Og for å slippe tråden siden sist jeg var inne og lot fingrene springe over tastaturet her, så har jeg igjen vært ute på tur. Denne gangen i egen by, bare for at man skulle få litt fart på denne dagen. Skulle nesten tro at jeg gikk litt i surr på hvor langt vi er kommet i uken, men overraskende nok har jeg heldigvis kontroll på det.
Så en tur midt i uken ble ikke feil, og godt var det å starte en ny måned på denne måten. For ja, nå har vi klart å rulle oss over i april allerede. Tenke seg det, og likevel sitter jeg også her i dag og lurer fælt på det samme spørsmålet jeg har grublet på like mye hver gang – hvor blir tiden av?
Og igjen fikk vi tiden til å gå i dag da turen gikk ut til Vallø, på et sted som visst nok produserte smøreoljer, asfalt og annet under hele 1900-tallet. Et sted som har samlet opp en enorm historie gjennom en lang tid.
I det siste har jeg fått med meg at det har vært flere som har tatt turen til denne plassen. Det skal sies at jeg har vært ute ved Vallø flere ganger, men jeg har aldri tråkket mine føtter fremover innenfor dette området av det gamle oljeraffineriet.
Med litt vind i kinnene ble det likevel ingen hindring. Vi var en liten familiegjeng som var sammen, og sammen gikk vi runden rundt området på “øya”. Det var litt å se på, selv om det meste av området så ut som en ørken.
En liten perle spør du meg, og vi gikk hele veien rundt. Men på en sånn dag som dette var vi heller ikke alene. Flere mennesker hadde også tatt turen for å gjøre det samme som oss, og jeg er sikker på at de syns det var like fint der som det jeg syns.
Nå var det vel egentlig ikke så veldig mye spennende å se, men det var spennende nok til at turen var verdt det likevel.
Og se på dette her. Det er noe som gir meg påskestemning, og det passer jo godt nå som vi er på vei inn mot påsken. Kyllinger, egg og puselabber – en måned som det er lov å kose seg litt ekstra, selv om det kanskje har blitt litt mer av det i disse rare dagene vi har.
