MITT LILLE ORMEPROSJEKT

Hverdagen begynner så smått og komme seg på plass etter ferien, men venter fortsatt på enda flere blide barnefjes før jobbhverdagen er komplett. Snart tenker jeg at alt er på plass, og at det skal blir veldig bra. Men det har også vært veldig behagelig og myk start på dette barnehageåret.

Med “uniformen” på store deler av året, så har det vært deilig å fokusere på noe annet i ferien. For gjennom hele sommerferien gikk jeg på fangst, hver eneste dag i håp om at det var noe der.

Jeg har nevnt det før – men siden jeg var barnehagebarn selv så har dyr og andre små kryp alltid vært min venn. Det har vært, og er fortsatt en stor lidenskap. Det er veldig lite som gjør meg redd rundt akkurat dyr, og også i år har jeg sjekket mine hjemmelagde feller så og si hver eneste dag.

Det hele startet i april, i våres. Da fant jeg den aller første, og hvert år har jeg en liten fangekonkurranse med meg selv. Dyrene som står i fokus fra fjerde måneden i året, og frem til august, det er disse ormene – eller øgler uten bein som de er. Jeg snakker selvfølgelig om stålormene.

Like spennende er det å fange dem i dag, som det var da jeg var yngre. Men i dag holder jeg dem ikke i et større selskap hvor jeg har dem boende et par dager, i en såkalt gildekasse. Denne gangen har dem fått lov til å smake videre på naturen rett etter at dem er funnet – med mindre de har måtte stå igjen som modeller. Og noen bilder har det blitt.

Med stålormsesongen som nå går mot slutt, hvor de er på vei til å åle seg lenger ned for å finne varmen og et “øglehi” før kulden og vinteren kommer, så sitter jeg nå her igjen med å summere litt. Hvor mange har jeg egentlig funnet i løpet av denne sesongen?

I år, som jeg også har gjort de siste årene, så har jeg notert meg ned hvor mange jeg har funnet, og hvilke dager jeg har fanget dem. Dagene er i og for seg ikke noe viktig, men antallet jeg er ute etter er det som står i fokus når det kommer til mitt lille ormeprosjekt – om man så kan kalle det et lite prosjekt.

Jeg begynner å telle – en, to, tre… femten, seksten og sytten. Men tallet stopper ikke der. Det fortsetter videre, men hvor langt opp på tallrekken komme jeg egentlig? Det som er sikkert er at jeg ikke telte meg like høyt opp som det ene året da jeg summet meg til i overkant av seksti.

Fangsten i år har også vært litt skuffende, hvor det ikke har blitt funnet like mange som jeg ønsket eller håpet på. Grunnen til dette tror jeg nok skyldes at det har vært en varm sommer, hvor vi har vært så heldige å ha så mange varme dager som vi har hatt.

Så, da jeg endelig fikk kommet meg gjennom tellingen på oversikten min, kom jeg til et resultat som sier at hele tjueni ålende øgler har gått i fellen i år. Det er rundt halvparten av det jeg forventet, så er det bare å håpe på en bedre ormefangst neste år. Men det er fortsatt et lite håp i å finne et par til i år, sånn helt på tampen.