Måned: april 2017

Da var det gjort. Helgen hadde så vidt kommet i gang og jeg hadde ikke vært hjemme i mange timer før alt lå strødd rundt på gulvet. Klærne fra kleshengere og kurver var kastet ut, og foran meg lå en jobb hvor jeg måtte gå igjennom. Heldigvis er denne jobben gjort mange ganger før, så ukjent for hva som venter er den aldri.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Denne gangen fikk jeg hjelp av lillesøster. Hadde det ikke vært for at jeg klarte og sette ned en fot i bakken, hadde jeg til slutt sittet igjen med enda mindre klær. Vi søstrene har ikke helt den samme klessmaken, og hadde det vært opp til min søster hadde jeg vel hatt tre bukser, en genser, fire topper og to kjoler.

Nå vet jeg i hvert fall at garderoben min virkelig må oppgraderes. I det minste må jeg gå til innkjøp av noe nytt. For å sitte med så lite klær som jeg har nå har jeg ikke så mye å velge i mellom. 
 

For denne haugen startet med ett plagg i bunken sin. Til og med den eneste joggebuksen måtte vekk, og det skjønner jeg vel egentlig – for den begynte å bli litt liten. Jeg får jakte på en ny kosebukse, og med tiden nærmer det seg også salg i byen og på andre klesbutikker. Så da kan jeg være så heldig å finne nye og fine klær til en billigere penge.

Men enn så lenge får jeg nok klare meg med de få plaggene jeg nå sitter igjen med. Husker en gang for to år side da jeg tok en skikkelig storhandel på klesfronten. Lillesøster var da med, og det å ha med henne til byen for å finne klær til meg en i det farligste laget. Det var ikke får poser som ble med meg hjem!
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne dagen har gått i ett, og i disse tider har jeg begynt å ta et røsk i de få skapene jeg har som inneholder klær. Jeg kommer kanskje tilbake til dette senere, men i kveld var jeg innom for å vise dere noe.

I mine planer denne lørdagen hadde jeg ikke plottet inn akkurat dette. Det ble en liten spontantur til byen. På den ene siden hadde det vært et ønske og tatt en runde og funnet helt nye klær. Kjøpt seg en helt ny garderobe. Og det trengs med tanke på det som skjedde her i går.

Men istedenfor å ta denne storhandelen av å fylle opp garderoben min fra bånn av, ble det heller et lettere kjøp hvor denne toppen ble med meg hjem i handleposen. Toppen er fra bikbok, en av butikkene jeg finner mine klær i. På den ene siden er denne toppen ikke helt meg. Det er et eller annet som skurrer. Men på den andre siden er jeg veldig glad i rødt, og liker den veldig godt. 

Det er vel noen vaner i moteverden og av klesplagg man bare må la gå sagte inn på seg. Jeg venner meg vel til dette også, og i følge noen må jeg også oppgradere stilen min. Men vi får se hva det ender med. Nye klær må jeg i hvert fall ha meg i løpet av våren og denne sommeren.

Det er ikke lenger tvil om at vi bor i et land med navnet Norge. Ikke kan vi bare ha høye priser på varer og produkter. Jeg hadde hørt noen rykter bakom øret, men ettersom vi ikke kan styre alt helt konkret og sikkert, så har jeg sluttet å stole på deg!

Langt og lengre enn høyt der opp hvor du er plassert, med navnet av en satellitt som skal late som du varsler været – deg har jeg sluttet å stole på. Alt er ustabilt når det kommer til deg, og det blir sjelden sånn som du melder. Og når nettavisen går ut med falske nyheter, da begynner jeg å lure.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Nå skal temperaturen bli unormalt høy” sto det her i avisen for et par dager siden. Jaja, tenkte jeg. Vi får da se på det. Jeg lot meg ikke lure av tanken, og var mer forberedt på det verre som kunne skje. Men at det skulle bli så ille, det hadde jeg ikke lyst til at det skulle bli!

Jeg var akkurat på vei avgårde til jobb, og da klokken var kvart på sju gjorde jeg meg klar for å slenge på meg jakken og veska. Like etterpå var det bare å skifte. Ute begynte det å regne, og sekundet senere dalte snøen ned. Men ikke bare rett ned, for her i Tønsberg rullet det fort over til snøstorm.

Men jobben kunne ikke stoppe meg. Jeg måtte komme meg avgårde. Det gikk ikke like fort fremover som jeg håpet, og syklet der langs veien med snøen pistre mot meg. For meg var det umulig å se fremover, så blikket valset stort sett ned i bakken, og med hetten trekt godt over øynene. Livsfarlig, tenkte jeg, men avgårde til jobb måtte jeg.

Vi fikk en ørliten smakebit av en fantastisk vår og en følelse at vi gikk mot sommeren. Men da bakken ble hvit var alt håp ute – i hvert fall i det ene øyeblikket. Det gikk heldigvis over til regn, og det har det gjort hele denne dagen. Alt er vått, og ikke minst grått og trist. Jeg savner solen og det varme været!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg fikk sansen for tangen som jeg prøvde på meg selv her i går da kvelden kom, da jeg fortalte at jeg ikke var så flink. Og jeg vil ikke påstå at jeg var det i dag heller. Likevel brukte jeg den lange halvtimen det tok foran speilet, for å stå der med mange varmegrader spredd rundt om i hårstråene mine.

Selv om klokken bare var halv sju om morgen, orket jeg likevel å stå der å fikse på dette håret mitt. Jeg ville prøve meg på å få litt liv i det. Komme en dag på jobben med noe annerledes og nytt. Det fungerte greit det, men jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal stå enda tidligere opp i morgen for å gjøre det samme. 

Du kan si jeg følte meg litt annerledes her på morgen. Istedenfor å gå med den vanlige og kjedelig hestehalen enda en gang, eller den hårdotten som bare var most oppe på toppen, ble det mye mer liv i hestehalen da den fikk en annen fasong. Og med knyting i livet foran på skjorten følte jeg meg plutselig litt som en cowboy. Manglet bare hatten for å få det perfekte antrekket til å være cowboyjenta. 

Hver eneste morgen står jeg ekstra tidlig opp. Minst en halvtime før jeg egentlig pleier, og gjerne opp mot en time. Ikke nok med at jeg føler meg vel med litt ekstra tid om morgen, bare for å få en stille og rolig time før det er å haste til jobb for å gjøre et godt stykke arbeid.

På den tiden jeg setter av må jeg alltid stelle håret. Jeg kan ikke gå ut en eneste dør – verken soveromsdøra eller utgangsdøra til huset, før jeg har ordner håret. Som oftest har jeg en så grusom sovesveis at håret står ut til alle kanter, og jeg ser ut som et fælt troll som ikke har sett dagens lys på år og dag!

Nei, det er nok ikke så ille. Jeg trenger verken å stå opp en halvtime før vekkerklokken ringer, og jeg er ikke den som trenger å stå timevis foran speile for å føle meg pen. Det hadde vært litt stas å se ut som en prinsesse en gang i blant, men det får nok bare bli en drøm. For i drømmer kan all ting skje.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg skulle gjerne hatt tid og krefter til å sitte den halvtimen det tar for å gå igjennom håret mitt på denne måten. Kunne dulle seg litt ekstra opp før man marsjer avgårde til jobb. Den aller beste måten var om man bare kunne gi fra seg et knips, eller gå innom et magisk rom og plutselig hadde sett sånn ut.

Livet er nok ikke sånn for meg det heller. Jeg skulle kanskje ønsket det, men det er ikke sannheten. Som oftest henger håret løst og er så paff at det ikke finnes liv i det. Det er som et dystert kråkereir som virkelig hadde trengt en stuss. Jeg har 97 prosent håret løst, mens jeg har 2,8 prosent håret i en hestehale. Resten av den ørlille prosenten kan være en flette.

I kveld fikk jeg plutselig en spontantanke. Jeg satt i godkroken og gjorde absolutt ingenting. Rett foran meg kunne jeg se inn i speilet hvor jeg så meg selv sitte. Blikket blafret opp mot hodet hvor det til slutt stoppet mot håret. Det var kjedelig. Og det er kjedelig. Det var ingen tegn til liv i det. Jeg har virkelig lyst på en forandring. En overdose av forandring som man virkelig kan se. Men samtidig tør jeg ikke å gjøre denne tanken til virkelighet.

Jeg visste vi hadde et redskap som brukes til håret. En sånn stang som blir varm når du kobler den i veggen. Det var en krølltang som jeg hadde funnet frem, og jeg lot meg teste den for å se hvordan det egentlig kunne bli. Jeg er ikke så flink, og det kan jeg innrømme. Det ser ikke like fint ut om en annen som hadde teken på dette hadde gjort det. Men jeg får da til det grunnleggende.

Krøllene kom frem en etter en, og på en halvtimes tid var det hele unnagjort. Selv hadde jeg ikke orket å sitte med denne jobben sånn på morrakvisten, og er egentlig veldig glad for at jeg ikke føler at jeg må ut av døra med et fluffy hår. Nei, jeg foretrekker nok standarfrisyren, slett hår, eller en liten flette eller hestehale. Alt for å slippe unna alt det arbeidet det tar.
 

Jeg sitter her og tenker på den tiden jeg var ordentlig inne i rutinene. Jeg jobbet og sto på og var der for barna som jeg passet på, samtidig som jeg var student og arbeidet godt med teorien for å få dette på plass. I dag er jeg veldig glad at jeg kom meg på skolebenken igjen, og at jeg endelig kunne juble over at jeg var ferdig for snart ett år siden.

Mange oppgaver ble skrevet og levert inn til vurdering. Jeg brukte mange timer av mitt liv nesten hver dag for å får det bra nok på oppgavene sånn at lærerne skulle blir fornøyde. Jeg ville sitte der med god samvittighet ovenfor det jeg hadde fylt oppgavene mine med, og at både spørsmål og svar skulle samsvare så godt som jeg bare kunne.

Da jeg la vekk bøkene etter bestått eksamener i fjor håpet jeg at jeg aldri skulle se dem mer. Det som var i mine tanker akkurat da var at nå er jeg helt ferdig. Jeg tenkte ikke så langt at jeg måtte opp til den største og avgjørende prøven for å kunne ende opp som barne- og ungdomsarbeider.

Jeg hadde hatt høye skuldre i ti måneder, med både skole og jobb. Nå som jeg har vært så lenge i samme yrke, og fant endelig ut av hva jeg vile som 18-åring, syns jeg det var på tide som 20-åring og endelig få på plass den teoretiske biten. Det praktiske hadde jeg mye av på plass, og for å komme seg lengre her i livet er det også godt å ha et papir på sitt arbeid.

Dere som er innom her og får med dere det jeg skriver og deler, vet at jeg nå er inne i en periode med forberedelser på det som nå skal blir en ende av snoren. “Saltet i klypa” for å være en fagarbeider, samt å sitte med et fagbrev i hånden. 

Jeg er godt i gang, eller i hvert fall i gang med å planlegge og skrive, og det er utrolig mye man må få med når man skriver en så stor oppgave. Oppgaven består av tre “epoker”, hvor det både skal bestå av en plan og masse teori. Til nå føler jeg at jeg har gjort så mye, men det er bare i mitt hodet det ser slik ut. På selve papiret er det litt mindre enn det jeg først trodde.

Så veien videre nå blir å fortsette med jobbingen. Finne motivasjonen og virkelig gripe den når den først har tatt seg turen innom. Jeg er klar for å gjøre en innsats, men er mer på det å få det gjennomført og bli ferdig – og mest av alt klare og bestå! Jeg vet jeg klarer det, men mye jobb står også bak.

Jeg har både fått høre og ser selv at jeg gjør en god jobb når jeg er i mitt arbeid, og jeg passer på hvordan jeg sier og formulerer meg til barna – for det lærte jeg om på skolen. Jeg syns det er lettere å dra teorien inn i praksisen, enn det er å dra praksisen inn i teorien. Nå blir det å skrive masse og finne frem bøkene og få lest. Bare jeg finner motivasjonen.

Ikke reklame, annonse eller noe samarbeid
 

I mange år har jeg hatt problemer med uren hud. Bakterier som har sneket seg inn under huden for å skape irritasjon. For min del startet dette en eller annen gang den tiden jeg gikk på mellomtrinnet på barneskolen. Husker ikke helt når, men på klassebildet i 7. klasse hadde jeg på meg et bånd som gikk en del ned i pannen min.
 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I ettertid syns jeg det ikke var så veldig kult å gå rundt med sånt hårbånd bestandig.

På den tiden var jeg veldig glad i hårbånd. Ikke fordi jeg syns det var fint, men fordi det gjemte unna noen av kvisene jeg fikk i min ungdomstid. Heldigvis har jeg sluppet unna og ikke vært full av nupper med betennelse, men likevel syns jeg det var ille da jeg så ut som en mild pizza med bare et par fyll med litt paprika, ananas og sjampinjong.
 

Tro meg, det har vært verre enn dette!
 

I dag har jeg ikke så mye kviser som jeg den gang hadde, men når jeg kommer inn i en dårlig periode kommer de enda tydeligere frem. I min ungdomstid kom det veldig mye i pannen, men nå popper de mer frem rundt hakepartiet. 

For en liten stund siden gikk jeg til innkjøp av en ansiktrens som fungerer fint til å ta bort sminke. Siden jeg ikke bruker noe sminke tester jeg ut den likevel, sånn at jeg får bort smuss og andre bakterier i ansiktet mitt.

Hold huden ren, og du får det så mye bedre med deg selv! Det pleier jeg å merke. Ansiktet er noe både du og alle ser hver eneste dag, og nesten hele døgnet. Og når en kvise eller fem får lyst til å bo i huden din, da er det på tide å gjøre noen grep. Derfor har jeg nå gått til sak!

Her for en uke tilbake gikk jeg derfor til innkjøp av noen nye produkter jeg bestilte på nett, på Bli Vakker sine sider. Dette er ikke noe samarbeid eller sponsing jeg har med dem, men bare noe jeg har lyst til å skrive om. I dag kom den store pakken i posten hvor det var lagt med noen produkter jeg hadde lyst til å prøve.

Jeg har aldri likt mine øyner hundre prosent. Fornøyd er jeg med dem, men liker ikke partiet rett under øynene så veldig godt. Jeg ser det veldig ofte på bildene av meg selv hvordan det egentlig ser ut. Øynene mine føles så tunge ut med de posene jeg har under øynene. For en liten stund tilbake prøvd jeg noen produkter som var til dette øyepartiet, men denne typen fra MaskerAide ville jeg teste ut.
 

Nå gjenstår det bare å få testet dem ut for å se om dem er noe for min hud. Blir spennende å se hva slags resultater den gir meg, og om jeg kan se noe forskjell. Kanskje har du vært borte i og prøvd noen av deres produkter? Hva syns du om dem? Hvordan fungerte dem på deg?

Lørdagen myste med sol fra det øyeblikket jeg våknet. Og det kunne ikke blitt en mer fin og roligere morgen. Etter å ha ordnet seg og gjort seg klar ble det en liten tur til byen. Ta turen innover til kjøpesenteret for å shoppe. Det var i hver fall et håp.

Vi gikk inn den ene butikken for å se hva som kunne være spennende. Jeg ville finne meg noe nytt, for når lommeboka blir brukt føler jeg meg som regel glad etterpå. Mange av de faste butikkene som jeg bruker å handle i fikk besøk. Men alt ble forbigått.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var absolutt ingen fristelser å finne. Verken klær eller andre ting. Det endte med at vi dro hjem fra byen tomhendt –  i hvert fall jeg. Litt av en nedtur, når du drar til byen og har lyst til å finne deg noe, men kommer like tomhendt ut som det du kom inn.

Kanskje jeg får litt shoppinglykke neste gang, og etter byturen ble det enda mer farting. I dag ble det vel mer lykke på den shoppingen man virkelig trenger. Det var ikke den koseshoppingen, og lørdagshandelen ble gjort. Mat måtte handles inn, og det ble både en tur til Revetal og litt rundt i Tønsberg.

Turen endte sin gang hos Tønsberg pizza på Eik. Dette var siste stopp før det endelig var å komme seg hjemover igjen, og med oss tok vi med en ekstra stor pizza – en sånn Tønsberg spesial. Dette ble dagens middag, og det kunne ikke blitt bedre.

Ventetiden var ikke ille heller, og mens maten ble laget på kjøkkenet deres bakom disken, satt lillebror og jeg og ventet i den lille og koselige restauranten. På bordet foran oss sto det to blomster. Sånne blomster som ikke trenger stell. En sånn plante som er like fake som meg fikk jeg høre fra broren min. Vi kjedet oss med andre ord ikke, og etter tjue minutter kunne vi gå ut døren med en rykende fersk og varm pizza i hendene.

Med fire mennesker hjemme i ettermiddag ble det mer enn nok med god mat til alle mann. Jeg ble veldig mett i hvert fall, og er vel det enda også. Nå skal kvelden bare brukes til å gjøre ingenting. Ingen planer er blitt lagt. Håper dere har hatt en flott lørdag, så ønsker jeg dere en fantastisk kveld!

Igjen kom det overraskende på meg at det nå var blitt helg. Så her sitter jeg igjen og koser meg med fredagsunderholdningen på tv-skjermen i det jeg akkurat har spist god middag. I dag ble det så enkelt og godt som natchos på tallerken, og kvelden ble reddet med at jeg er god og mett for i dag.

Men det var ikke derfor jeg stakk snuten min innom her i kveld. Egentlig hadde jeg ingen ord å dele. Jeg hadde i hvert fall ingenting på hjertet. Men da jeg tok fredagshandelen tidligere i kveld kunne jeg ikke unngå å snike med meg denne pakken på vei til kassen og ned på rullebåndet. 

Og jeg angrer ikke. Faktisk ble jeg litt småsur at det bare ramlet kun en pakke ned i posen, for denne var en utrolig god pastill. Det er en smak som smelter på tungen og går hele veien gjennom kroppen. Salt karamell blir med andre ord ikke gått forbi neste gang jeg tar turen på butikken. Og kanskje du har latt deg prøve denne også? Hva syns du om den?