Etter det skuffende OL i Rio, kunne vi i kveld juble over de fantastiske og sterke håndballjentene vi har på norges landslag! Den siste tiden har det kommet noen nye fjes inn, og gjennom dette europamesterskapet har de vist stort pågangsmot om at de er minst like gode som de som har vært der lenge.
Starten av kampen og etter første omgang så ikke så veldig lys ut. Mange mål var ikke skåret, og det var litt feil som vi kunne ha unngått. Helt siden dette mesterskapet startet har jeg fått med meg absolutt alle de norske kampene. Når Norge da har hatt sine hviledager har jeg ikke sittet klistret fast til skjermen for å se de andre lagene, men noen har jeg jo sett på.
En relativt gjevnt kamp hvor det i kveld har gått opp og ned. Men når tiden begynte å renne ut ble det tatt grep og de slo til. En finale med Nederland har vært utrolig spennende, og det å gå av med seieren og gull er stort. Jentene slo de orange med kun ett mål, og gikk av med hele EM 30-29 i aller siste kamp. Nå er det to år til neste mesterskap, men i mellomtiden kommer det alltid andre kamper og cuper en kan få med seg.
Helgen begynner å nærme seg en ende fortere enn man aner! Hver gang kan jeg spørre meg selv “Hvor har disse fridagene blitt av?”. Man går hele uken å gleder seg til noen hviledager som inneholder både det ene og det andre. Og før man rekker å ta noen pustedrag å trekke inn litt frisk luft så er vi allerede tilbake i hverdagen igjen.
Å kunne finne frem en kontroll å sette tiden på pause, sånn som man kan gjøre i film, det hadde egentlig vært ganske kjekt å ha. Gi litt rom for å pleie oss selv litt ekstra, å legge stresset litt på hyllen og ta oss en tur inn i større drømmer. Men sånn er det dessverre ikke, og selv er vi sterke nok til å klare oss å komme igjennom uke etter uke med bein i nesa.
Men en stille dag har det ikke vært i dag. Noen rolige timer var det fra den tiden jeg klarte å komme meg ut av sengen til da jeg plutselig fikk besøk på døra. Vår kusine kom en tur på besøk i dag, og fra da har det gått i ett. Heldigvis klarte jeg å få en rolig start. Vi satt oss godt tilrette og slo på en film.
Lille prinsessa på snart 5 år er jo litt av en elsker når det kommer til Anna og Elsa i frost. Hun har i hvert fall vært det. Filmen rullet, og i starten av filmen utbrøt det en kommentar fra den lille kroppens munn. Utrolig, tenkte jeg. Hun visste akkurat hva som skjedde i det neste sekundet. Det var som om det satt et klister som et minnet hos henne.
Overraskende nok satt hun en god stund og fulgte med. Men jammen er det mye som skjer i den lille kroppen. Litt urolig kan hun være, så vi valgte å ta oss en tur ut til lekeplassen i barnehagen. Der var det rett bort til det lille huset hvor hun ville leke butikk. Og med mine erfaringer til butikklek hadde en koselig stund der.
Men så fikk vi oppdage skogen ved siden av. Vi kunne se at det var noe der. Nysgjerrige som vi var tok vi turen inn blant mange kvister og trær. Det var en uteplass som barn og voksne hadde laget som deres tursted. En veldig fin plass i grunn. Og også her ble det mye lek og hygge. Kan nok tro at dagen til kusina har vært topp. Og det hele ble avsluttet med grøtspising.
I år er det et håp om å få en grønn jul. Slik som det er ute nå er bare helt fantastisk. Og selv om snøen ikke har valgt å komme, kan vi ikke unngå å få frem juletreet. Det ble tatt frem tidligere i uken, men det var ikke før for et par dager siden at det ble kledd opp med fine pyntegjenstander.
Treet er fremme, julesanger er blitt hørt på den siste uken og julestemningen sniker seg vel på etter hvert. Noe særlig med julefilmer har det ikke blitt enda. Jeg satt faktisk og tenkte her i går at jeg skulle så gjerne ønske det kom noen nye filmer, men som er like bra som de gamle. Merker at jeg har gått litt lei de som har vært, etter å ha sett de så mange ganger – selv om det fortsatt er mange bra og fine filmer å se. Men jeg savner at det kommer noe nytt og som virkelig griper interessen.
Nå er det bare en liten uke igjen til selve julekvelden, og kun fem små dager med jobb. Det skal virkelig bli deilig med en liten miniferie. Bruke julen til å slappe av og kose seg helt ut, før det blir en pangstart på det nye året som kommer hvor man plutselig må tilbake på jobb igjen. Bare to små uker til av dette året, så er tjuesytten plutselig her! Håper dere har hatt en fin start på helgen, så må dere ha en riktig god lørdagskveld.
Det har vært veldig rart når jeg ikke har åpnet opp vinduet for å sette meg ned for å skrive et innlegg. Det har nå gått noen dager uten at jeg har gitt fra meg et eneste ord. Jeg har tenkt på tanken hver dag om jeg ikke skulle slengt inn et tegn til dere, men så har jeg på en måte ikke hatt lyst til å dele noe.
Det har vært en hektisk og slitsom uke. Både en dag med luciafeiring, gudstjeneste i kirken, julehemmeligheter for barna og masse som har skjedd hele uken på jobb. Og ikke nok med det. I dag var det duket for nissefest. Da jeg kom på jobb møtte det meg mange fine og flotte små barn i sine nisseantrekk.
At det har gått i ett fra morgen av i dag er det ingen tvil om. Det var virkelig mange barn som hadde gledet seg til denne dagen, og hadde skrudd opp støyen sin et par hakk. De hadde det koselig og alt sånn – var bare ganske høy lyd. Med både en liten økt på formiddagen og på ettermiddagen har det vært disco med både masse lys og musikk.
Ikke misforstå meg. Det har vært en utrolig koselig dag. En riktig vellykket dag også. Kunne gjerne hatt flere slike dager på jobb, hadde det bare ikke vært for at energien hadde blitt dratt ut av meg. For det merket jeg godt da jeg kom hjem i dag. Jeg var helt kaputt. Jeg var virkelig sliten og tankene var tunge.
Full fart i hele dag, og godt var det å komme hjem å vite at det var fredag og endelig helg. Igjen! Denne helgen tror jeg ikke at jeg har noen planer, ikke som jeg vet om i hvert fall. Så når helgen nå har startet har jeg for øyeblikket slengt meg ned for å få tilbake litt energi etter en fin, flott, supertopp og hektisk uke. Heldigvis lever jeg.
Juhuu, endelig er mandagen her igjen med en ny, flott og spennende uke. Dagen har riktignok bare sust forbi, og nå sitter jeg her og er snart klar for kvelden. Egentlig har jeg ikke stort på hjertet, og hadde vel egentlig tenkt å hoppe over denne “jobben” for i dag. Men jeg kunne ikke lure meg unna denne gangen.
Etter arbeid hadde jeg rukket å synke ned i godstolen, og klarte så vidt å komme meg opp for å ta en liten bytur med mamma. Selv hadde jeg ikke noe jeg skulle ha i byen, men likevel kom jeg meg ikke tomhendt hjem. For det var nemlig sånn at jeg ikke klarte å gå forbi uten å ta med meg dette her hjem.
Og hvem kan vel gå ut av butikken uten å dra kortet for noe så morsomt, herlig, søtt og helt fantastisk sengetøy som dette? Ikke jeg i hvert fall. Det var som om hendene mine sugde tak i varen, og dermed var det ingen utvei enn å bli noen kroner fattigere. Men hva gjør vel det? Er jo ikke hver gang jeg unner meg et nytt sengetøy. Og i hvert fall ikke noe så “barnslig” som med han er på. Halv pris var det også.
Så da de høye hælene var tatt av etter å ha kommet hjem, var det ingenting annet enn å slenge dette i vaskemaskinen. Så i kveld skal det bli godt å legge seg i et helt nytt dynetrekk, og splitter nytt putetrekk. Å sove med han er tror jeg skal gå bra. Om jeg så får et lite bitemerke i låret når jeg våkner, så skal jeg nok klare meg. Det var kjærlighet ved første blikk!
God dag til dere alle der ute. I natt ble kvelden litt lang og det føltes at jeg ikke hadde en sjans for å sovne. Vanligvis liker jeg å avslutte dagen rundt midnatt, men da jeg fortsatt satt i sofaen klokken ett, fordi vi så på et veldig spennende program, kunne jeg ikke annet enn å avslutte alt jeg holdt på med å komme meg i seng.
Trøtt? Nei, det var jeg slettes ikke. Jeg var rettere sagt lys våken, men likevel ville jeg komme meg i seng. Hvorfor skulle jeg egentlig være oppe hele natten når jeg ikke hadde stort å gjøre? Og jeg liker jo å være relativt tidlig oppe dagen etter, bare for å få litt ut av timene som kommer før det igjen er en ny dag.
Heldigvis sovnet jeg ganske fort da hodet traff puten. I hvert fall etter å ha funnet en god nok sovestilling. Plutselig var jeg lang inni drømmeland – blant de villeste fantasier og med rollefigurene som slett ikke finnes i virkeligheten. Noen ganger er det utrolig hva man egentlig drømmer.
Godt var det å våkne uthvilt da øynene selv lukket seg opp. Dagen startet jeg med min vanlige rutine – sjekke siste nytt fra medier på mobilen, samt å svare på noen spørsmål fra ulike julekalendere jeg er med i. Har et lite håp om å vinne mer, ettersom jeg vant to ganger nå i november. Men blir slett ikke skuffet om det ikke går min vei i jula. Heldigvis har jeg en av premiene mine som er på vei.
Men som sagt, jeg bladde meg igjennom appene jeg har liggende på den minste “maskinen” min, og det var da jeg kom over det. Og det er her facebook er så kjekk å ha. Den delen av facebookverden hvor man kan se tilbake i tid. Hva som skjedde av det som ble publisert på akkurat denne dagen. Riktignok ikke alt som er like spennende, men i dag fikk jeg et gammelt minne frem.
Ja, for det var i dag for nøyaktig tre år siden at jeg endelig klarte å bestå. Jeg hadde fått meg fri fra jobben fra morningen, for å gjøre det jeg måtte igjennom. Helt siden slutten av sommeren dette året hadde jeg lest meg iherdig frem og tilbake, gått igjennom tester på nettet og følt meg virkelig klar.
Det var onsdag 11. desember 2013, den ene dagen av de to-tre dagene de hadde åpent i uka. Åpningstiden var klokken ni, og ikke så lenge etter tråkket jeg over dørterskelen deres. Med nerver i fingrene og en liten klump i magen, gikk jeg inn for å registrere meg på en av deres maskiner. Skulle jeg klare det denne gangen?
Jeg logget meg inn, og så var det hele i gang. Jeg måtte svare på en haug av spørsmål, og jeg måtte virkelig ta frem fornuften og teorien jeg hadde lest i mange, mange måneder. Jeg orket ikke å gå i den samme fellen en gang til. Jeg brukte god tid på hver eneste oppgave jeg fikk, i et håp om at det jeg svarte skulle være riktig.
Jeg begynte å nærme meg slutten på en ende, og et siste tastetrykk skulle gi meg resultatene på om jeg hadde klart det eller ikke. Jeg kjente jeg var litt redd for hva som ville vises på neste side. Jeg gikk til og med igjennom oppgavene flere ganger, før jeg til slutt konkluderte med at nok er nok, og så valgte jeg knappen for å avslutte.
Og veldig glad er jeg i dag for at jeg gikk igjennom oppgavene så nøye før jeg endelig leverte. Denne testen hadde jeg gjort to ganger tidligere, og da det sto på skjermen at jeg hadde bestått ble jeg så glad. Jeg hadde virkelig gjort mye ut av dette, bare for å klare og komme i mål. Alle gode ting er tre! Og nå var endelig teorien på lappen i boks. For en deilig følelse.
Den følelse når du endelig klarer det. Alle gode ting er tre. Og spesielt likte jeg denne datoen også.
Hei og velkommen skal du være. Nå er det endelig helg og fri. Jeg har kjent at det er mye som har skjedd denne uken, men samtidig har jeg ikke klart å legge merke til alt sammen fordi dagene bare har sust avgårde. Og her sitter jeg som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor ikke tiden går saktere.
Det er nå to uker igjen til den store julekvelden. Dagen hvor du står opp til en julemorgen med en julestrømpe eller kalendergave, samtidig som de aller koseligste julefilmene triller en etter en over skjermen hele dagen. Selv har jeg så smått begynt å få litt julestemning. Jeg legger ikke så mye merke til den, men det er nå litt der.
Og da jeg satt sent i går kveld og fikk gjort unna den siste innspurten på gavefronten kan jeg nå senke skuldrene og konsentrere meg mer om det som ellers skjer i hverdagen. Riktignok bare to uker med arbeid igjen, så jeg får prøve og holde hodet oppe litt til før jeg kan synke ned og ta litt velfortjent ferie. Om jeg gleder meg? Gjett om!
Igjen kan jeg fortelle at det har vært en fin og flott arbeidsdag. Et lite snev av julestemning med julehemmeligheter, og godt vi snart er i mål. Jeg har følt litt at dagen har gått i ett, men sånn er det å være med så mange barn. Og best av alt er at det er så fantastisk å være sammen med dem. Hva skulle man gjort i en hverdag uten de flotte ungene?
Og ikke nok med det. Twinsa har nå kommet hjem igjen, etter en klassetur med trening. Og på sin store dag. De har nemlig bursdag i dag. Seksten ganger to hurra for de “små” trolla som ikke lenger er liten lenger. De har for lengst tatt meg igjen på høyden, og jeg kan nå kalle meg den eldste og laveste søstera i søskenflokken på fire. Det er jo både ulemper og fordeler med å være minst.
Men nå som vi har kommet oss igjennom den første uka av julemåneden var det kanskje på tide å telle ned på kalenderen sin. Jeg har vært så heldig å få pakkekalender av mammaen min i år – igjen. Jeg har egentlig ikke vært så opptatt av å stå opp til alle småpakkene, men i dag syns jeg det var på tide å bli kvitt den. Få dem bort fra lukene sine.
Så da ble det noen gaver som måtte åpnes for å finne ut av hva som befant seg der. Det var riktignok smågaver, ettersom mamma har hatt en oppgave å samle inn nittiseks småluker. Men jeg er fornøyd med alt jeg får i kalenderen, og det er jo kjekke ting og andre saker som man ellers trenger.
Timene flyr og helgen går unna, og plutselig satt vi her igjen en mandags kveld. En ny uke står foran oss, men kjenner jeg tiden rett er fredagen og helgen rett oppi hælene på oss. Det er bare å se på denne dagen – den har sust avgårde før jeg nesten har rukket å tenke forventninger til den.
Hele helgen min startet med å smøre seg inn i svart. En svart maske ble påført bare for å føle seg litt “fin”. Du har vel kanskje hatt en time eller to en eller annen dag du har følt deg sliten. Pleiet deg selv, tatt det med ro og bare kost deg. Og det hadde jeg denne fredagskvelden.
Og det blir det i kveld også. Riktig nok uten ansiktsmaske. Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke har lyst til å gjøre stort. Var så vidt jeg hadde lyst til å stå opp til morgen i dag tidlig. Og når det samtidig virker mørkt ute store deler av dagen blir du ikke akkurat mer våken. Så nå er dagen over for meg og lader opp til en sen kveld med håndball-EM. Ønsker dere en fin kveld!
Den superfine og flotte vintersolen er så vakker! Denne tiden liker jeg, akkurat sånn som det er nå. En deilig temperatur ute og ikke for kaldt. Lys fra klar himmel og en fantastisk morgen. Kan det bli bedre? Jeg har ikke ord for hvor koselig det er ute akkurat nå.
Jeg var akkurat på vei til å våkne i dag tidlig da jeg plutselig ble kontaktet. Da var det å åle seg ut av sengen og kaste på seg joggebuksa og genseren. Og turen, den gikk over til naboen. Det blir en del bringing og henting, så etter å ha fått broderen hjem var det å gjøre seg klar for å få twinsa avgårde.
Men tross denne morgenkjøringen fikk jeg også se mange vinkler av den fantastiske soloppgangen. Ingenting er mer vakkert enn å se utover havet eller fra en fjelltopp når solen er på vei til å stå opp. Men minst like fin når den er på vei ned. Så når det ble et lite stopp langs veien, kunne jeg ikke unngå å skape omgivelsene inn i rammer.
