Da jeg våknet i dag tidlig visste jeg lite om hva dagen skulle bringe. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle finne på, bortsett fra bare å sitte hjemme sånn som jeg ofte gjør. Jeg var lei. Jeg ble bare sliten av tanken. Det måtte skje noe, om det så var bare et eller annet.

Det ble mange timer med skjønnhetssøvn i natt, og det var godt å våkne opp uthvilt og opplagt. Du kan jo si det sånn at det blir noen timer ekstra med søvn i helgene, som tar igjen de tapte ellers i hverdagen. Men med en dag uten planer så kom jeg meg ut. Byen fikk et besøk av meg, og det skumleste var å ha med seg kortet på ferden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For som du kan se så kom jeg ikke akkurat tomhendt hjem fra byen denne gangen heller. En tanke jeg hadde før jeg dro var at jeg hadde skapet fullt av klær, og dermed skulle jeg ikke kjøpe meg noe nytt i dag. Men hva er det som da skjer? Jeg kunne jo ikke akkurat gå igjennom alle butikkene uten å ta en titt. Og plutselig så var det noe som fristet i hyllene.

Denne mørkeblå genseren måtte jeg bare ha. Fra før hadde jeg akkurat samme genseren, bare i en bruntone. Og jeg kan si jeg er veldig fornøyd med stoffet. Den er så myk, og utrolig god å ha på seg. De hadde den i flere farger, men denne gangen tok jeg bare med meg denne fargen. Den er forresten fra Gina Tricot, og der kjøpte jeg også denne genseren som jeg ikke klarte å gå forbi.
 

Jeg syns den var så kul og skikkelig tøff. Og fargen og motivet sier sitt. Så jeg kunne ikke annet enn å ta med meg denne hjem også. Den finnes i flere farger også, men smaken min falt for denne gule. Jeg er veldig flink til å kjøpe klær, men ikke like flink til å bruke alt sammen. Går som oftest i noen få plagg gjennom uken, men nå må jeg bli flinkere til å variere sånn at jeg får brukt alt jeg har.

En annen butikk jeg bruker å finne mine klær i, det er H&M. Uten et eneste ønske på listen, og uten at jeg i det hele tatt trengte noe, så fant jeg meg overraskende nok noe her også. Eller, det var vel egentlig mamma som dro den frem denne søte blusen. Det er mye som er utrolig fint når jeg ser det på andre. Men ikke alt blir som jeg har tenkt og sett for meg når jeg får tredd plaggene på meg selv. Men denne her likte jeg.
 

Og helt til slutt så vil jeg vise dere det siste jeg kom hjem med i posene. Enda en topp fra H&M, en genser som er mer basic. Men veldig deilig å ha på seg. Med andre ord har det blitt litt påfyll i klesskapet igjen – om det ikke var nok der fra før. 

Men nå er kvelden godt i gang her, etter en fin dag som plutselig forsvant. Med en konto som ble tappet litt for penger er alltid litt surt, men ikke når man får noe så fint tilbake. Når det blir shopping igjen neste gang får vi se. Men først blir det vel å planlegge og finne noen julegaver fremover, for nå er det bare femti dager igjen til julaften.

Grøss og gru! Hvor er det jeg skal starte? Jeg føler det bobler av ord og mange tanker inni meg, så nå må jeg nesten få ut en av dem. Det viste seg nemlig å være den aller siste dagen av enda en måned her i går. Utrolig men sant, men nå har vi allerede bikket over i den nest siste måneden av dette året. Og hvordan skal det gå?

Men uansett. Siste dag av oktober var plutselig her, og for veldig mange er dette kjent som en dag utenom det vanlige. Både voksne og barn – men i et flertall av barn riktig nok her i landet, skiftet dem om fra vanlige klær og tok på seg noe skremmende antrekk når kvelden kom. Om det så var en overdel, et underskjørt. En ekstra lang nese, eller noen skumle tenner. Et eller annet kledde dem seg ut med, og andre kjørte fullt antrekk.
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For min del har dette dabbet skrekkelig av de siste ti årene. For meg er det nokså kjedelig å fly rundt fra dør til dør og skremme vettet ut av de stakkars menneskene. Og ikke nok med det – om jeg hadde valgt å gjøre det, så måtte jeg handlet alene. Og det er ikke akkurat så veldig spennende.

Husker så godt i mine tidligere år. Det var en stor hit å få lov til å bli bedt bort på arrangementer hjemme hos venner. Foreldrene deres satte frem danseføttene sine og pyntet opp med både gresskar, spindelvev og edderkopper. Ja, til og med blodvann og meitemark. Men hvordan sminket jeg meg til halloween?

Det er flere år siden jeg lekte med andre venner på min alder. Vi var i akkurat samme situasjon som mange andre på en dag som dette. Vi kledde oss ut i det skumleste vi hadde, og gikk rundt fra dør til dør for å knepe etter søtsaker og annet godt, for så å knaske det i oss etterpå. Det beste kostyme som jeg en gang hadde da jeg var barn, og som jeg husker best, det var en heks med langt og svart hår, svart kjole og en lang og grønn nese med en stor vorte på.
 

Det var nok ikke sånn her jeg så ut for flere år tilbake, der vi lusket oss rundt i en større gruppe av både vampyrer og andre skremmende vesener. I og med at det var denne dagen i går, så fikk jeg en spontan tanke et par dager tidligere i å gjøre et eller annet med litt sminke i det ellers normale trynet mitt. Jeg vil ikke si at dette ble noe å skryte så allverdens av. Men det er jo litt moro å leke for seg selv også.
 

Litt moro må man jo ha det!

Pang! Det var som å høre et smell rett utenfor mitt eget vindu. Jeg kjente vibrasjonene suse igjennom gulvet, oppover veggene og faller over meg. Det var ikke bare en gang, men det skjedde flere ganger. I det fjerne hørte jeg et rop om hjelp – et hjelp som kom fra den indre stemmen i mine egne tanker om at jeg ville sove mer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For hvem er det som egentlig er klar for å våkne opp av skjønnhetssøvnen sin? Riktig nok gikk disse fridagene av en helg i en spinnvill fart, om det så ikke skjedde stort. Jeg hadde i hvert fall ikke nok energi til å gi livstegn fra meg – uansett hvor mye jeg egentlig hadde på hjertet. Men ordene stoppet opp og ble igjen i det merkelige hodet, og jeg ble sittende med det for meg selv.

Men nå er både du og jeg klare! Eller er vi det? En ny uke står nå for tur. Nye muligheter og med nytt innhold. For har du faktisk tenkt på at den dagen du nå har vært igjennom – alle timene, minuttene og sekundene, det kommer aldri mer tilbake. Så mens jeg brukte energi på å finne ny energi hele forrige arbeidsuke, så kom jeg overraskende godt i gang denne gangen.

Men nå har det oppstått et annet problem. Da jeg åpnet dette innlegget, for å se binde sammen noen ord som jeg ikke hadde, så ville jeg friske opp med noen bilder. Jaja, tenkte jeg. Men hvor skulle jeg finne dem? Ikke hadde jeg lyst til å bruke noen av dem jeg hadde liggende foran meg for øyeblikket. Og tiden til å arbeide med nye motiver hadde jeg heller ikke lyst til. 

Så hva gjør man da, nå energien for alt er på bunn? Jo, man plukker ut et par helt randombilder fra det gamle arkivet. Slenger dem inn, for så å skrive en tekst som ble mye lenger enn jeg hadde sett på forhånd. Så her sitter jeg – med et innlegg som jeg ikke så komme i det hele tatt. Og for kanskje å si noen om disse bildene, de er både tretten og elleve år gamle.

Skremmende nok, men jeg har dem fortsatt. Og flere slike bilder sitter jeg med. Kanskje får dere se flere av sånne gamle bilder i senere tid, på den tiden da jeg var i de yngre årene. 

Men for å spore av på noe litt annet, så har jeg et lite spørsmål til dere. Jeg trenger din hjelp. Jeg trenger å tenke høyt sammen med dere fantastiske mennesker, og kanskje rette det litt mer mot råd fra dere. For det er ingen hemmelighet om at å drive en blogg går som en dans på roser. Setninger og avsnitt kommer ikke av seg selv. Og siden jeg er veldig nøye med hvilke ord jeg bruker, og i hvilken setting jeg bruker dem, så bruker jeg mye tid på å få teksten til å se bra ut.

I hele helgen har jeg vært tom for idéer. Jeg har hatt så lyst til å skrive, men det var som om skriverutinene var frosset fast. Uansett hvor mye jeg hadde lyst til å dele noen ord så klarte jeg det ikke. Og for meg så syns jeg også teksten skal ha en liten baktanke. Om ikke store idéen, men i det minste et viktig innhold.

Så, for at jeg kanskje skal få litt inspirasjon fremover, så tenkte jeg å høre med dere om det er noe dere har lyst til å lese om. Om dere har noen tips til hva jeg eventuelt kunne by meg selv på, om jeg våget å ta sjansen. For det er ikke sånn at jeg ikke har lyst til å skrive. Jeg har bare ikke en plan med et innhold til en hver tid.

Jeg blir i så fall veldig takknemlig for deres bidrag om tips – og kanskje nye idéer kommer til meg inne mellom deres magiske ønsker. Ellers har helgen gått sin gang, og er allerede godt i gang med en ny og spennende uke. Det siste paret av noen dager i denne måneden skal takke for seg, og en ny måned skal ønskes velkommen.

Så var vi her igjen, og atter en gang har jeg endelig ramlet ned i sofakroken etter en rar og merkelig uke. Absolutt alle dagene har vært noe utenom det vanlige, og det tappet meg virkelig for energi. Men da fredagen kom på plass, da gikk det mye bedre, selv om det skal sies at det skal bli veldig godt med helg nå.

Jeg kan også si at det ble en veldig fin slutt på uken, og en bra start på helgen. Hvis jeg kan si det sånn. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker barn, og har funnet drømmeyrket. Noen ganger kan det bli litt for mye, og det både for deg og meg. Derfor kan jeg si at det var veldig deilig med en arbeidsdag med bare kolleger.
 

For i dag fikk vi også en påminnelse på at vi som jobber i barnehage har en av de viktigste jobbene. Vi har et stort ansvar, et ansvar som andre mennesker har valgt å legge i hendene våre. Vi er dem som kan være mest sammen med barna i deres hverdag, hvor vi opplever store deler av deres utfordringer, mestringer og utvikling.

Heldigvis er det mange fine minner vi opplever sammen med de små, men plutselig uten å være forberedt på det, så kan det også oppstå ulykker og andre komplikasjoner og hendelser. En plandag sto for tur, hvor fokuset var rettet mot førstehjelp.

For å være ærlig så gruet jeg meg litt til denne dagen. Ordet førstehjelp er ganske stort i mine øyne, og det innebærer et enormt ansvar syns jeg når det først skjer. Selv er jeg heller ikke glad i når noe uventet skal skje. Jeg liker å ha kontroll, eller i det minste vite hva som skal skje i løpet og igjennom en dag. Og når dagen ble litt annerledes så satt jeg der med litt smånerver før det hele var i gang.
 

Det å vite at man må yte litt mer av seg selv, og gå litt utenfor sin egen komfortsone, i tillegg være i en mye større folkemengde, det er noe som øker pulsen min litt. Heldigvis er det ikke sånn i alle tilfeller. Men på slike plandager hvor det samles enda flere mennesker sammen for å få den samme informasjonen, det er da jeg kan kjenner pulsen stige litt.

Men den varme heten synker ganske fort igjen når jeg først har kommet meg på plass. Og i dag har jeg gått løs på en livløs dukke. Jeg er ikke glad i å stelle meg frem i lyset når det kommer til å vise hva man kan. Men jeg gjorde det, og gikk ut av min komfortsone. Førstehjelp er et veldig stort tema, og noe jeg har vært usikker på. Derfor var det veldig godt og kunne få et kurs i dette for å få frisket opp i en god del. Og jeg vet jeg ikke er alene om denne meningen, og jeg kan streke under på at dette har vært en veldig flott og innholdsrik dag med mye læring.

Det er nesten uvirkelig til å være sant. Er nesten litt sjokkert over at det enda ikke har slått seg inn. Men likevel kjenner jeg at det er noe på gang. Vi er nå halvveis i uken, og snart står dag nummer fire for tur. Uken startet fint den, helt til mandags ettermiddagen kom.

Hva var det som egentlig skjedde når en helt ny uke kom i gang, og etter første arbeidsdag etter en helg var over? Det skal sies at jeg har godt sovehjertet. Men når man faller til søvn før kvelden er kommet både den ene og andre dagen etter hverandre – da begynner jeg å lure litt. Jeg er aldri den som klarer å sove på dagtid, så når det først skjer – da må jeg nesten være overkjørt.

Men om jeg blir overkjørt eller ikke, så kommer jeg alltids sterkere tilbake. Akkurat nå føler jeg at jeg er ute for telling, at jeg ikke har så mye å gi. Likevel må jeg yte og stå oppreist på best mulig vis, uansett hvor mye jeg har lyst til å legge meg ned. Dette er vel bare en periode tenker jeg, hvor energien er lavere enn den burde være. Håper bare den snart er tilbake.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men over til noe helt annet. Nedfor og sliten så klarer jeg ikke å holde det tilbake. Jeg klarer ikke lenger å sitte med det for meg selv, og det skal sies at jeg allerede har tatt det i bruk. For bare et par uker tilbake la jeg inn en bestilling. Et stort ønske om noe jeg hadde ønsket meg veldig lenge. Litt fargeproblemer hadde jeg, men til slutt fant jeg kombinasjonen som jeg hadde lyst på.

Da jeg var yngre eide jeg en Tønsberg-genser, noe som mine søsken og søskenbarn hadde. Bildet har jeg veldig godt foran meg, hvor vi satt alle samlet, og alle med helt like gensere i blå, rød og hvit. Selv kunne jeg ikke strikke så avansert, men var så heldig å kjenne noen som kunne gjøre dette for meg. Og nå sitter jeg her med Mariusgenser.
 

Smilet er nå på plass, og jeg er så fornøyd med den hjemmestrikkede genseren. Og ikke minst ble det et matchende pannebånd i tillegg – noe som er veldig kjekt og som jeg kan bruke på jobben. Og det er ingen hemmelighet at det ble tatt i bruk allerede i går, hvor den varmer godt på ørene når jeg sykler til jobben på de tidlige høstmorningene. 
 

Jeg syns denne genseren er kjempefin, og jeg er så fornøyd. Ut ifra det jeg så for meg da jeg hamstret inn garn og bildene jeg fikk i løpet av produksjonstiden, så trodde jeg ikke at den skulle bli så fin. Og da skjønner du sikkert at jeg likte den veldig godt. Jeg kunne sikkert bodd i denne, men skal nok la den få litt pause fra meg også. Alle trenger vel det, gjør dem ikke? *knis*
 

Du sitter med tusen ting på hjertet. Tanker og meninger som du holder for deg selv. Jeg har en trang for å formidle, en trang for og la fingrene springe over tastaturet. Jeg er ganske sikker på at jeg har sperret inne mange undringer av alt og ingenting som jeg lar svinge sine danser innvendig. 

De vil så gjerne ut. Frem i den store verden. Likevel er det en fartsdump eller et annet hinder som står i veien for å la det blomstre frem. Kanskje har du selv kjent på følelsen av å sitte der og gruble for deg selv? Du skulle så gjerne pøst ut med den store ballen som bare hoper seg opp i det lille hodet ditt. Men du våger ikke. Du tør ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sånn er det for meg. Og sånn er det mest sannsynlig for mange andre også. Det er ingen skam for dere at jeg sitter på flere hemmeligheter. Noen hemmeligheter velger jeg å grave inn som minner som bare er mine. Andre hemmelighet deler jeg meg noen. For akkurat nå har jeg en hemmelighet – noe jeg vil vise dere.

De aller fleste hemmeligheter er for å holdes. Og det har jeg tenkt til å gjøre litt til. Det kan komme om flere måneder, eller et antall uker. Plutselig kan det komme, når tiden er inne for at jeg vil dele det med dere.

Grått og trist, mørkt og bladene faller en etter en i et mye høyere tempo enn det har gjort. Det betyr også at tiden frem mot desember begynner å haste, og det er ikke lenger mange uker igjen til jul, selv om det er et par måneder igjen. Men med en kunnskap som både jeg og mange andre sitter med, så vet vi at dagene forsvinner veldig fort.

Og når vi først er inne på tiden, så er lørdagen snart forbi allerede. Hvor har den blitt av? Hva har jeg lagt i denne dagen? Føler jeg har vært ekstra mye på farten hvor det har skjedd noe hele tiden. Først nå har jeg tid til å sette meg ned for å ta livet med ro. Nå er lørdagskvelden her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om ikke lenge har jeg nå hatt lappen i enda et år. Jeg husker den dagen jeg endelig klarte å bestå teorien, men har enda klarere bilder av oppkjøringsdagen og når sensor kunne fortelle meg gladnyheten om at jeg nå var en av de som kunne kjøre alene ute i trafikken. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører, men etter mye jobb hadde jeg plutselig førerkortet i hånden.

Siden den dagen har jeg vært en lovlig sjåfør, og trives bak rattet når jeg først sitter der. På alle disse årene ute på veien, har jeg klart å holde meg unna patruljene. Jeg har aldri blitt stoppet, og jeg har aldri tørt å tenke på hva jeg hadde gjort om jeg hadde blitt det.

Tidligere i dag tok jeg meg en liten kjøretur. Jeg hadde noen små ærend jeg skulle gjøre, og hadde akkurat svingt inn på en vei som skulle føre meg videre til dit jeg skulle. Bare noen få meter foran meg ser jeg mennesker med gule jakker langs veibanen, og rundt dem står biler på rekke og rad. Jeg kjørte så fint og forsiktig som jeg bare kunne, i håp om at jeg ikke skulle få dem etter meg.

Utrykningspolitiet vinket inn bilister som dem ville kontrollere, og det som sto i hodet på meg var det om hva jeg skulle gjøre om de ville ta en prat. Jeg har aldri vist frem førerkortet før til dem, og jeg har aldri snakket med dem. Men skuldrene senket seg da jeg kjørte feilfritt forbi dem, hvor jeg så i speilet at bilen som kom bak meg ble vinket inn.

Jeg har alltid sluppet unna kontroller de få gangene jeg har oppdaget dem langs veiene. Og jeg var heller ikke prioritert i dag. Men jeg vet at man alltid skal kjøre fint i trafikken, selv om også jeg kan være litt hard på gassen en gang i blant. Men det er ikke en stor vane jeg har. Jeg opplever mye mer grisekjøring blant andre i trafikken, så mitt råd til dere bilister – kjør forsiktig, og følg reglene på veien!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så vanskelig, men likevel så enkelt. For når det kommer til bursdager og andre sjeldne anledninger, så står jeg alltid midt oppi det problemet hvor jeg lurer på hva jeg skal ha på meg. Skal jeg velge noe av de eldre plaggene jeg har? Altså den kjolen som har hengt lenge i skapet uten å ha blitt brukt på en evig tid? Eller skal jeg tre på meg noe av det som ikke er fullt så gammelt?

Jeg kan jo si at antrekket hadde jeg klart i fire dager før familiebursdagen som vi hadde her i går. Og hadde jeg ikke vært i byen bare for å se, uten å ha noen planer for å handle i uka som var, så hadde jeg heller ikke endt opp med dette antrekket som jeg plutselig kom over på valserunden gjennom kjøpesenteret den dagen.

Men hva skulle jeg gjøre med det håret som nå har vokst enda mer på lengden? Å la det slenge løst hadde jeg ikke akkurat lyst til, for når jeg kjenner meg rett så blir alle de tusener av hårstrå veldig fort fettete bare noen timer etter at jeg har kommet ut av dusjen. Så, valget var veldig lett å ta – jeg måtte sette det opp.

Hver eneste dag etter sommerferien så har jeg bestandig latt strikken spenne håret opp til en hestehale. Jeg føler meg ganske lei med denne frisyren, men så er det også den lettvinte måten å få alt håret bort på. Det er ingen hemmelighet om at jeg gjør veldig lite med mitt eget hår. Derfor våget jeg å pynte meg litt ekstra med denne typen fletten over her.

Selve hovedfletten er ikke noe problem å lage på meg selv. Men å rulle den inn til en slags dott er ikke like lett. Jeg får det til, etter litt plunder med å få det til og se fint nok ut. Men med en vellykket frisyre ble det bursdagsfest med denne fletten i går, og jammen tok jeg sjansen og lot meg gå med den på jobben i dag. Og utrolig nok ble den sittende hele dagen – klemt sammen med alle fliseklemmer sånn at den ikke skulle falle fra hverandre.