bånd mellom barna som jeg er så heldig å få være sammen med hver eneste dag. Og jeg har også klart å danne en trygghet til barna sånn at jeg blir godt likt. Og det er jo et viktig utgangspunkt.

Det er spennende å se hva dagene har å by på, for selv om rutinene er like, så er aldri en dag lik en annen – om du skjønner tankegangen. Ulike syn skaper bildeminner som en kan ta med seg videre, og med så stor glede til hverandre sitter man der med et godt og varmt hjerte.

Og et godt hjerte kan jeg si at jeg har – for det er lov for både meg og deg å skryte litt av seg selv noen ganger, selv om man er flinkest til å skryte av andre. Jeg har alltid åpne armer og et godt humør når jeg er sammen med barna, og det ser jeg at kan smitte over på barna også. Vi skaper humor og glede, sammen.

Det at jeg jobber med så mange barn med så mange ulike bakgrunner og historier, det syns jeg bare er spennende. Jeg har rett og slett vært heldig som har havnet i den gruppen av både barn og voksne, og jeg kunne ikke tenke meg å forandre på noe som helst i det hele tatt.

Men med flere språk som er sammen hver eneste dag, så opplever jeg en god del morsomme og spennende samtaler, ord og uttrykk sammen med de små. Når jeg tenker over det så er jeg veldig glad for at jeg får oppleve og følge akkurat de barna som jeg gjør.

Selv om jeg legger min kjærlighet over deres behov til alle sammen, så vil det alltid være noen barn som knytter sterkere bånd enn andre. Og sånn er det bare for oss som jobber i barnehage, selv om vi både ser og hører alle og en hver.

Nå er det ikke sånn at jeg har presset meg innpå barn fordi jeg vil være dem sin favoritt. Men jeg har latt barna komme til meg hvor de har en sans for at jeg er deres favoritt eller en dem ser opp til – om du skjønner tankegangen min. Hos meg ligger hjertet til alle, men det vil alltid være noen som du har litt bedre kjemi med enn andre. Og sånn vil det være hos ganske mange.

Uansett, å jobbe med språk har jeg funnet ut at er ganske spennende, for man opplever så mye nytt og ulike former for kommunikasjon. Og enten ha flere språk eller ikke å kunne norsk så veldig godt, det kan også by på mange nye ord og uttaler som du ikke har hørt før.

Jeg liker veldig godt å snakke med de barna som har flere språk, eller lite norskspråk. Det å kunne jobbe litt med dem med å sette ord på gjenstander eller det de gjør, for så å la dem herme etter, da er det herlig å se deres mestringsfølelser og smilet som sprer seg så langt ut det bare kan.

Og et smil har jeg fått flere ganger. Jeg opplever at barn som har et annet morsmål syns det er vanskelig å si Pernille, altså mitt navn. Er ikke snakk om alle, men noen. Tidligere har jeg blant annet blitt kalt Lille, for det er så mye enklere og kortere. Og jeg skjønner det godt jeg.

Ordet Lille kan jeg forstå barn kan kalle meg, fordi det ligger jo i navnet mitt. Men her for en liten stund tilbake så fikk jeg en opplevelse som satte sine spor. Spor etter en handling jeg gjorde.

For at barn, men også andre foreldre og foresatte som er knyttet til barna, skal bli kjent med de ansatte som de skal være sammen med, så har vi bilder av oss hengende på avdelingen. Her en dag så et barn og jeg på disse bildene.

Vi studerte litt, og siden det var et barn som hadde mindre norskspråk så gikk vi igjennom bildene om hvem som var på dem, og hva de het. Mange av navnene var greie å uttale og si. Men så kom bildet av meg opp. Hvordan ville barne respondere da jeg spurte hvem sitt ansikt som befant seg på akkurat det bildet?

Jeg kunne se at øynene midt på barnehodet myste og at det knaset litt for å finne det riktige ordet sånn som han tolket det. Selv var jeg litt spent på hvilket ord som ville komme. Om dette barnet klarte og si mitt navn. Pernille kunne jo ikke være så vanskelig ettersom et av de minste barna jeg jobber sammen med akkurat har lært seg å si mitt navn.

Og så kommer det. Du kan se at hele ansiktet gir uttrykk for å være en luring, samt at øynene og smilet lyser opp.

Nå er du nok ganske spent. Så spent som jeg var på det tidspunktet også da jeg fikk høre det for aller første gang. Jeg hadde ikke trodd at uttalelsen av navnet mitt skulle være helt likt første gangen barnet sa dette. Men jeg hadde heller aldri trodd at det var det som ble sagt, at det var det som skulle ramle ut av deres barnemunn.

På en måte ble jeg litt overrasket over det jeg hørte, for jeg hadde ikke i mine eneste tanker tenkt at det var det som kunne være et navn på meg. Og nå har jeg ikke bare et kallenavn av en form for Lille lenger, som jeg ble kalt av noen der jeg jobbet før. Nå har jeg fått et nytt navn.

Hvordan jeg skulle se eller tolke dette, det måtte jeg gruble litt på. For vet dere hva slags navn jeg fikk? Det skal sies at jeg har fått noen tilleggsnavn mens jeg har jobbet i barnehage alle disse årene. Men da barnet sa at det var Kakadille på bildet da jeg pekte på meg, det hadde jeg ikke sett for meg.

For meg tenker jeg på krokodille hver gang barnet henvender seg til meg med deres måte å si Pernille på. Men det skal jo sies at det er litt kult å ha et sånt navn på seg selv også. Kanskje er jeg en liten krokodille ved siden av. Hvem vet.

Uansett med alt det jeg opplever ved jobben min med å være sammen med barn for å skape glede og kjærlighet i deres hverdag, så er jeg helt sikker på at det er dette jeg vil drive med i mange år til. Jeg er glad i barn, og jeg ser at barna er glade i meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg