Den siste uken har det blitt en del jobbing. Arbeid med den store tverrfaglig oppgaven innenfor barnehage har fått bygget på seg flere ord og setninger. Oppgaven har vokst både på avsnitt og sider. Jeg skrev sider opp og sider ned for å bli fornøyd nok, og tok med meg tidligere tilbakemeldinger som jeg hadde fått på de andre tverrfaglig oppgavene.

Fingrene sprintet over tastaturet for å få den ferdig og til jeg jeg noenlunde kunne være fornøyd med. Til slutt satt jeg der og gikk rundt meg selv for å finne ut om jeg kunne gjøre den bedre. Og for at jeg ikke skulle spinne rundt meg selv for å bli irritert og usikker på det jeg hadde skrevet, valgte jeg å gi den fra meg. Så nå er siste oppgave for i år levert inn. Så nå kan jeg bare tenke og forberede meg på eksamenene. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle vet at eksamenstiden er i gang, og selve eksamen nærmer seg som en virvelvind i en stor orkan. Du rekker jo så vindt å tenke planen for neste dag før den allerede er over. Selv syns jeg det er litt uvirkelig, men allerede neste uke er det eksamen! Hallo, hvor blir tiden av? 

Fremover nå den siste tiden kommer det til å bli en del lesing og forberedelser. Jeg skal i hvert fall prøve og skaffe meg oversikt over pensum og annet skolearbeid som jeg skal ta med meg, sånn at det ikke bli så altfor mye tid på leting på selve dagen. Lage et skikkelig system med ordentlig merkelapper og fargekoder i bøkene kan være kjekt det også.
 

Gå igjennom den store permen med papirer tenkte jeg å gjøre. Få en oversikt på den også, for å se hva som jeg egentlig har puttet i den. Nå har jeg jo samlet alt der som jeg har fått fra skolen, men vet at alt der ikke er relevant til å ta med på eksamensdagen. Det viktigste av alt er jo at jeg har en pc å skrive på, så jeg håper inderlig at den jeg har på reparasjon nå blir ferdig innen det (selv om jeg tviler litt). Og skulle den ikke bli ferdig i tide, finnes det alltids en nødløsning.

Selv vet jeg hva jeg må gjøre for å være klar til den store prøven. Nå skal det jo sies at det er noen år siden jeg var oppe til eksamen sist. Tre hele år har gått! Er jo litt fersk på den biten fortsatt. Men har dere der ute noen gode tips å komme med når man skal ha eksamen? Tar gjerne i mot noen kloke ord fra dere – og det er jo alltids bedre med litt for mye, enn litt for lite på sånne ting.
 

Vi hadde en liten forsmak på sommeren for en liten stund siden. Solen skinte fra nesten skyfri himmel. Gradene steg og vinden blafret så vidt i håret. Men det er ikke bare is, sol på kroppen og bading jeg forbinder med sommer. Sesongen for vannmelon er i gang, og hvis dere ikke visste det så er jeg en vannmelonelsker. 
 

Vannmelon er noe av det beste jeg vet. Det er så forfriskende og godt, og energigivende på en varm sommerdag. Men foruten å være søt og frisk på samme tid, er vannmelon også lastet med massevis av nyttige næringsstoffer og antioksidanter. Og dette har vist seg å ha mange positive effekter på menneskets kropp og sinn.

Vannmelon er ca. 90% vann og er rik på elektrolytter (ofte omtalt som “blodsalter”). Det hjelper kroppen å erstatte væske og mineraler tapt gjennom svette, samtidig som du reduserer risikoen for dehydrering. Det er en utmerket frukt for å slukke sommertørsten. Jeg vet i hvert fall at jeg også denne sommeren skal få i meg masse vannmelon – uansett om det blir sommer eller ei. Men mest av alt satser vi på en solrik og varm sommer! Er du en vannmelonelsker?

Da var man hjemme igjen, godt plantet i sengen sin. Er det en plass jeg liker meg best, så er det her. Som alle håndballinteresserte vet, så er Messecupen i gang. Den kjente og kjære mai-cupen. Selv har jeg vært med flere år i denne cupen, da jeg var ung og kastet ball. Som spiller husker jeg det var veldig moro å være med, for den lille belønningen for å spille kamper var at vi fikk gratisbillett til Messa. Men nå er jeg alt for gammel for å bli med som spiller. Da er det godt en kan sitte på tribunen og titte. 

Mamma og jeg tok oss en tur og fikk med oss en del kamper som gikk. Mange lag var med, og mange flinke spillere. Men vi dro opp for å se på noen kjente, og Teie ble heiet frem i sine to kamper de spilte. Veldig gøy var det å se teiejentene i action, for der var det mange som var hissig etter ballen. Flinke i forsvar og låsing, fart i beina og finter som lagde luker sånn at de kunne hoppe rett inn mot mål i angrep. Og målene trillet inn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Seier ble det begge kampene, og spennende var det å være en del av publikumet. Mens jeg satt der og følgte med på livet i hallen, var det noe utenom det vanlige også. Energien min var ikke helt på topp på innsiden. Jeg satt der med uggen følelse. En magefølelse som ikke var helt seg selv. Og denne ugge følelsen har jeg hatt i hele dag.
 

Plutselig startet det tidlig på morgningen i dag. Det var i det tidspunktet jeg pleier å stå opp i hverdagen. Det var som om kroppen hadde stilt inn en vekkerklokke på at jeg måtte våkne, men i stedet skulle den plage meg litt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den rare følelsen, men jeg kjente at det ikke var helt som det skulle. 

Jeg begynte å tenke litt på hva dette kunne komme av. Var det vanlig smerter, men som hadde fått med seg noe ekstra? Nei, det kjentes ikke sånn ut heller. Føltes heller ikke ut som om det var omgangssyken som snek seg innpå. Men ett eller annet var det som ville krangle litt. Men hva? 

Etter en stund kom jeg på hva det kanskje kunne være. Jeg varmet meg opp matrester i går kveld. Syns dette smakte litt rart, så klarte ikke å spise mer enn et par gafler. Dermed gikk restene rett i søpla, og her tror jeg forklaringen må ligge. Vet jo ikke om noe annet som jeg har fått i meg som jeg kan skylde på. Men ellers er formen min fin, så håper jeg at de murringen forsvinner etter hvert.

Dagen før dagen hadde jeg funnet frem notatene. Gjort nye notater. Lest om de ulike alderstadiene og rett og slett gjort det jeg kunne. Opp i mine forberedelser var jeg også litt nervøs. Ikke at nervøsiteten tok over kroppen, men jeg kjente at det var noe der. 

Med min beste innsats til å være klar for den store prøven, følte jeg at det gikk bra fra starten. Jeg fikk kommet i gang, og etter som tankene begynte å sortere seg, gikk fingrene som trommestikker over tastaturet. Jeg skrev til den store gullmedaljen, både side opp og side ned. 

Det er nå en uke siden vi hadde prøveeksamen, og glad er jeg for at dette bare var en trening vi skulle igjennom. Selv av min egen innsats på denne dagen, følte at jeg gjorde det jeg kunne der og da hvor jeg satt og skrev helt ut til tidsfristen. Jeg hadde noen små forventninger i etterkant av hvordan det gikk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men hvordan gikk lettelsen? Jeg visste at jeg ikke fikk toppkarakter, og jeg kom heller ikke til å stryke. Lettelsen som jeg satt igjen med for en uke siden er akkurat den samme som jeg sitter med nå. Jeg er verken skuffet eller fornøyd med karakteren. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg er fornøyd med min egen innsats, og at jeg nå vet hva jeg må jobbe mer med. Det er det som er så kjekt med en prøveeksamen. Hva må egentlig til for å lykkes?

Så nå kan jeg senke skuldrene på den biten, men litt høye skuldre har jeg fremdeles. Nå er det kun to små uker igjen til den virkelig eksamen. Den som teller mest. To uker høres ut som en liten stund til, men med de dagene vi har som suser fortere enn lynet er det ikke lenge igjen. 

Forberedelser må fortsatt til før jeg kan lande helt. Neste som venter meg nå er den teoretiske eksamen. Jeg håper veldig på at det blir en ganske lik eksamensoppgave som vi nettopp hadde – hvor vi selv kan velge hvilken alder vi vil løse ut i fra. Jeg hadde sikkert taklet å løse oppgaven om det skulle være basert på skole eller fritidsklubb. Men om det hadde blitt like bra om det hadde vært en oppgave i barnehagealderen – det er jeg ikke så sikker på.
 

Endelig var dagen her. Dagen som jeg har ventet så ufattelig lenge på. Nå skal det sies at det bare har gått fire dager siden vi gikk ut i en liten pinseferie, men for meg syns jeg disse dagene har gått i en ekstrem sneglefart. 

Ved åpningstid sto jeg nesten og trippet utenfor dørene. Jeg tittet på klokken. Fortsatt fire minutter igjen. Jeg tenkte på masse rart, blant annet om hvordan dette ville gå. Så åpnet dørene seg. Ut i en hast småløp jeg opp trappene og ble sugd rett inn på servicerommet. Med meg hadde jeg det kjæreste jeg eide. Det store verktøyet som står i spill for tiden vi er inne i.

Som dere kanskje har fått med dere gikk den splitter nye maskinen min under jorda. Den hadde ikke noe mer å gi fra seg, og jeg hadde knapt hatt den i en måned. En maskin skal jo tåle mer enn som så, når den gamle maskinen nå er nesten 3 år (tror jeg) og veldig godt brukt. Ut fra butikken kunne jeg gå med et smil om munnen for at den nå skulle fikses, samtidig som jeg hadde små nerver i bakhodet. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden, og trenger en maskin til arbeidet, siden jeg ikke helt kan stole hundre prosent på den gamle.
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Godt å ha papirene i orden når sånne ting skjer.
 

Men så var det å ta hånd om disse nervene. Hvordan skulle det nå gå med oppgaven som jeg har gående? Jeg hadde akkurat lagt over på maskinen de små siste justeringer av oppgaver som jeg hadde på disk. Hva om alt ble slettet og jeg ikke fikk tilbake dem? Og jeg som har jobbet så hardt og lenge med den siste oppgaven. Og den som snart skal inn til vurdering!

Nei, her var det bare å prøve og holde isen i magen igjennom arbeidsdagen, og når jeg var ferdig var det å suse inn til butikken igjen. Jeg gikk med mine shake bein opp trappene, og videre til servicerommet. Maskinen ble etterspurt og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Etter litt leting ble maskinen funnet i “haugen” over varer som var på vei til å sendes videre til reparasjon. Tror dere jeg ble lettet da? 

Den snille mannen bak disken var veldig hyggelig og behjelpelig. Jeg kunne smile tre ganger. En gang for servicen jeg fikk da jeg leverte den inn. Andre gangen for at han var hjelpsom å ville ta jobben med å ta backup på oppgaven og filene mine. Og tredje og siste gang for at han fikk det til og nok en gang var veldig hyggelig igjen. 

Nå er dagen min reddet. Jeg har fått tilbake det viktigste og har ikke mistet noen ting. Både jeg, og sikkert mange andre, er glad for at vi har så mange flinke og profesjonelle folk her i verden, og at vi kan hjelpe hverandre med det vi måtte trenge. Jeg er i hvert fall supertakknemlig for det!  Er nesten litt skummelt å skaffe seg ny maskin. Eller så er det en dårlig karma jeg har. Hver gang de siste tre maskinene jeg har gått til innkjøp av, har det alltid vært noe tull i starten og har måttet sendes inn til reklamasjon. La oss krysse fingrene for at det ikke skjer så mange flere ganger nå.

Pene klær, fint vær, tog, sanger og hurrarop er bare noe av det denne dagen handler om. Dagen startet med å lytte til kanonene som ga sine signaler på denne dagen klokken åtte. Jeg dro ikke opp for å høre på taler og det arrangementet de hadde der. Men kjekt og ikke bo så langt unna slottsfjellet, sånn at man kan høre smellene som kommer der i fra.

Det er Norges dag i dag. Med årene blir jeg eldre, og denne dagen blir bare mer og mer “fjern” for meg. Jeg syns ikke dagen er den samme som den var da jeg var yngre. Da jeg var en liten jente syns jeg det var morsomt å fly litt rundt på arrangementer hvor det var leker for barna. Kunne fiske i fiskedammen, sekkeløp, potetløp og mange andre småaktiviteter. Men dessverre er jeg ikke så liten lenger til å synes at dette er like gøy – selv om jeg også har en litt barnslig side.
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Været er med oss i dag, og får satse på at det holder seg ut dagen. Jeg våget meg ikke ut for å se på bytoget, og sitter heller hjemme og har 17. mai stemning hjemme med feiringen på titteboksen. Er jo ikke noe moro å stå der alene blant masse ukjente folk å se på toget. Hadde sikkert møtt på noen kjente på en slik dag, men koser meg hjemme.
Vil ønsker dere en flott feiring og en fin dag!
 

Det er få fletter jeg egentlig kan flette, eller som jeg bruker å lage. Går stort sett i de samme frisyrene. Enten er håret løst, i en høy hestehale/dott eller i en fiskebeinsflette. Å stelle i stand disse frisyrene er enkle. Slik som jeg gjør når håret er løst, gjør jeg ikke stort annet enn å børste igjennom det. En hestehale/dott er enkelt det også – du bare samler alt håre i en strikk. Og fiskebeinsfletten får jeg til den også.

Skulle nesten ha hatt øyner i nakken for å lage slike fletter. Å flette håret sammen bak hvor du ikke ser noen ting, er ikke bestandig så lett. Men jeg kan love dere at det ikke var lett for meg i startfasen. Også jeg trengte å øve for å få til en fiskebeinsflette, og det trenger vel alle. Vi blir ikke flink til noe hvis vi ikke øver.
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sånn var det for eksempel for deg når den dagen kom hvor støttehjulene skulle av, og du skulle lære deg å sykle. En måtte øve – opptil flere ganger. Og sånn er det når det kommer til håret også. En må prøve, feile og teste igjen. Så får man det til til slutt. 

Selv jeg har feilet mange ganger, både når det kommer til hår, men også andre ting jeg har prøvd. Og det beste av alt – man lærer av sine feil. Og ikke minst er det viktig å kunne feile. Man skal ikke klare alt på første forsøket. Man skal kunne kjenne på en mestringsfølelse som man må jobbe og strekke seg etter. Og det gjelder stort sett alt, alle sammen.
 

Denne fiskebeinsfletten pleier jeg å flette på en måte til vanlig. Jeg fletter den innover. Men som dere ser på bildene har jeg denne gangen flettet utover. Jeg syns det er enklest å flette innover, men det er sikkert fordi jeg alltid gjør det på den måten. Og spesielt når håret er vått, det er da det er lettest å slenge sammen en litt mer avansert flette. Og med vått hår i kveld, tok jeg tak i håret og prøvde meg på denne fletten.
 

God morgen til dere alle der ute som er morgenfugler, og allerede har stått opp akkurat sånn som meg. Hvis det hadde hvert opp til meg, hadde jeg vært langt inne i drømmeland fortsatt. Men en litt ekkel drøm fikk meg til å våkne. Og når morgensolen allerede skinte som den store lysspotten igjennom persiennene, da var det ingen andre valg enn å stå opp.

Det er mandag igjen, og for meg pleier jeg alltid å stå opp tidlig for å komme meg avgårde på jobb. Det blingset for meg. Øynene spratt opp ti på syv i dag, klar for en ny dag. Jeg prøvde å forklare at det var rød dag, og at vi alle hadde fri. Men et par timer til med søvn sto ikke til å redde. Jeg var klar for en ny dag. Så da sitter man her en tidlig morgen. Slapper av og bare koser seg mens resten av huset sover.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er det også dagen før dagen. I morgen går salutten løs, og togene vandrer igjennom byen med fin musikk og flotte antrekk. Jeg har ikke lagt noen planer for i dag, så her blir det litt å ta det som det kommer. Så får vi ta det derifra for å få en fin dag. Ønsker dere alle en flott og herlig dag, og at dere kommer i havn med forberedelsene!

Maimåneden har gått unna og nå er vi halvveis igjennom. Det betyr at det bare er to dager igjen til mai sin store dag, og 17. mai står like ved døren. Hvert år har jeg alltid pleid å dra inn til byen for å se det store toget. Se på alle de fine folkene som går rundt der i sine fine antrekk, flagget i labben og både roper og synger på hurrarop og sanger. 

Men i år har jeg ikke alle planene klare. Ikke vet jeg om jeg skal se på toget, eller om jeg kanskje skal få med meg litt. På en måte er det jo artig å se gamle kjente fra sin egen skole gå i toget. Får se hva jeg gjør. Og hva med antrekket? Har dere det klart? Her har jeg forsåvidt mitt antrekk i orden. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Egentlig hadde jeg litt lyst til å ha på meg festdrakten som har gått rundt i familien. En drakt som er mørkegrønn med fine blomster på og hvit skjorte til. Men i år var jeg visst ikke tidlig nok ute, etter som min lillesøster hadde planer om å kapre den. Så da må jeg gå for andre klær. Har heldigvis en kjole med en enkel liten jakke til. Så må nok gå for den.

Så da er det bare å satse på at været er fint og sola stråler på himmelen over oss. I hvert fall at det er overkommelig vær denne dagen. Kjedelig om det skulle vært kaldt og surt på 17. mai, og aller verst om regnet skulle kastet sine loss. Nei, vi får nok gå for et vær som gjør dagen fin!