Jaja, så ble det noen stille og rolige fridager etter den store julekvelden. Både første- og andre juledag pleier vi å bare sløve og ikke gjøre noe store greier ut av dagene. Derfor har jeg stort sett gått rundt i pysjen hele dagen og bare ligget og sett filmer. Julen er jo fylt opp med mange fine og flotte komedier.

Jeg vet det også er sånn for andre – men for meg er ikke jula den samme uten Alene hjemme. Så her har jeg sett både to, fire, fem og seksern i jula. Jeg er også oppvokst med Olsenbanden, og har sett alle jr. filmene deres. For ikke å snakke om voksenbanden. De gamle gode filmene er noe av de beste jeg liker å se på, så her har jeg plantet meg foran skjermen hver gang de har gått de siste dagene. 

Jeg har også klart å pådra meg en liten forkjølelse inn i miniferien. Kjente det vel egentlig rett før jul at det var noe på vei. Heldigvis er det ikke verre enn som så at det bare er noe nesevirus. Tett nese kan være nokså slitsomt det, og jeg begynner vel egentlig å gå lei. Det gjorde jeg forresten her om dagen, også.

Men selv med late juledager, håper jeg dere har hatt noen fine julestunder. Nå er romjulen i gang og store planer har jeg ikke før den aller siste dagen i dette året. Da er det nyttårsaften som står for tur – og vips, så var dette året borte også. Hvordan har deres juledager hvert?

Jaja, så ble det ikke noe portrett foran juletreet på selveste julaften. Men at det ble en vellykket kveld, det er det ingen tvil om. Vi ble hjemme i år også, men fikk koselig besøk fra både farmor, farfar og bestefar. Koste oss og hadde det veldig hyggelig, både rundt middagsbordet og i salongen.

Nå som jula har vært her og det står fortsatt litt igjen, har det alltid vært en tradisjon å spise ribbe med masse godt ved siden av på selve dagen. For meg blir det ikke jul om det ikke blir ribbe, poteter, surkål, sosisser og full pakke. Men det slo an i år også, og ble en kjempefin dag.

Fine og veldig flotte gaver fikk jeg også. Mye utstyr som jeg kan ta med meg videre på veien. I fjor fikk jeg blant annet sausekjele, tacoskåler i sett og brødrister. Dette var kanskje et tegn på at jeg snart burde flytte ut. Og også i år fikk jeg gaver som var veldig nyttige. Og slike gaver er så koselig å få. Ting som man trenger er veldig kjekt.

Den siste tiden og de siste dagene har det blitt mye ordning og flying for å komme seg i mål med både gaver og annet som må gjøres før en julekveld. Vi stresser oss igjennom hvert år, og plutselig er alt over og det er et helt år til neste gang. Men vi er nok mange enige om at denne julekvelden er en veldig koselig dag – for ikke å snakke om kvelden.

Men nå som alt er over tenkte jeg å vise dere noen av gavene jeg fikk, samt litt bilder av kvelden. Jeg har jo allerede et lite lager av en boks fylt med mange nyttige ting som jeg kan ta med meg videre på flyttefot – når den tid kommer. Men etter at jeg fikk de store gavene i kveld, begynner det å bli ganske trangt med plass for å oppbevare det jeg har fått. Så får vi se hvordan fremtiden blir fremover.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Jeg forsvant fort inn i drømmeland i natt, men det var ikke akkurat en så veldig hyggelig morgen jeg våknet opp til. Jeg var en ungdomsjente som gikk på ungdomsskolen, og det var et eller annet som skjedde sånn at jeg måtte hente en lærer som måtte komme bort til situasjonen som hadde oppstått.

Rundt håndleddet mitt hadde jeg en veldig fin klokke. En klokke som var litt i overkant av dyr og som jeg likte veldig godt. Men i det ene sekundet oppdaget jeg plutselig at den hadde blitt ødelagt. Glasset var knust og små deler hadde på et mystisk vis forsvunnet. Og lenger på den mystiske historien kom jeg ikke, for da gikk øynene opp og kroppen var på vei til å våkne.

Men i dag er det julemorgen. Den store juledagen hvor vi og ganske mange småstresser litt fra morgen av for å komme i mål til å få en fin og flott kveld. Da jeg våknet sto det en pakke til meg ved siden av sengen, for den kom lillesøster med inn til meg noen minutter over midnatt. Selv visste jeg hva som befant seg i den, men alltid like spennende å åpne opp pakker.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Vi slo til med enda en tradisjon i dag, vi. Når kvelden har kommet og roen har senket seg, det er da vi finner frem godsakene. Å bare ha en liten tradisjon denne dagen kan jo være litt stusselig. Så når mørket har kommet finner vi frem godsakene og bitene som kan knaskes i.

Dette er kvelden for å hygge seg sammen med ost og kjeks. Vi har også gjort dette i en del år, og det smaker like godt hver eneste jul. Bordet blir dekket med fat med ulike kjeks, og på et annet brett ligge det mange type slag av oster. Selv er jeg ikke så fan av ostene som har den konsistensen som vanlig ost. Det er et eller annet jeg ikke liker ved det.

Men da er det godt at det finnes andre myke oster. Oster som er av “krem” er en stor hit hos meg. Og når jeg da har et par favorittoster å velge imellom, da kan jeg nesten spise til jeg sprekker. Det er så godt, og jeg har hørt at det kan smake med en god vin til ved siden av. Men istedenfor foretrekker jeg sukkerdrikk – altså brus.

Jeg har ikke klart å bli en vinjente. Rødvin liker jeg ikke, og det kan gå ned med noen typer hvitvin. Men ellers er det ikke sånn at jeg trenger noe ekstra godt i glasset når helgen kommer og jeg har lyst til å kose meg litt mer enn det jeg gjør ellers. 

Vin eller ei, ost og kjeks er godt uansett. I hvert fall når man har sine favoritter. Og mens man har kost seg med dette i kveld, er det deilig å lene seg ekstra tilbake å nyte en god slager av julefilm. Så i kveld ruller det en god amerikansk romantisk komedie over skjermen – The Holiday. Ønsker dere en fortsatt fin kveld!

Nå er jeg ikke riktig sikker på i hvor mange år det har blitt, men hvert år på lille julaften tar vi alltid en liten tur innom kirkegården. Og det er vel også den eneste gangen i året vi besøker han. Tradisjonen går igjen, og det er noe vi gjør fast som en familie på seks. 

For på pappas side har vi en onkel. En onkel som gikk bort alt for tidlig og som vi aldri fikk møte. Han ble rammet av kreft, og ble så syk hvor han sovnet inn fire år før jeg ble født. Bare sytten år gammel. Jeg skulle gjerne ønske at jeg fikk møte på han, i hvert fall få hilst på. Jeg har kanskje tusen spørmål som jeg sitter på, men han er ikke en person som vi snakker om til daglig. Hadde jeg fått truffet han hadde det kanskje vært litt annerledes..?

Jeg har fått sett bilder av han som liten, og har i hvert fall et lite inntrykk i hvordan han så ut og litt om hvordan han var av det som jeg er blitt fortalt. Men livet er sårt for noen, og vi er heldig som har hverandre. Plaget av det er jeg ikke, og det er bare koselig og hyggelig å kunne besøke graven hans på lille julaften. Vi tenner og setter fra oss fire lys, og minner han for det.

Fra de siste to årene vi har vært der har jeg alltid tatt et minne hvor bilder har blitt knipset. Kamera har fra da blitt med på turen, og også i år har jeg dokumentert og laget en ramme på det. Selv kan jeg ikke dra hjem igjen før jeg har fått et fotografi som minne. Så fra de siste tre årene har jeg skrevet ut og hengt det på kjøleskapet mitt. Og siden jeg i dag har ordnet nytt, så blir det gamle tatt ned og det nye kommer opp.

Som dere ser så har jeg akkurat samme genser på meg når vi har vært der for å tenne lys. Hvorfor det er sånn er jeg ikke riktig sikker på. Det har bare blitt sånn etter at det første bildet ble tatt. Og etter det forbinder jeg denne hjemmestrikkede genseren med han når vi besøker graven om julen.
 


Julen 2014
 


Julen 2015
 


Julen 2016

Hvem skulle tro at det ble så stille og rolig med noen timer på jobb? Veldig mange barn har hatt ferie i noen dager allerede, og nå har endelig jeg litt etterlengtet ferie også! Lille julaften er allerede her igjen, ett år siden sist. Kun en liten dag til den store julekvelden og kjenner jeg kan lukte alle de nydelige juleduftene som venter.

Vi klarte og slå sammen et lite julekort med alle oss fire søsknene i år også. Lurere egentlig på hvor lenge vi klarer og få til dette. Vet ikke om det er så mange flere år til. Og bare det å få til årets julekort med alle fire smilende var ikke akkurat feilfritt. Men vi fikk det heldigvis til slutt, i siste liten. Neste år håper jeg vi kan prøve og være tidlig ute med det – noe som var en plan dette året. 

Men nå er det jul igjen, og med det vil jeg ønske alle dere der ute en riktig god jul. Fridagene og ferien er til å nytes, slappe av og lade opp ny energi når det plutselig blir pangstart på nyåret igjen hvor jobben kaller. Får bare håpe at disse dagene ikke går så fryktelig fort, så slenger jeg med mitt julekort for i år.
 


 


 


 

Det er bittelille julaften og om ikke så mange timer er den allerede over for i år. I kveld har det også blitt en liten bytur, bare for å se om det fantes noe spennende i butikken. I utgangspunktet var jeg vel egentlig ute etter en julegenser, jeg også. De er jo så populære for tiden, så da jeg var i byen tidligere denne uken fantes dem ikke.

Julegenser var ikke å se. I hvert fall ikke sånn jeg var ute etter. Så jeg måtte jo se om det var kommet noe inn, men det var ikke en eneste genser å finne. Jeg får vel bare gi opp, så kanskje jeg får prøve til neste år igjen. De forsvant tydeligvis fort i år, så jeg var ikke like heldig på den fronten.

Da jeg kom hjem i dag lå det også en pakke til meg på sengen. Mamma hadde vært så snill og hentet den store gevinsten min som jeg vant i går. Noe flaks har jeg i hvert fall. Og det var jo kjempefine produkter som fantes i den flotte gaveposen. Gløgg og greier, så nå får jeg kanskje prøve og like gløgg. Julegløggblanding lukter godt syns jeg, så får jeg se om smaken er like god.

Nå i kveld blir det julefilm som står på programmet. Alle tiders Hjemme alene 4. Det er ingenting som kan slå disse filmene, selv om jeg merker at de eldste Hjemme alene-filmene begynner å bli litt kjedelige. Men det er det som er med julen – det blir ikke jul uten Hjemme alene. Ønsker dere en herlig bittelille julekveld!


 

Nå blir jeg nesten litt paff her. Litt blek og fortvilet over det som skjer akkurat nå. Eller, kanskje ikke? Jeg hadde kommet hjem fra jobben i går og var ganske sliten. Relativt stille og rolig, men selv med litt færre barn kan det bli en del lyd. Egentlig var det en ganske fin dag, men som også hadde timene på løpebånd. Dagen gikk og plutselig var det å komme seg hjem.

Etter å ha fått sprutet litt søle oppover leggene og utover skoene igjennom småpyttene jeg syklet hjem, var det godt å kunne slenge seg på sofaen. I dag gikk jeg rundt og trodde det var torsdag, men denne dagen er jo ikke før i morgen. Hver dag i hele desember har jeg alltid åpnet pakkekalenderen på morningen, og flaxkalenderen min har jeg alltid kost meg med å skrape når jeg har kommet hjem på ettermiddagen.

Og heller ikke i dag var det ingen unntak å la være og skrape frem noen tall. I gårsdagen luke holdt jeg på å bli tusen kroner rikere, men det så ikke ut som at jeg skulle ha så mye flaks akkurat der. I skrapelukene befinner det seg også noen figurer, og disse skal krysses som en ekstra vinnersjanse. I dag befant det seg et lite juletre blant beløpene, og jeg krysset det av i skjemaet.

Da jeg merket av oppdaget jeg plutselig at jeg hadde vunnet. Jeg hadde vunnet et beløp! Det var riktignok ikke store beløpet. Var ikke ti tusen eller en million. Det laveste beløpet var det heller ikke, men en liten sum med femti kroner var nå vunnet. Er det mulig, spør du meg? Nå må du gi deg! Nå har jeg hatt flaks på skrapelodd også nå.

Men det stoppet ikke der. Kvelden var kommet, og ut med foreldrene dro vi for å ta en økt med julehandel på butikken. Ribba var allerede kjøpt inn, samt litt annet. Men vi trengte litt mere stasj før den store julerushen grep inn på oss. Vi orker ikke akkurat å fly rundt i folkemengden av ville høns som suser igjennom for å prøve og finne det dem skal ha.

Blant alle frysedisker og varehyller med både det ene og det andre fikk jeg plutselig et varsel, men også en melding på facebook. Hva var det nå da? tenkte jeg. Når jeg likevel hadde oppdaget at det var en aktivitet på facebook som hadde varslet meg, kunne jeg ikke la være og gå inn å se. Jeg måtte sjekke dette ut.

Opp kom det en kommentar fra et innlegg som jeg tydeligvis hadde likt og kommentert, uten at jeg hadde husket det. Jeg slenger meg jo på av alt av konkurranser om dagen, i et håp om å vinne. Det har jo vært ekstra morsomt nå de siste to månedene hvor jeg har vunnet en del. Og på de månedene har jeg vunnet mer enn det jeg har vunnet i hele mitt liv. 

Så jeg lever litt i en rosa sky hvor jeg venter på premier om dagen. Men tilbake til innlegget som var kommentert. Det viste seg nemlig sånn at jeg hadde klart å legge igjen et spor på en konkurranse hos Apotek 1, noe jeg helt hadde glemt – for det har jo alltid vært sånn at jeg aldri har vunnet. Der var navnet mitt tagget opp i deres konkurranse, etterfulgt av en melding jeg fikk like etterpå om at premien var det bare å hente hos dem. Så med en liten pengegevinst og enda en premie som venter på meg, kunne nok ikke denne kvelden blitt særlig bedre!
 


 

Hvem skulle tro at akkurat jeg skulle våkne opp til ren hygge av et innlegg på facebook? Fra den aller første dagen i desember har jeg vært ivrig på fronten av alt som har med julekalendere. Jeg har meldt meg på både det ene og det andre – ja stort sett ganske mange.

I fjor var jeg så heldig å bli trukket til vinner av en kjempeflott komfyr. Dette var i en julekalender på nettet, og etter den gang har jeg i år også grepet sjansen. Men nå begynner kalenderen for julen å tikke ut. Nå er det ikke mange luker igjen, men jeg skal stå på til de siste lukene har blitt sendt inn et svar på. Jeg vil ha mere flaks.

Men så var det en hendelse her i går. Jeg hadde lagt meg på senga igjen etter å ha gjort mine morgenrutiner og lå egentlig der og slappet av før jeg skulle sykle avgårde på jobb. Jeg gikk igjennom de sosiale mediene og tittet litt på nettavisen. Plutselig kom det et varsel i facebook-appen. Hva var dette?

I varselstatusen sto det at en venn hadde tagget meg i en kommentar. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke vente med å klikke meg videre. En side kom opp, en side som jeg har vært innom hver eneste dag nå i desember. Her har det blitt lagt ut luker for julekalender, og vennen ville varsle meg med å forsikre at jeg fikk med meg dette innlegget.

Der lå svaret på gårsdagens luke om hvem som var de heldige vinnerne. Det var oppført tre navn, og da jeg leste igjennom kunne jeg se hele mitt navn. Jeg hadde vunnet på en av rema 1000 sine butikker, hvor premien var en gratis hårkur og massasje ved neste timebestilling. Dette var i samarbeid for Bibbis frisør, så nå er det vel på tide å komme seg til frisøren.

Riktignok var jeg hos frisøren i starten av juni, hvor jeg (eller frisøren) gikk skikkelig løs på saksen og jeg ble ganske så kort i forhold til det jeg var. Det kjentes ut som flere kilo med hår gikk rett av, og jeg ble kort i toppen. På bilder i ettertid ser jeg at frisyren har vokst en del, og jeg er på vei til å bli langhåret igjen. 

Planen min etter denne klippen var at jeg skulle la det vokse og gro igjen. Jeg var veldig glad i det lange håret jeg hadde, men på den tiden fikk jeg lyst på noe helt nytt. Og det var grunnen til at jeg fikk skulderkort hår. Men når jeg nå har vunnet en pakke med på kjøpet av en klippetime jeg bestiller, så må jeg vel kanskje snart klippe meg for å få brukt vinnerpremiene?!

“Pang” sa det plutselig en mandags morgen. Nå er vi her igjen og uka er godt i gang. Tirsdagskvelden er snart her, og når den er over går plutselig resten av uken i en reserfart. Deilig for noen, men også veldig skummelt. Jeg rekker jo så vidt å planlegge de neste timene for min fremtid.

Og angående min fremtid – jeg kommer nok aldri helt sikkert å vite hvor jeg egentlig befinner meg, eller hva som kommer til å skje før jeg står midt oppi det selv. Vi kan drømme oss bort og se for oss noe, men det blir stort sett aldri helt likt sånn som jeg ser det for meg. Har du egentlig tenkt litt på det?

Verden er så uendelig svær, men vi står bare på en liten del av den. Jeg skulle gjerne opplevd mer av verden å drømme meg helt bort. Bare ligget der langt ute på en øde øy og bli servert smoothie etter smoothie med en paraply i drinken. Det hadde vært noe, men vi får nok leve i den virkelige verden. Der hvor vi er her og nå.

Selv om jeg ikke kan strekke meg langt opp til nord eller helt ned til sør, samtidig som jeg kan se bort i vest og gi en hånd i øst, kan verden likevel få et innblikk i hva jeg gjør og hva jeg trives med. Jeg vet at det er en liten håndfull som følger meg her om det jeg skrive og deler på denne bloggen, men likevel er jeg ikke bare en del av denne plattformen.

Vi har også ander store medier. Snap for eksempel. En veldig populær applikasjon blant de yngre og eldste. Både jenter og gutter, og kvinner og menn. De siste årene har snap faktisk vokst seg større, og også jeg fikk en stor fristelse til å lage meg en bruker for noen år siden. Så, om du er av interesse og er nysgjerrig på å følge meg i den store verden, kan du alltids følge meg der også.