Etterfulgt av en sen kveld i natt, ble det noen overraskende ekstra timer med soving på formiddagen i dag. Jeg er ikke veldig glad i å sove alt for lenge i helgene, for da føler jeg at dagen blir så mye kortere. Men da klokken viste at den nærmet seg elleve hadde jeg ikke noe valg. Følte jeg..
Ingen planer for dagen hadde jeg heller ikke, så jeg kunne jo sovet til langt ut på dagen. Men der er nok ikke jeg. Jeg er ikke en av de som sitter oppe til langt ute på natten. Det kan skje noen få ganger i året, men jeg er hun som liker å sove når man “skal”.
Lørdager er stort sett rolige for min del, så i dag har jeg fått ordnet litt her hjemme med noen småting. Her om dagen fikk jeg unnagjort de siste gavene også – håper jeg. Så nå har de fått fint papir på seg og er nesten helt ferdige. Bare en lite merkelapp og en sløyfe så er de klare til å leveres. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere kose dere resten av kvelden!
Roen har senket seg for dagen, og i mitt hodet har det følt ut som det har gått i ett. Riktig nok har det ikke akkurat det, men kanskje det er noe jeg merker nå som vi er inne i desember og det er mye som skal skje fremover. God det i hvert fall er helg nå.
På jobb er vi i full gang med juleforberedelser med barna. Kan ikke akkurat si at jeg har noe julestemning enda, men veldig koselig er det å ha den tiden en får med hvert barn. Se dem være stolt over det dem har laget. Sette sine trykk gjennom produksjonen, som videre skal bli flotte og minnerike gaver.
Her hjemme har jeg prøvd å sette ut noen små og søte pyntegjenstander for å få litt julestemning. Eller små og små. De er vel egentlig ganske smale og høye. Veldig fine syns jeg dem er, og de var en kjempefin gave jeg fikk fra mamma en gang. Så, nå har de fått plass i vinduet mitt. De nusselige musene ♥ En fin kveld ønskes dere alle!
Aller først får vi ønske den tolvte og siste måneden velkommen. Nå er den endelig her og det er ingen vei tilbake. Hvor dette året blir av har jeg ingen anelse på. Likevel slipper vi ikke unna desember med alle de koselige og hyggelige stundene som hoper seg opp.
En koselig tid står i vente. Nedtelling til den store juledagen er i gang, men heller ikke det kan jeg skjønne at denne dagen nærmer seg med store skritt. Vi vet jo fra før at tiden går utrolig fort, så tør ikke å tenke på hvor fort de siste dagene nå går.
Men vi er nå her da. Om vi vil eller ikke, så kommer dette julerushet over oss. Noen føler kanskje at de har utrolig mye de skal gjøre på kort tid. Mens andre kan føle at “dette går bra” og at de kommer seg igjennom uten alt dette julestresset.
Selv om alle julegavene jeg hadde på lista er krysset av, hadde jeg kanskje håpet at jeg hadde vokst fra meg en ting. Men, jeg slapp ikke unna i år. Hadde sett for meg det første året uten en kalender, i og med at jeg begynner å dra litt på åra. Ikke at jeg føler meg så veldig voksen da…
Nå har jeg vist i et par uker at det bare var å glemme. I alle år har jeg og mine søsken hatt pakkekalender – som inneholder både småpakker og aktivitetslapper. Er greit det, og egentlig ganske koselig. Hyggelig var det av mammaen min at hun ville lage til meg i år også, selv om jeg egentlig ikke hadde trengt.
Men med eller uten pakkekalender – julestemning blir det nok uansett. Håper jeg. Helt siden jeg var barnehagejente og til nå så har jula forandret seg en del. Julekvelden er ikke lenger sånn som den var før. Med årene er det et eller annet som vokser fra med det jeg opplevde i jula som liten. Kanskje er det nye tradisjoner og synsvinkler som skapes? Ikke vet jeg. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jula er koselig for det. Og kanskje du har julekalender også…
Så kunne jeg ikke la være og bare la den ligge der i den kalde og mørke esken sin. Den kom frem i år også. Min fine, enkle og flotte stjerne skinner nå i det store vinduet. Lyser så flott der den henger og varmer opp en mørk vinterkveld.
Riktig nok ikke noe snø ute, og enda godt er det. Men med en lysende stjerne i karmen får man som regel litt julestemning for det. Nå har vi to flotte stjerner skinnende i huset, og den tredje kommer opp når julegrana settes frem. Det må jo lyse fra tretoppen også.
Hvem skulle tro at det er nå tiden var inne? At vi nå har dratt oss igjennom elleve måneder med liv og røre. Hulket og grått noen tårer, og hatt fine og flotte stunder som vi har lagt opp i minnekofferten. Fjoråret gikk fort det, men at vi skulle sitte her i dag og ønske desember velkommen om to dager hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden.
Det har bare gått veldig fort. Likevel kommer julen, og her i helgen var det allerede første søndag i advent. Det aller første lyset i staken ble tent, og det ble det også hos mange andre. Og ikke ble det bare tent ett adventslys. Julestjernen vår kom også opp. Og i år er det en helt ny adventsstjerne som flyttet inn hos oss i stuen.
Den forrige vi hadde var av papir, og var egentlig ganske fin. Men da mamma og jeg kom over denne stjernen kunne vi nesten ikke gå forbi den. Men ville den passe i vinduet? Ville den passe inn i stuen i det hele tatt? Det var bare en måte å finne ut av det – og det var å henge den opp på plassen sin.
Og tro det eller ei – nå henger det en fantastisk stjerne og skinner opp i karmen. Den er verken for stor eller for liten. Akkurat passe og en perfekt plass for akkurat denne skinnende adventsstjernen. Så da ble det advent i år også, med “diamanten” hengene der den alltid pleier.
Ny og flott uke er i gang. Og det var så vidt den kom i gang også. I hele går gikk jeg rundt og var helt kaputt. Stuptrøtt og alt det der, og igjennom dagen endte jeg opp med hundre og ørten smålurer. Hadde jeg ikke fått de time outene fordelt utover dagen, hadde jeg nesten ikke visst hvor jeg skulle gjøre av meg.
Men til tross for en helt utslitt Pernille som nesten ikke klarte å holde øynene oppe i går, var det jammen ikke lett å komme seg på jobb i dag. Klokkene ringte som alltid, klar for å fortelle meg at det var på tide å stå opp. Ut av sengen sto jeg opp og gjorde unna rutinene jeg ellers gjør om morgen.
Men heller ikke det var nok. Likevel endte jeg med å legge meg ned for å hvile. Bare slappe av i fem minutter før jeg måtte komme meg til hektene igjen. Fem minutter? tenkte jeg. Vil vel si at det ble mer enn det. Hadde det da vært meg hadde jeg gått for å ligge i senga helt til jeg hadde nok energi til å stå opp. Men jobben, den ventet på meg.
Heldigvis, nok en gang, har jeg i dag overlevd på jobb. Det skjer jo noe alltid igjennom en dag på jobb, og det er sjelden du virkelig kan koble ut og legge både barna og alt annet vekk. Egentlig kan du det aldri. Derfor var det godt å komme hjem i ettermiddag.
Da jeg endelig fikk se mer av lyset når jeg kom ut og jeg var ferdig på jobb, fikk jeg se et fantastisk lys rett over meg, men samtidig litt lenger vekk. Min umiddelbare tanke var “Hvor er speilrefleksen?” og “Hvorfor er jeg ikke på Slottsfjellet nå?”. Ja, for et av de beste utsiktsplassene her i Tønsberg er nemlig Slottsfjellet.
Men tiden var knapt. Jeg hadde rukket å komme meg hjem, og i det jeg akkurat hadde kommet meg opp bakken til fjellet hadde det vært for sent. Derfor kunne jeg ikke unngå å stoppe opp på vei hjemover for å ta noen bilder av lyset. Riktignok bare med mobilen, men det får duge. Er jo ikke den aller verste kvaliteten, selv om jeg skulle ønske jeg hadde et bedre utstyr der og da.
I alle år har jeg som mange andre vært veldig glad i is. Flere ispinner kunne gå ned og flere bokser med is kunne bli spist opp. Som oftest smaker det ekstra god med en kald is på en varm sommerdag. Men å finne frem isens fristelser når kulden er her er noe jeg også kan gjøre. Is smaker godt – året rundt.
Men nå har Diplom-Is kommet ut med en smakfull nyhet til oss som liker smaken av is. Helt nye smakskombinasjoner som kanskje blir dine favoritter. Da butikken fikk besøk av meg sent i går kveld kunne jeg ikke gå forbi hyllen nok en gang med fristelsene av det siste nye.
Deres produkter har sterke farger, noe som barn ofte liker. De sterke fargene gjør det mer spennende og interessant for barna, så hvorfor ikke prøve denne varianten neste gang du skal servere barna dine en skål med is. De utvalgte favorittene som havnet i handleposen var strøssel med sprø karamell, bringebær- og lakrissmak og bringebærsmak. I tillegg måtte jeg teste ut deres saus med salt karamell.
De andre smakene dem har kommet ut med lot jeg meg vente med. Det kunne kanskje bli litt vel mye, så denne gangen forholdt jeg meg til å teste ut de smakene som er nevnt over.
Skålen ble fyllt med en god vaniljeis. Faktisk var det Rema 1000’s egne fløteis med vaniljesmak. For min smak er den veldig god, og den passet godt til disse “pynteproduktene”.
Nå ventet jeg spent på å få testet ut karamellsausen som hadde en smak av salt som var blandet inn. Før jeg hadde rukket å ta en bit av desserten lot jeg tankene spinne litt på hva denne sausen egentlig ville smake. Men i det isen med både strøssel og saus traff smaksløkene min, ble jeg veldig overrasket.
Det var ikke vondt eller noe. Ikke var det sånn at det holdt med den ene biten av “isvraket”. Det var faktisk veldig godt. Mye bedre enn det jeg hadde trodd. Så nå har jeg nok fått en ny favoritt når det kommer til isbaren. Og det er ikke siste gang jeg tar frem og lager en isskål med salt karamellsaus, bringebær- og lakrisstrøssel og en dæsj med sprø karamell og perler med bringebærsmak!
Ettermiddagene blir nå kortere og kveldene blir lengre. Det vil si at mørket legger seg som et stramt teppe ganske tidlig. De siste dagene, men også ukene, så har det nå pleid å være helt mørkt ute allerede klokken fem om ettermiddagen. Tidligere har det også vært, men jeg har aldri klart å se på tiden i det mørket har slått seg av som en bryter.
Ja, for det føles litt sånn. At noen der ute slår ut en kobling som tar alt lyset et par timer før det virkelig er kveld. Men hva er vel da bedre enn å lyse opp stemningen når mørket faller. Her i huset liker vi å tenne levende lys. Ikke bare ett, to eller tre, men flere. Hele stuen vår er dekket av både telys og kubbelys, og ingenting er mer koseligere enn det.
Nå som vi går inn mot julestemning er det ekstra koselig med lys som brenner. Så tidligere i kveld fikk jeg dratt frem de støvete lysevasene som jeg har hatt gjemt bak noen kurver høyt oppe under taket. De trengte så klart en liten vask, etter asken som hadde samlet seg opp etter flammene, og støvet som hadde hopet seg opp under lagringsplassen. Brenner du mye levende lys?
Vi går virkelig inn i en fantastisk og koselig adventstid. Ute er det fortsatt varmt – og vinterkulda har ikke truffet oss enda. Får virkelig håpe at vi unngår den helt, eller i noen uker til. En lenger høst gjør meg ingenting om vi får, så lenge vinteren er her så lite som mulig. I hvert fall snøen.
I går kunne jeg se opp på himmelen. Der svevde det mange kule og tøffe skyer som bare sugde oppmerksomheten min ut av meg. Jeg sto der og kunne grave frem og finne mange kule små bilder i det store “bildet” foran meg. Og siden jeg har vært og fortsatt er interessert i foto, har jeg et godt øye til å se for meg kunst innenfor de fire rammene.
Men i så fall – himmelen var grå og tøff i går, men i ettermiddag har den vært rosa og vakker. Himmelen var i flammer! Bare synet av å se opp gjorde meg glad. På dette tidspunktet da store deler av skyene ikke var hvite, skulle jeg ønske at jeg sto på en høy fjelltopp. Der kunne jeg se utover det fine miljøet og få med meg alt det vakre.
Men å komme seg opp i høyden hadde jeg nok ikke rukket før den vakre fargen hadde forsvunnet. Derfor ble det å stå her nede på bakken og gjøre så godt en kunne med kanskje å være så heldig og få noen blinkskudd. Og det håper jeg at jeg fikk til. Dokumentering ble det i hvert fall. Videre blir det nok en stille og rolig kveld. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere ha en kjempekoselig lørdagskveld!
Noen ganger må man kaste inn håndkle. Så for å få en ekstra hviledag for å passe på helsa ble jeg derfor hjemme i dag. Og det var da jeg våknet tidlig til morgen i dag og følte meg litt pjusk at jeg innså at dette var min første sykedag siden vi startet et helt nytt år i august. Forkjølelsen traff meg for tre dager siden, så til uka er jeg klar for jobb igjen.
Selv om jeg har vært hjemmeværene har jeg likevel vært oppe siden tidlig på morningen. Jeg har klart å holde den verste snufsen i sjakk, men tror likevel kroppen trengte en hjemmedag. Og når jeg da har helgen på å ta det med ro og gjøre akkurat det jeg vil, ja da er det fit for fight når uka starter igjen.
Dagen og helgen startet derfor likevel med et grått lys ute, og over meg kunne jeg ikke unngå å se opp. Himmelen kan være ganske fascinerende, og i dag kunne jeg lage og se ulike bilder høyt der opp blant alle skyene.
Bare se på de bildene over her, så skjønner du hva jeg mener. Det var ikke vanlige “sveveputer”, så da jeg oppdaget dem var det bare å dokumentere dette på brikken. Det var som om det foregikk en helt annen verden der oppe. En eller annen type for fest. Og apropo fest – det er fredag. Ønsker dere en fin fredag og riktig god helg!
