Hvem skulle tro at lyset var så skarpt da jeg glippet til med øyelokkene? Hvem skulle tro at solen skinte og viste sin glede da jeg tittet ut av vinduet? Og hvem skulle tro at det hele skulle bli en så fantastisk dag?
Jeg nyter hvert eneste sekund, hvert eneste minutt og hver eneste time jeg kan få tilbringe ute i finværet. Gradestokken er høyt oppe i dag også, og jeg er så glad. Om vi spoler tilbake for en uke siden syklet jeg avgårde til jobb – med snø som pistret mot ansiktet.
Siden den gang har vi bare vært heldig, og sommeren er her på besøk enda. Det lover godt, for om oppholdet fortsetter slik kommer det til å bli en opplevelse for kvelden. Jeg kaster meg nemlig utenfor stupet for å lage nye minner. Nye minner som skal bli med meg videre i livet, og hvert eneste blikk setter spor. Nyt dagen og ha en fantastisk kveld!
Det er nesten ikke til å tro, men sommersolen skinner i dag også. Jeg blir så glad når det virkelig er fint vær, og jeg kunne ikke hatt et større smil om munnen da jeg våknet opp og det lyste opp på hele rommet. Sommerfølelsen begynte så smått og komme, og deilig var det å kunne klare og gå i bare armer på jobb. Åå, som jeg ser frem til denne sesongen.
Selv om dagene går og jeg begynner å tenke mer og mer på det store som skal skje en eller annen gang, prøve og holde det litt i bakhånd likevel. Nå har jeg ikke skrevet et eneste ord på oppgaven på fire dager, og planer tidligere i uka var at jeg i dag skulle sette meg ned for å komme meg et hakk videre.
Men når været er på topp sånn som det er nå kan jeg ikke annet enn å flytte meg ut for å nyte det lille jeg får av solen denne ettermiddagen. Den forsvinner fort bak trærne og den store høyblokken, så da gjør jeg alt for å slikke litt sol på den bleike kroppen.
Ellers vet jeg ikke helt hvordan kvelden blir enda. Har veldig lyst til å dra en tur innom Tønsberg Messen for å få med meg et lite show. Få litt underholdning og kanskje komme i stemning. Men får se hva det blir. Jeg vet i hvert fall at jeg må en tur dit i morgen, for da står selveste Kalas på scenen. Hadde vært moro å fått med seg et show med han. Nyt solen og kos dere masse – det skal i hvert fall jeg!
Når det har vært en sånn dag som man ikke kan klage på – da skal man ikke klage! Å våkne opp til sol, samtidig å sitte her i kveld med solen ute, det er helt fantastisk. På arbeid i går gikk faktisk vinterdressen bokstavelig talt i søpla. Den gode barnehagedressen som har holdt meg varm i hele vinter, men også våren, og som var så godt brukt at hele den ene siden var revnet helt opp. Så nå kan søppelbilen bare hente den. Jeg vil ikke ha den lenger!
En hel dag hvor jeg har tilbrakt store deler av min tid ute, hadde jeg ikke hjertet til å la meg sitte inne i ettermiddag når skuldrene hadde fått senket seg. Det beste var om jeg hadde gjort som jeg egentlig skulle. Oppgaveforberedelser må jeg fortsette med, men ikke i dag.
Nå som solen var her og varmet den bleke kroppen min kunne jeg ikke unngå å smake på den andre sommersmaken. Jeg dro frem bikinien for aller første gang i år! Buksa ble kastet av, og der satt jeg og brukte min ettermiddag ute i solen. Hvor fantastisk er ikke det?
Å, sånn som jeg gleder meg til denne sommeren. I år ønsker jeg meg en sommer med masse sol og mye varme. Et ønske er om å bli brun på den bleke huden. Jeg er ikke den som blir brun så fort – eller, jeg blir brun, men fargen holder seg ikke like godt etterpå. Så det beste med sommeren er å se brunfargen komme.
Og skulle du sett? Etter å ha kost seg i solen en times tid hadde fargen allerede kommet. En annen farge enn den hvite huden hadde vist sine små spor på det lille jeg hadde sittet ute. Når solen flasher opp byen og varmer den hvite kroppen – trenger flere sånne dager!
Da jeg våknet i dag tidlig, og egentlig skulle ønske at jeg kunne sove videre, visste jeg ikke at dagen skulle bli sånn som dette. En ting var i hvert fall sikkert – det var at jeg måtte på jobb. Være sammen med en flokk med fantastiske barn, attpåtil få et fantastisk vær over det hele!
Men nok snakk om det. Det var en helt annen grunn til at jeg stakk turen innom her for å skrive til dere i dag. Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig fant jeg virkelig ikke det jeg så for meg at jeg skulle ha på meg. Jeg går ikke med hva som helst på jobben i barnehagen, og etter at klesskapet ble gått over i helgen og mye ble kastet, satt jeg plutselig der med veldig lite klær igjen.
Overdelskurven med gensere var så skrapet at det bare fantes noen få plagg som jeg kunne veksle på i løpet av en uke. Det syns jeg var litt snaut, så i dag klarte jeg ikke å la være. Rett hjem fra jobb var det å slenge fra seg tingene, for så å komme seg avgårde til byen. Helt alene!
For å være ærlig hater jeg å dra til byen alene. Eller jeg liker det ikke. Jeg er ikke redd for det eller noe sånt, men liker å ha med meg litt selskap når jeg skal vandre rundt i butikkene for å kikke. Men ikke i dag. Denne gangen var det noe av det herligste jeg kunne tenke meg. Det var helt fantastisk å gå rundt i butikkene helt alene.
Å være i byen rundt halv fem på en ettermiddag, og det midt i uka, kunne ikke blitt mer perfekt. Det var så lite mennesker å se på denne tiden at jeg nesten kunne valse meg gjennom kjøpesenteret. Det var stor forskjell på køen i kassen, enn det pleier å være på en hektisk lørdag på det verste.
Jeg følte jeg var ordentlig på kjøpsfronten, og kom hjem med flere poser med klær. For å være på den sikre siden om at alt passet måtte jeg prøve klærne også. Nå vet jeg hvilken størrelse jeg bruker, men det kan være små forskjeller på noen plagg.
Rett før jeg skulle tenke og komme meg hjemover oppdaget jeg en kjempekrise. En krise som var så stor at jeg ikke kunne dra hjem igjen før jeg hadde funnet et par nye. De fine solbrillene mine som jeg er avhengig av var blitt borte. Jeg glemte dem i prøverommet, og da jeg gikk tilbake i noen av de butikkene jeg hadde vært fant jeg dem ikke.
Jeg er helt sikker på at dem hang i et av rommene i den butikken jeg valgte å ikke gå innom. Jeg orket ikke å gå de siste skrittene for å finne dem. Flere av de faste kjedene fikk en snartur av meg, men jeg fant ingen solbriller som jeg likte. Jeg kjøper ikke hva som helst, og jeg syns dem må være i min smak.
Jeg så på flere brune par av briller, for det er den brune tonene jeg liker best. Uheldigvis fant jeg ingen jeg likte i noe brunt. Jeg ble litt skuffet, men kunne likevel ikke dra hjemover uten å ha kjøpt meg et par nye. I nødens tilfelle fant jeg det endelig. Brillene var i min stil, og de var akkurat i underkant av greie nok til å ta dem med. Så med ny klær i skapet, ble det også et par nye solbriller på hodet.
Etter en så flott dag som dette her er jeg ikke i tvil. Smaken på denne sommeren er helt fantastisk, og allerede før de grusomme lydene av alarmer skulle vekke meg, våknet jeg før tiden av fuglesang utenfor soveromsvinduet. Tenk det – idyllisk å våkne opp til nydelig måkeskrik og kjenne lyset varme igjennom vinduet mellom persienna.
Men det er ikke bare fuglene som inspirere mine sangører om dagen. Jeg har aldri vært noe musikalsk av meg, selv om jeg likte å synge singstar i mine yngre ungdomsår. Kan gjerne synge for meg selv – inni hodet mitt. Men å lede et kor og være forsanger, der er jeg ikke.
Å synge selv gjør jeg svært lite. I hvert fall ikke hvis andre hører meg. Jeg er mye flinkere til å lytte. Høre på musikken av den fine teksten og den flotte melodien. Det er så mange fantastiske sanger jeg har hørt opp gjennom min tid. Noen hører du kanskje et par ganger, mens andre hitter kan gå igjen og igjen.
Derfor tenkte jeg å komme med noen sangtips som jeg hører mye på akkurat i dette øyeblikket. Kanskje får du en smakebit på hva jeg liker å høre på av musikk. Kanskje får du nye låter som favoritter? Eller kanskje vi liker å høre på det samme? Ikke vet jeg, for det jeg vet er at alle har ulik smak når det kommer til musikk. Her er noen sanger av mange.
Jeg kan fortsatt ikke skjønne hvor dette året blir av. Den fjerde måneden er forbi, og vi er nå gått over i en måned som venter mye spenning. En måned som kan ønske sommeren velkommen om ikke så lenge. En måned som forventer mye jobbing fra min side, selv om det er hoppet inn noen fridager til å ta en pause.
En måned hvor en av dagene inneholder nasjonaldagen med feiring, og ellers tar man det som det kommer. Årets april har vært veldig fin, og satser på at det fortsetter. Mye jobbing og forberedelser har blitt gjort, og nå venter det bare enda mere.
Årets siste aprildag endte med kaninkos. Den lille tassen som er blitt en stor 4-åring har alltid hatt lyst til å ligge helt for seg selv. Ligget helt stille og ikke vært interessert i verken mat eller leker som han har hatt foran seg. Men i går var han en helt annen kanin. Jeg kjente han nesten ikke igjen.
Han viste stor interesse for lek, og hoppet opp og ned og ville bare ha kaninkos. Og det rare av alt – når jeg gikk avgårde så kom han etter. Jeg fikk med andre ord ikke være i fred, og det eneste han ville var å få oppmerksomhet.
Sjarmøren som skal være klistret til deg konstant. Dette blikket fikk jeg da jeg gikk. “Går du fra meg?”
Da var det gjort. Helgen hadde så vidt kommet i gang og jeg hadde ikke vært hjemme i mange timer før alt lå strødd rundt på gulvet. Klærne fra kleshengere og kurver var kastet ut, og foran meg lå en jobb hvor jeg måtte gå igjennom. Heldigvis er denne jobben gjort mange ganger før, så ukjent for hva som venter er den aldri.
Denne gangen fikk jeg hjelp av lillesøster. Hadde det ikke vært for at jeg klarte og sette ned en fot i bakken, hadde jeg til slutt sittet igjen med enda mindre klær. Vi søstrene har ikke helt den samme klessmaken, og hadde det vært opp til min søster hadde jeg vel hatt tre bukser, en genser, fire topper og to kjoler.
Nå vet jeg i hvert fall at garderoben min virkelig må oppgraderes. I det minste må jeg gå til innkjøp av noe nytt. For å sitte med så lite klær som jeg har nå har jeg ikke så mye å velge i mellom.
For denne haugen startet med ett plagg i bunken sin. Til og med den eneste joggebuksen måtte vekk, og det skjønner jeg vel egentlig – for den begynte å bli litt liten. Jeg får jakte på en ny kosebukse, og med tiden nærmer det seg også salg i byen og på andre klesbutikker. Så da kan jeg være så heldig å finne nye og fine klær til en billigere penge.
Men enn så lenge får jeg nok klare meg med de få plaggene jeg nå sitter igjen med. Husker en gang for to år side da jeg tok en skikkelig storhandel på klesfronten. Lillesøster var da med, og det å ha med henne til byen for å finne klær til meg en i det farligste laget. Det var ikke får poser som ble med meg hjem!
Denne dagen har gått i ett, og i disse tider har jeg begynt å ta et røsk i de få skapene jeg har som inneholder klær. Jeg kommer kanskje tilbake til dette senere, men i kveld var jeg innom for å vise dere noe.
I mine planer denne lørdagen hadde jeg ikke plottet inn akkurat dette. Det ble en liten spontantur til byen. På den ene siden hadde det vært et ønske og tatt en runde og funnet helt nye klær. Kjøpt seg en helt ny garderobe. Og det trengs med tanke på det som skjedde her i går.
Men istedenfor å ta denne storhandelen av å fylle opp garderoben min fra bånn av, ble det heller et lettere kjøp hvor denne toppen ble med meg hjem i handleposen. Toppen er fra bikbok, en av butikkene jeg finner mine klær i. På den ene siden er denne toppen ikke helt meg. Det er et eller annet som skurrer. Men på den andre siden er jeg veldig glad i rødt, og liker den veldig godt.
Det er vel noen vaner i moteverden og av klesplagg man bare må la gå sagte inn på seg. Jeg venner meg vel til dette også, og i følge noen må jeg også oppgradere stilen min. Men vi får se hva det ender med. Nye klær må jeg i hvert fall ha meg i løpet av våren og denne sommeren.
Det er ikke lenger tvil om at vi bor i et land med navnet Norge. Ikke kan vi bare ha høye priser på varer og produkter. Jeg hadde hørt noen rykter bakom øret, men ettersom vi ikke kan styre alt helt konkret og sikkert, så har jeg sluttet å stole på deg!
Langt og lengre enn høyt der opp hvor du er plassert, med navnet av en satellitt som skal late som du varsler været – deg har jeg sluttet å stole på. Alt er ustabilt når det kommer til deg, og det blir sjelden sånn som du melder. Og når nettavisen går ut med falske nyheter, da begynner jeg å lure.
“Nå skal temperaturen bli unormalt høy” sto det her i avisen for et par dager siden. Jaja, tenkte jeg. Vi får da se på det. Jeg lot meg ikke lure av tanken, og var mer forberedt på det verre som kunne skje. Men at det skulle bli så ille, det hadde jeg ikke lyst til at det skulle bli!
Jeg var akkurat på vei avgårde til jobb, og da klokken var kvart på sju gjorde jeg meg klar for å slenge på meg jakken og veska. Like etterpå var det bare å skifte. Ute begynte det å regne, og sekundet senere dalte snøen ned. Men ikke bare rett ned, for her i Tønsberg rullet det fort over til snøstorm.
Men jobben kunne ikke stoppe meg. Jeg måtte komme meg avgårde. Det gikk ikke like fort fremover som jeg håpet, og syklet der langs veien med snøen pistre mot meg. For meg var det umulig å se fremover, så blikket valset stort sett ned i bakken, og med hetten trekt godt over øynene. Livsfarlig, tenkte jeg, men avgårde til jobb måtte jeg.
Vi fikk en ørliten smakebit av en fantastisk vår og en følelse at vi gikk mot sommeren. Men da bakken ble hvit var alt håp ute – i hvert fall i det ene øyeblikket. Det gikk heldigvis over til regn, og det har det gjort hele denne dagen. Alt er vått, og ikke minst grått og trist. Jeg savner solen og det varme været!
Jeg fikk sansen for tangen som jeg prøvde på meg selv her i går da kvelden kom, da jeg fortalte at jeg ikke var så flink. Og jeg vil ikke påstå at jeg var det i dag heller. Likevel brukte jeg den lange halvtimen det tok foran speilet, for å stå der med mange varmegrader spredd rundt om i hårstråene mine.
Selv om klokken bare var halv sju om morgen, orket jeg likevel å stå der å fikse på dette håret mitt. Jeg ville prøve meg på å få litt liv i det. Komme en dag på jobben med noe annerledes og nytt. Det fungerte greit det, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stå enda tidligere opp i morgen for å gjøre det samme.
Du kan si jeg følte meg litt annerledes her på morgen. Istedenfor å gå med den vanlige og kjedelig hestehalen enda en gang, eller den hårdotten som bare var most oppe på toppen, ble det mye mer liv i hestehalen da den fikk en annen fasong. Og med knyting i livet foran på skjorten følte jeg meg plutselig litt som en cowboy. Manglet bare hatten for å få det perfekte antrekket til å være cowboyjenta.