PLUTSELIG STO EN HAGE I FULL STORM

Da jeg tittet ut av vinduet i dag tidlig, og som jeg gjør som en liten vane hver dag, lot jeg meg undre litt over hvordan været kunne bli. Der og da var det ganske så flott, men likevel dro jeg på meg langbukse da det på forhånd var varslet nokså dårlig vær.

En del nedbør var meldt, og det var også sikkerhetsvarslet med fare for torden, og kanskje litt for høy hastighet på storm. Og det skal sies at det stemte ganske godt, for plutselig åpnet himmelen seg, og i det neste sekundet bøttet det ned mens jeg var på jobb.

En kraftig skur høljet rett over oss, og ikke så lenge etterpå kom det noen skrall høyt der oppe i skyene. En indre klump begynte å vokse, for er det noe jeg liker veldig godt så er det skikkelig uvær. Og det håpet jeg på.

Men ut ifra mine tanker gikk det overraskende fort over. Skulle det komme flere lyder av at noen slo hardhendt på tromma? Det var jo mange mørke, men også ganske kule skyer rundt oss, og i den ene enden var det fascinerende mørkt av det lille jeg så.

Mer enn det ble det nok ikke. Istedenfor økte temperaturen veldig mye, og i den tiden angret jeg på at langbuksene var på. Klamt ble det også, og det kom et litt trykkende trykk som ville presse seg på. Det kjentes i hvert fall sånn ut.

Godt over tjue grader viste det seg å være, og jeg håper det kan fortsette sånn, bare med ordentlig sommertemperaturer hvor det ikke blir så trykkende og klamt.

Så kom den tidlige kvelden hvor tiden akkurat hadde bikket over fra ettermiddag til kveld. I mine stille tanker helt for meg selv kan jeg høre noen stemmer ute. Noen små faresignaler kom frem, og før jeg visste ordet av det sto øynene sperret opp for det vi fikk se.

For ute svirret det en utrolig svær flokk av virvlene dyr i mine øyne. Og skal jeg lette litt på lokket så har jeg aldri i mitt tjuefire år lange liv sett noe sånt. Jeg har forsåvidt sett det på dokumentarer og filmer, men aldri med det klarsynte synet sånn i virkeligheten.

Du har nok hørt summingen av en enslig liten flue eller veps. Da må man gå helt innpå for å få noe inntrykk av lyden. Men i kveld kunne jeg stå noen meter på avstand å høre et helt kor. For i et ganske stort området rett over hekken i naboens hage fløy det et hav fullt av bier.

Jeg hadde jo så vidt sett på nettet tidligere at det var funnet noen insekter som var på størrelse med en fyrstikk, og fikk vel så vidt lest om det uten at jeg husker noe stort av det egentlig. Men at sjansen for å kanskje oppleve noen av disse små flyvende dyrene, det var ikke helt umulig.

Plutselig sto en hage i full storm. En storm av stikkende insekter. Såkalte bier. De fløy frem og tilbake, rundt om hverandre. På akkurat den samme plassen. Hvor fascinerende er vel ikke det å oppleve? Jeg kunne selvsagt ikke gjøre noe annet enn å vrenge frem kamera, og før jeg visste ordet av det så var det hele dokumentert, i bilder.

Her var det ikke snakk om et par eller ti. Riktig nok er det ikke særlig kult å ha dem så tett innpå seg, men fy så fascinerende det er. Et stort bisverm hadde plantet seg godt i midten, i tillegg til alle de tusener som suste rundt for å passe på.

Nå er dem heldigvis borte, og vinduene kan lukkes opp igjen. Vi fikk noen på besøk vi også, men dem fikk jeg jaget pent ut igjen. Noen insekter og kryp er det spennende å studere nøyere. Men å være tett innpå en stå stor sverm er ikke noe jeg akkurat ønsker. Hadde helt sikkert gått fint med riktig antrekk, men det får en ta siden når man ønsker å benytte seg av den sjansen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg