Da var kvelden allerede her, og igjen kan jeg ikke skjønne hvor dagen har blitt av. Stort sett har det vært stille og rolig, samtidig som både to av søsknene mine og meg har vært en liten runde på handletur. Dagen har vel egentlig godt til litt vasking, denne handlerunden og litt irritasjon. Tidligere på ettermiddagen i dag satt jeg og jobbet litt på pcn, og da jeg senere på dagen skulle jobbe litt videre, var det bare å glemme det. 

For en måned siden gikk jeg til innkjøp av ny pc. En maskin som jeg er veldig fornøyd med. Men da skjermen var like svart da jeg prøvde å skru på den, ble jeg også litt stresset. Hvordan skulle jeg nå få jobbet med skoleoppgaven som jeg holder med på? Den ligger jo der. Til nå hadde jeg alt liggende på en egen disk, i tilfelle noe sånt skulle skje. Og når jeg først ikke har det liggende på det mest lureste stedet, da skal det låse seg. Så når denne pinsen og langhelgen er over, da er det rett for å fikse opp i feilen. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden som har startet, så er avhengig av å ha en maskin som fungerer.

Enn så lenge får jeg ta nødløsningen i å jobbe litt fra den gamle. Men kommer ikke lenger med skolearbeid, ettersom jeg ikke har den tilgjengelig. Men litt skriving her får jeg til – så lenge ikke dessverre-meldingene kommer opp fordi maskinen kræsjer. Får holde tunga rett i munn.

Nå i kveld har vi spist god mat. Roastbiff med fløtepoteter og masse nykål. Og nå står Eurovision Song Contest på skjermen her. Dette har også gått tidligere i uken, men fikk ikke satt meg ned for å se. Håper dere har hatt en fin dag, så ønsker jeg dere en herlig kveld videre!

Så ble jeg sittende i mange timer i går kveld. Med både bøker, oppgave, notater og masse papirer foran meg. Forberedelsene var jeg litt usikker på. Var måten jeg jobbet på god nok? Fikk jeg i det hele tatt lest på og notert ned noe nyttig i det hele tatt? Det var vel bare en ting å finne ut av det, og det var når dagen i dag kom.

I dag var dagen her. Prøveeksamen. Jeg må si jeg var mer spent enn nervøs. Vil ikke si at jeg gruet meg stort, men tankene var vel mer der på hvordan oppgaven ville se ut. Ville jeg få om skole eller ungdom? Eller barnehage som jeg aller mest håpet og krysset alle mine fingre på? En ting som i hvert fall var sikkert, og det var at det var en dag med en spesiell dato – nemlig fredag 13. Hvordan ville prøveeksamen i det hele tatt gå?

Dagen startet med overskyet himmel, noe som det stort har vært i hele dag. Var ikke noe sommerklærvær, så her dro jeg på meg langbukser jakke da jeg dro til morgen i dag. Nokså likegreit at været ikke var på sitt aller beste, med tanke på at jeg skulle sitte på rompa i alle de 5 timene. Når oppgaven ble utlevert og tiden startet, ble jeg litt lettet da jeg så teksten. Her var det ikke en bestemt aldergruppe som var bestemt på forhånd, men vi kunne selv velge. Å, så lettet jeg ble. Da kunne jeg senke skuldrene og sette i gang.

Frem med alle bøker, papirer og notater kunne jeg starte og skrive. Tema var sosial kompetanse. Sosial kompetanse? Er det mulig liksom? Her satt jeg i går og skrev ned en del om sosial kompetanse. Jeg som var så usikker på om jeg satt og leste og skrev om noe som i det hele tatt var relevant. Men jaggu traff jeg spikeren på hodet. Kunne nesten ikke blitt bedre dette her.

I hele 5 timer satt jeg og skrev og skrev og skrev. Jeg følte jeg aldri ble ferdig. I tillegg hadde jeg et hefte med alle sosial kompetanseemnene som var blitt skrevet på skolen fra tidligere. Hadde på en måte oppgaven “ferdig”. Det var bare å bruke de tidligere arbeidsoppgavene, lime det inn, fylle det på og skrive litt ekstra for å få en helhetlig oppgave. Ble i grunn veldig glad der jeg satt og jobbet for harde livet.

Fingrene pilte over tastaturet. Ivrig etter å skrive om det jeg kunne og visste og hadde på hjertet. Og dette var ikke et lite tema heller. Her måtte det skrives både om empati og prososiale handlinger, selvhevdelse, selvkontroll, samarbeid og ansvarlighet – samt hva som innebærer å være en rollemodell. Så vi kan med andre ord si at skrivingen har gått i ett i alle disse timene. Skulle egentlig hatt lenger tid på denne oppgaven, men med trettet sider må vel mye av det være bra.

Nå er det tid for nok en langhelg, og deilig skal det bli. Har ingen spesielle planer på programmet, bortsett fra at det kanskje blir enda mer jobbing med barnehageoppgaven for å få den ferdig. Skal bli deilig å få den ut av verden også, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om eksamener som kommer. Og så får vi håpe at finværet fortsetter, og at varmen stiger igjen sånn at man kan nyte de flotte dagene litt ekstra. Får satse på det, så ønsker jeg dere en flott og herlig helg. Men nå skal resten av dagen bare ta den som den kommer.
 


 

Akkurat nå skulle jeg ønsker jeg kunne vært litt lenger på jobb. Kose meg og bare leke sammen med de herlige barna som er så fantastiske. I dag har det faktisk vært en kjempefin dag – nok en gang. Jeg har troen på en fin og flott sommer med det været vi har nå. Vært litt småkaldt i perioder, men deilig å slippe de store jakkene. 

Men nå skal alle de løse røde trådene samles. Prøveeksamen er allerede i morgen, og i kroppen kan jeg kjenne bittesmå nerver som prøver å gjøre seg synlig. Tiden frem til eksamenstiden har gått veldig bra, men nå står jeg snart opp i tidenes store prøve. Jeg er veldig glad for at den avgjørende eksamen ikke er før om noen uker, og at vi får lov til å gå igjennom en gang først for å se hvordan dette er. 
 

Er en del å se igjennom…
 

Selv med urolige nerver rundt om i hele kroppen vet jeg at dette kommer til å gå fint. Det verste som kan skje er…. Ja, hva er egentlig det? At jeg stryker? Men akkurat det tror jeg ikke at jeg gjør. I det siste har jeg sittet en del med barnehageoppgaven. Ordstabelen vokser, og sidene blir flere og flere. Men nå er det ikke bare denne alderen jeg må konsentrere meg om nå.

Jeg kommer aldri til å få vite hva jeg kommer opp i til eksamen på forhånd. Ikke før på forberedelsedagene eller på selve eksamensdagen. Nå er det tross alt bare tre år siden jeg var oppe til eksamen sist, så jeg har i hvert fall ikke rustet helt bort fra denne ordningen. Hvordan det er å gjennomføre en eksamen ligger ganske friskt i blodet med andre ord. 

Nå som solen skinner ute har jeg rigget meg godt tilrette med både bøker og den store permen med alle papirene. Fra nå blir det bare jobbing. Masse arbeid med å skrive og lese litt, sånn at jeg ikke kommer helt tom på eksamen i morgen. Jeg kjenner også at det er noen ting som må friskes litt opp i. Nå er det i hvert fall over og ut for i dag, og rett inn i studiejobbing. Ønsker dere alle en kjempefin dag videre!
 

Nå har det gått et par uker siden rommet ble malt. Veggene har vært tomme ettersom malingen måtte trekke ordentlig inn og tørke helt. Jeg har til og med gått litt over med malekosten i ettertid, siden malingen har trukket seg litt ekstra inn noen steder, og etterlatt seg synlig grønne flekker fra den tidligere fargen.

Jeg hadde fått alt på plass og var veldig fornøyd med sluttresultatet. Men det var en ting. Jeg var litt usikker. Helt siden rommet ble nytt for nesten 11 år siden hadde jeg hatt den samme sengelampen i alle år. Jeg hadde lyst på en forandring til. Noe nytt. Og for noen dager siden fant jeg det perfektet jeg lette etter. Jeg hadde ikke lyst på en ren og enkel lampe. Ikke av den enkleste utgaven i hvert fall.

Jeg var på utkikk etter en lampe som var litt av den nyere utgaven – eller som var litt mer meg. Lampen jeg hadde likte jeg godt, men på en måte var jeg litt lei den også. Men nå som den nye sengelampen har kommet opp, kan jeg jo vise hvordan den er. Lampen er forresten kjøpt på Skeidar. 
 

Solen fortsetter og imponere. Gradestokken bikker stadig opp til flere varmegrader, og da jeg skulle ta på meg sekken og gå til skolen i dag tidlig slo det en alarm. Allerede før halv åtte-åtte til morgen i dag var det nokså varmt ute. På gradestokken sto det 17 grader. Oi, tenkte jeg. Dette kommer til å bli en fin dag!

På vei til skolen kom det noen tanker. Tenk om været kan fortsette sånn her, helt frem til høsten kommer. Hvor deilig hadde ikke det vært? For en fantastisk fin sommer vi da kunne fått. Solen som skinner igjennom alt det grønne minner meg om Irland – og ikke minst England, da vi var på studietur til Falmouth for snart fire år siden.

Nei, dette her er i hvert fall ikke noe å klage på. Plutselig ble det også en litt annerledes dag på skolen. Vi hadde om førstehjelp, og greit nok det. Jeg hadde sett for meg en dag hvor vi skulle sitte inne i hele fem timer. Men disse timene så ut til å bli halvvert. Det viste seg nemlig at lærerne skulle lunsje sammen. Greit nok det – men fikk ikke vi elevene like god lunsj?

Jeg sendte ikke en gang en invitasjon til meg selv for å få en like god lunsj. Jeg kunne ordne mitt eget måltid. Mat som bare var til meg. Kan vel lunsje med god mat jeg også, når de andre gjør det. Og det er jo ikke hver dag man kan ordne seg noe annen mat enn tørre brødskiver eller harde knekkebrød. Her ble det nemlig fløtepoteter og Tropo ute i solsteken!

Nå skal solen nytes litt tenkte jeg, og så får jeg se om jeg klarer å sette meg ned med oppgaver senere i dag. På vg1 nå har vi bare en undervisningsdag og en avslutsningsdag igjen. Og på vg2 står det igjen litt mer, blant annet 2-3 eksamener. Mye å holde tak i syns jeg, derfor er det viktig å nyte litt av dagene til ikke å tenke skole også.
 


 

Jeg har en liten prins boende hos meg. I et helt eget trehus bak i hagen har han sitt lille rede. Et flott og stort arena som han kan boltre seg på. Eller er det egentlig stort lenger? Det var her tanken fikk meg til å mimre litt.

Da det flyttet inn to små nøster til meg, våren for.. Eh, kan det være for 3 år siden tro? I så fall – da det flyttet inn to brødre, en sort og en hvit, var de så små at buret deres virket veldig stort. Men sånn som det er med både oss mennesker og andre ting som lever, vokser de. Også Pompel vokser og blir stor, men nå blir han nok ikke stort større.

Han er en fullvoksen løvehode. Akkurat passe stor, og flott med sin sorte og gråe pels. Gråaktig toner har den fått litt her og der, som tyder på at han begynner å dra litt på åra. Men han er her fortsatt, og kommer til å være her så lenge han lever.

Pompel har heldigvis sluppet unna sykdom og plager. Hvis det ikke er noe jeg har sett da. Men han har alltid vært frisk og rask, og tar noen små hoppetriks når han nå får kose seg ute i gressburet sitt. Han fikk være der i går, og gleden ble stor når sommerværet viste seg og han fikk et større arena og løpe på. 

Han er min lille prins. Broren hans, Pilt, som ikke så ut til å være broren, var helt hvit og hadde lyseblå øyer med rødlig ringer rundt. Pilt var litt spøkelsesaktig. Men de to brødrene hadde sine krangler, akkurat som søsknene flest gjør. Men så kom det en tid. En tid jeg ikke hadde sett for meg. Plutselig ble Pilt syk. Han ble isolert fra broren sin, for ikke å smitte han.

Da han ble syk var jeg redd for at dette var slutten mot han lille. Han hadde ikke en gang fylt år, og var bare seks-syv måneder – noe rundt der. Jeg kjempet mine dager og uker for den lille skrøpelige kroppen. Han ville ikke spise, og fikk ikke i se så mye væske. Husker jeg pleiet veldig godt med Pilt, og han hadde sitt lille sykehjem på rommet mitt for å få den roen og omsorgen han trengte.

Heldigvis begynte han å spise så smått, få i se væske og klarte å stå på beina sine igjen. De hadde vært helt gelé og ikke noe styrke i hele kroppen. Det var håp, og han ble frisk igjen. Da han fikk flytte tilbake ut igjen, var det en bror som virkelig ble glad for å se broren sin igjen!

Men i det det så lyst ut for den lille kroppen, var det et nytt virus som slo han ut. Det må ha vært den samme sykdommen han tidligere hadde. Han fikk komme tilbake til sykesengen igjen, og pakket godt inn og fikk masse kos og stell for å bli frisk igjen. Jeg hadde et håp om at han igjen kunne kjempe seg tilbake, sånn som han hadde gjort tidligere.

Men lille Pilt var ikke til å redde, uansett hvor mye jeg gjorde. Denne gangen to det kun en dag. Dagen etter sluttet hjertet å slå. 
Nå i ettertid, et par år etter at han forlot verden, kan jeg nå se tilbake på en flott tid sammen med han. Jeg vet at han kjempet, for jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle ha det bra.

Jeg er veldig glad for at jeg tok valget om at brødrene den gangen fikk lov til å følge hverandre – at de ikke måtte splittes. Nå har jeg to prinsesser – Klara og Gullhår, og to prinser – Simba og Pilt, i kaningravene mine. Og selvfølgelig Pompel som er min lille prins!
 

Det er herlig. Det er helt fantastisk. Finværet fortsetter like bra i dag, og varmen oser av glede. Føler jeg blir mye mer glad når solen stråler høyt der oppe. Og hva er vel ikke bedre da enn å tilbringe dagen ute? Jeg har plantet meg godt inn i godstolen, bikinien er på og jeg har ligget der i mange timer allerede. Bikinien er på, og farger smyger seg inn på kroppen. 

Men nå er det ut igjen til solriket. Tror det blir lite jobbing i dag, etter som pcn ble truffet fra klar himmel da jeg satt ute og jobbet i går. Det fløy noen fugler over meg på gårdsdagens solrike dag. Og i det ene øyeblikket splatter det plutselig rett ned på tastaturet mitt. Det var ikke en regntråpe, for skyene var ikke til å se. Var heller ikke noe bøss fra luften. Men det var rett og slett fuglen som var skyldig i saken. Han gjorde fra seg i luften, og siktet akkurat på meg. 

Var bare innom for å ønsker dere en fortsatt strålende og herlig sommerdag. Nyt den så godt dere kan, og legg deg bakover i solstolen. Lytt til fuglene og de små insektene som summer rundt, samtidig som du er litt inne i drømmeland. Det er lov nå som sommeren viser seg.
 

Hvor deilig er det ikke å våkne opp til at solen stråler gjennom vinduskarmene? Du kjenner morgenlyset skimte til gjennom øyelokkene og en varme som sprer seg ut gjennom kroppen. Dette må bare bli en bra dag!

I dag skal jeg sitte ute så mye som mulig, å nyte det fine sommerværet som er kommet. Er det spor av sommer? Vet jo aldri når det snur og kulden og regnet kommer. Men hadde vært veldig deilig om sommeren kom for fullt nå. Jeg er i hvert fall veldig klar – spesielt når eksamenstiden er over. Da skal jeg virkelig nyte ferien. Og vi satser vel på at dette været fortsetter i mange uker fremover. 

Men nå får jeg se om jeg får tatt frem oppgavene, å skrive litt. Det må gjøres. Men om jeg har lyst er en annen ting. Litt fornuft skal jeg nok få presset inn i løpet av dagen.

Ønsker dere en kjempefin solfylt sommerdag!
 

Kan i grunn finne frem bikinien nå, å slikke sol!

Hår er noe jeg kan være opptatt av. I hvert fall litt. Jeg liker å se bra ut på topplokket, men er ikke like flink til å gjøre noe med det. Jeg har ofte hatt lyst på en forandring på hårfronten, og de siste årene har jeg vært hos frisøren to ganger. Årene før det klippet jeg meg på en frisørsalong som bare hadde utenlandske folk. Her følte jeg at de ikke forstod hva jeg mente når jeg forklarte hvordan jeg ønsket hvordan jeg ville ha det.
 


 

Så, da ble det ingen flere frisørturer dit mer. Etter dette ble det lang tid før jeg satte meg i frisørstolen igjen. Tenk om frisørene igjen ikke skulle forstå hva jeg mente? At mine ønsker ikke gikk inn på frisørene, og gjorde noe helt annet? Men så var håret mitt blitt så langt at jeg måtte ta en tur for å klippe meg igjen. Og den gangen var det ikke tilbake til samme sted, men en ny salong. Hun som klippet meg da var veldig flink, og jeg følte hun forsto hva jeg ønsket. 

Dette var en ung dame – en ungjente som så ut til å bare være noen år eldre enn meg. Hun var jeg veldig fornøyd med, og kan huske jeg ble nesten helt fornøyd. Men det var noe som manglet for at jeg kunne føle meg fornøyd. Jeg ba om å få håret mitt oppklippet, men det ble aldri sånn som jeg så for meg.
 


 

Sist gang jeg klippet meg nå var før juletider i fjor. Og denne gangen på et helt annet klippotek. Da klippet både lillesøster og jeg oss sammen. Igjen fikk jeg en ungjente som skulle ordne mitt hår, og jeg fortalte henne nøyaktig hva jeg så for meg og som kunne kle meg. Jeg fortalte at jeg ville klippe en god del, samt å klippe det opp og få enda mer liv i det. Men…

Jeg så forskjellen på det lange håret jeg da hadde hatt, og hvor kort det hadde blitt. Men så ikke så mye til oppklippingen som jeg hadde sett for meg? Ikke egentlig. Så neste gang jeg skal til frisøren skal jeg ta med et ordentlig bilde av hva jeg tenker og ser for meg. Kanskje jeg får det jeg ønsker meg da.
 


 

Men jeg har ikke akkurat lyst til å fly frem og tilbake til frisøren for å ordne meg hele tiden. Så hvorfor ikke finne noen produkter du liker, sånn at du kan gjøre noen små knep for å få et hår du føler deg fornøyd med? Jeg kom over noen “masker” her om dagen. Og nei, ikke ansiktsmasker, men kremer for håret. Prøvde en i går, og merker at det er noe. Litt annerledes. Men man merker kanskje ikke så veldig mye etter bare en maskekur.. Jeg vet i hvert fall at jeg skal prøve ut mer av disse.

Prøv du også, å se om du ser forskjell!

Når man sovner tidlig om kvelden, straffer det seg som regel. Jeg visste det var en fridag som ventet meg. Kroppen var trøtt og sliten og klar for å sove lenge neste dag. Ikke ofte det er langhelg, og når man har en del jobbing foran seg er det ganske godt med søvn for å være opplagt. Men til morgen i dag var det ikke snakk om å sove lenge. 

Uheldigvis hadde jeg en automatisk vekkerklokke i mitt hodet, som vekket meg til vanlig tid. Det blir på en måte litt feil å ha fri på en arbeidsdag. Jeg hadde ikke veldig lyst til å stå opp så tidlig på en fridag. Men etter noen timer til på øyet kunne jeg ikke trigge meg mer ved å bli liggende i sengen. Jeg måtte opp.

Så siden jeg sto opp har jeg stort sett alltid hatt noe å gjøre. Fått vasket noen runder med klær, og lagt det på plass. Dette er det stort sett mamma som pleier å gjøre. Men nå som hun stort sett sitter stille med sitt opererte kne, trår jeg til litt ekstra. Men akkurat nå gjør ikke det meg noe, for når jeg først var i gang har det også blitt litt smårydding her og der.
 


 

Jeg har også hatt veldig lyst på vafler i en ukes tid nå, men aldri summet meg til å lage det. Men siden det har vært så stille i huset i dag, og mamma har fått litt besøk, var det ingen grunn til å komme seg unna vaffelsteking. Og jeg må si det smakte veldig godt med noen vaffelplater i dag. Skulle gjerne spist de ute på terrassen. Solen skinner, men noe ødelegger. Og det er denne vinden som stopper litt opp, og det frister ikke like mye å sitte ute.
 


 

Så siden været er som det er, og vinden ødelegger litt, har jeg heller plantet meg inne for å jobbe. Jeg vet det er fri og rød dag. Men oppgaver må gjøres for å komme i havn mot et greit sluttresultat.