KONSTANT ØRESUS


 

Da var det gjort. Nå har jeg fått og går rundt med konstant øresus. En sus som ligger og trigger i øretinngangen inn til trommehinnen, og som igjen går helt inn på hjernen. Stille og rolig var det oppi det lille hodet, mens nå går alt der inne rundt i ball for meg!

Heldigvis er det ikke noe farlig, og det er ikke verre enn at jeg har fått en sang på hjernen. I alle år som det har gått live på tv-skjermen, så har jeg alltid fulgt med på det programmet som har tatt landet med storm. Alle følger nok ikke med på det, men jeg er en av mange som lar meg se på det spennende som blir vist.

Jeg snakker selvsagt om programmet Norske talenter som ruller over skjermen en fredagskveld. I starten da det hele ble avfyrt var jeg ikke så interessert i å få med meg innslagene. Jeg lot meg slippe unna dette året, men klarte likevel ikke å holde meg unna. Det var et talent som traff meg. Et talent som aldri noensinne hadde vært med så lenge jeg hadde sett på Norske talenter.

Jeg har fått en favoritt. En jente som har et stort talent innenfor det hun driver med. I bunn og grunn for hennes interesse har hun en pappa som er døv, og jeg er så glad for at hun meldte seg på i år. Hun døvtolker på scenen. Men ikke bare med ord – men hun tolker hele sanger som gjør det hele til en flott dans. Hun er helt fantastisk.

Vilde heter hun, og er tretten år gammel. Hun er blitt min favoritt, og jeg følger virkelig med når hun fremfører sitt nummer. Og fredagens nummer sitter fortsatt klistret fast, og jeg går rundt med konstant øresus av denne låten. Om du ikke har fått den med deg, eller hørt den, så finner du den her.

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN


 

– Hva er din hobby?

Det er mange ting jeg kan interessere meg for, men hvis det er noe som står meg nærmest så er det det å kunne skrive og ta bilder. Og etterarbeid på bildene er noe jeg liker å sitte for meg selv og gjøre.
 

– Har du dyr?

Ja, jeg har en liten tass med navn Pompel. Han er en kanin, og er 4 år gammel.
 


 

– Favorittfarge?

Jeg har alltid vært veldig glad i grønn og rød. Men liker også ulike brunnyanser.
 

– Har du tatovering?

Det nærmeste jeg kan komme en tatovering på min kropp er arret jeg har på håndleddet etter en skade og operasjon jeg fikk og hadde i 2013.
 


 

Hardangersømmen etter inngrep nummer to på samme sted. Etter ulykken jeg hadde i min håndballkarriere i februar 2013 fikk jeg innoperert en plate. Denne plaget meg i to år, så i mai 2015 dro jeg tilbake til sykehuset for å fjerne denne. 
 

– Hund eller katt?

Katt. Men kunne ikke tenkt meg å ha det som kjæledyr selv.

– Cola eller pepsi?

Cola smaker mye bedre enn pepsi, selv om jeg ikke er så glad i svart brus.

– Hva drømte du om å bli da du var liten?

Som 8-åring begynte jeg å spille håndball, og så for meg å bli en stjerne på banen når jeg ble stor. Jeg fikk også mitt første kamera – først et med film, og ikke så lenge etterpå et lite digitalkamera. Jeg tok mye bilder opp gjennom min barndom, noe som jeg gjør fortsatt, og drømte derfor om å bli fotograf. Denne drømmen hadde jeg frem til etter mitt første år på videregående, da det viste seg at jeg bare ville drive med det som en hobby.
 

– Hvem er du i vennegjengen?

Jeg hadde som regel en liten vennegjeng å være sammen med da jeg gikk på skole, frem til videregående. Da var jeg som oftest den litt sjenerte, eller stille og rolige jenta i gruppen. De siste fire årene har jeg ikke vært en del av en vennegjeng.
 

– Når og hvorfor begynte du med fotografering?

Jeg begynte i en ganske tidlig alder, da jeg fikk mitt første kamera da jeg var rundt 8-9 år. Tok masse bilder, og uten at jeg visste det trente jeg opp øyet til å se ulike utsnitt som kunne bli noe fint innrammet i et bildet. Etter det har jeg bare forsettet å knipse opp gjennom årene, og til min konfirmasjon gikk jeg til innkjøp av et speilrefleks.
 


 

– Har du kjæreste?

Nei, jeg har nok ikke det. Må finne den rette først.
 

– Hva studerer/jobber du med?

Jeg jobber med barn. Stortrives på plassen i barnehagen, et sted jeg har vært siden september 2013. Etter videregående tok jeg meg noen friår, så høsten 2015 satte jeg meg på skolebenken igjen, ved siden av jobben. Der tok jeg opp programfagene på både vg1 og vg2 for å gå veien mot å bli barne- og ungdomsarbeider. Jeg er nå snart i mål med å ha mine yrkeskunnskaper på papir. Før alt dette gikk jeg medier og kommunikasjon i 3 år, og det var det tredje og siste året jeg fant ut at det var i barnehage jeg ville jobbe.
 

– Hva gjør du på fritiden?

I min fritid liker jeg veldig godt å ta bilder, og ikke minst å skrive. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har denne plattformen for å plotte inn noen ord for meg selv, men også kanskje for å meddele og nå ut til dere der ute.
 

– Er du ofte med venner?

Jeg er aldri med venner, fordi jeg ikke har noen. Det er derfor jeg storkoser meg når jeg er på jobb, for det er den plassen jeg møter mest mennesker.
 

– Spiser du sunt?

Jeg føler jeg spiser helt normalt. Får i meg det jeg trenger – både sunt og usunt. Jeg er ikke sånn som følger en kostholdsplan og er nøye med hva jeg får i meg. Jeg spiser det jeg føler, og det jeg har lyst på.
 

– Hva er favorittmiddagen din?

I min matverden når det kommer til middag så er det så mye godt. Dette er det måltidet jeg liker best – eller generelt varm mat. Men jeg er veldig glad i kjøtt blant annet. Syns det var vanskelig å finne en favoritt, for jeg spiser stort sett det meste.
 

– Er du opptatt av mote?

Nei, jeg går ikke rundt og tenker på dette. Jeg kler meg for det meste sånn som jeg føler, samtidig som jeg vil at det jeg går med skal se fint ut.
 


 

– Hvor mange søsken har du?

Jeg har fire søsken, men er oppvokst med tre av dem.
 

– Er du fornøyd med livet ditt?

Jeg vil si at jeg er fornøyd med det livet jeg har, og ikke minst har kommet så langt som jeg har gjort. For både meg og mange kunne vi jo vært mye mer fornøyd. Og det er vel ingen som har et helt perfekt liv heller?
 

– Hvordan syns du studiene dine har vært?

Jeg har gått to veier når det kommer til studiet. På begge studieretningene har jeg lært utrolig mye, noe som jeg har godt utbytte av. Er glad for at jeg valgte “feil” retning første gangen, for det jeg lærte på medier og kommunikasjon på videregående bruker jeg så og si daglig når det kommer til bildeinteressen jeg har.
Det siste studiet jeg tok da jeg satt på skolebenken igjen lærte jeg utrolig mye, og enda mer, som jeg kunne ta med meg inn i jobben jeg gjør. Så alt i alt – kunne ikke vært mer fornøyd!

 

– Hvorfor vil du jobbe med barn?

For det første er jeg oppvokst med og har tre yngre søsken. Husker veldig godt at jeg likte og stelle og dulle med dem da de var små, og generelt er jeg veldig glad i barn. Så det å få jobbe med dem er en stor drøm! Og barns åpenhet og hvor direkte dem kan være er noe som er interessant, for jeg klarer aldri å være så åpen om meg selv.
 

– Hva er din største drøm?

Jeg har ingen spesielle konkreter for hva som er min største drøm. Bare jeg får være glad og bli lykkelig så er jeg fornøyd. 
 

– Hvor mange barn vil du ha?

Hvis både mine søsken og jeg går i samme “felle” som mine foreldre endte opp i, så ville de fått seksten barnebarn. Er ikke så sikker på om det blir fire barn på meg, men to eller tre er en fin søskenflokk. Men hvem vet – alt kan skje i fremtiden.
 

– Ønsker du å gifte deg?

En dag ønsker jeg å kunne gå med fin kjole og ha et flott hår, og det å ha en helt spesiell dag med en jeg blir ekstra glad i. Så ja, jeg ønsker å gifte meg når den tiden kommer. 
 

– Er du eller søsknene best til å lage mat?

Jeg vil vel si at vi alle er flinke på hver vår måte. Både mine brødre, søster og jeg kan lage mat.
 


 

– Har du piercing?

Nei, jeg har ingen ekstra hull på kroppen enn det ene hullet jeg har i hvert øret.
 


 

– Hvilken av søsknene dine liker du best?

Vil vel si at jeg liker dem alle på hver sin måte.
 

– Hva er planene dine for sommeren?

I år har jeg ingen planer for sommeren. Kanskje det blir noen dagsturer, eller andre langturer. Jeg vet ikke helt enda.
 

– Hva ønsker du deg til bursdagen din?

Siden jeg begynner å dra på årene nå, og det kanskje er på tide å forlate redet en gang i fremtiden snart, så er det alltid kjekt å ønske seg utstyr som man har bruk for. Til jul fikk jeg blant annet vannkoker, håndmikser, strykejern, vaffeljern – og brødrister en gang. Så sånne ting er noe jeg ønsker meg.
 


 

– Hvem ville du byttet liv med, om du kunne?

Det syns jeg var vanskelig. Jeg er jo fornøyd med akkurat den jeg er, men alltid spennende å kunne byttet liv med noen. Men hvem – det vet jeg ikke.
 

– Hva er favorittbyen din?

Jeg liker meg veldig godt i Tønsberg her jeg bor, hvor det er mange muligheter vi har tilgjengelig. Men om jeg skulle reist utenlands så ville jeg nok reist tilbake til Gdansk blant annet. Polen er et veldig fint land i seg selv syns jeg. Og byen Praha som ligger i Tjekkia er også et veldig flott sted å dra til.
 

Gdansk er en flott by. Dette bildet ble tatt da jeg var der høsten 2015.
 

– Hvor var du sist i syden?

I mitt snart tjuetre år unge liv så har jeg aldri vært i syden. 
 

– Hvor lenge siden er det du sist var i syden?

Har aldri vært der.
 

– Syns du at du har god inntekt?

Min inntekt er jeg greit fornøyd med. Men når hele utdanningen er i boks og jeg får en ordentlig jobb, da blir nok inntekten min bedre enn det den er i dag.

LILLE ULLDOTTEN


 


 


 


 

Solen er fremme, temperaturen er behagelig, våren er her og over flyr fuglene og synger i kor. For en følelse! Jeg kan så smått begynne og kjenne lukten av sommer, men ikke riktig enda. Det er så fint ute, og når det verken er snø, regn eller er kaldt så er jeg fornøyd. 

I går etter at jeg kom hjem etter en veldig koselig lunsj, kunne jeg ikke la være og tilbringe litt mer tid ute. Årets aller første stålorm ble funnet, og ned på alle fire lå jeg der i gresset for å få noen blinkskudd og fine bilder av denne her. Det er grunnen til at buksa er våt på knærne.

Lille ulldotten, som ikke lenger er så liten, fikk kost seg mye ute, og siden jeg først var i gang med bildetaking fikk vi også tatt noen bilder av Pompel og meg sammen. Er ikke ofte det skjer for å si det sånn. Og bilder og minner er jo alltids fint å ha, sånn at man kan se tilbake på det senere. Med andre ord koste vi oss masse ute i solen på en nesten helt vanlig fredag.

Nyt solen og finværet videre – vi vet aldri når den vil snu!

DER KOM DU

For en dag, og for et vær! Ikke skulle jeg tro at det var fredag da jeg sto opp i dag tidlig. Syns det nettopp var starten på en helt ny uke, og nå sitter jeg plutselig her og har tatt helgen. Ja, for jeg har ikke ferie. Ikke riktig enda, for her skal det jobbes et par dager til før en skikkelig uke med fri skal nytes.

Jeg har ikke stort på hjertet i dag, men kan jo minne om at hvis dere skulle ha noen spørsmål dere skulle lure på, så kan du legge dem igjen her. Hadde vært litt spennende å svare dere om det kom inn litt flere – så det er bare å stille i vei.

Nå som finværet er her, med sol og mange plussgrader, har jeg kunnet slikke litt sol på den bleke kroppen etter en mørk vinter. Det skal bli godt å få flere slike dager, og jeg ser mer og mer frem til ukene og månedene som kommer. Her gjelder det å nyte hver eneste time og stråle man kan få av godværet.

Men grunnen til at jeg stakk innom her i dag var først og fremst for å ønske dere alle en riktig god helg! Noen har kanskje tatt seg påskeferie i dag allerede, og noen skal kanskje jobbe noen dager til. Uansett – i dag var dagen, og der kom du. Sesongen for sjekke fellen hver dag som jeg har lagt ut er nå i gang, og krypene strømmer til. Jeg snakker om selveste stålormen. 

Nå vet jeg ikke hvor mange år jeg har holdt på med dette. Jeg vet i hvert fall at lidenskapen for småkryp og andre kryp har vært stor helt siden jeg var i barnehagealderen. Husker jeg hadde med en måkeunge i en pappeske til barnehagen en gang, bare for å vise den frem. Og redselen for dyr har aldri vært der.


 


 


 


 

SPØRSMÅLSRUNDE


 

Jeg kan aldri få sagt det nok ganger. Ute springer våren, og det er helt fantastisk. Nå som naturen forandrer seg så mye, og vi menneskene våkner mer til live av solen som skinner, så tenkte jeg å sette det hele i gang.

For ikke så lang tid tilbake prøvde jeg akkurat det samme. Jeg kjørte i gang en runde hvor dere kunne stille meg hva som helst av det dere lurte på. Dessverre kom det nokså få spørsmål inn at jeg ikke lot meg ta tid til å svare på det lille jeg fikk.

Så, i dette innlegget er det mulighet for å stille så mange spørsmål dere bare vil. Om dere ønsker svar må det komme inn over to håndfulle luremus – helst enda flere om det skal bli noe spennende å svare dere der ute. Spørsmålsrunden er nå i gang, og enten i helgen eller i påsken så kommer jeg til å svare på det jeg har fått inn.

KOMMER FREM PÅ EN GRÅVÆRSDAG

Jeg visste det så godt. Jeg visste det så godt at jeg likevel gikk på en liten smell. Jeg slo hodet rett ned i bordet, eller puta for denne delen. Da jeg la meg for å sove i går kveld var jeg klar for å stå tidlig opp. Men da alarmen plutselig begynner å ringe halv seks om morgen, da er du plutselig ikke klar likevel.

Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er født på feil tidspunkt. At jeg er født noen timer før enn det jeg egentlig skulle. For dette har jeg “slitt” med i alle år. Jeg er alltid så tidlig ute. Tidlig ute til alt jeg skal eller må. Da jeg var skoleelev, spesielt på ungdomsskolen, var jeg alltid den eneste som satt alene i gangene et kvarters tid før de andre kom. 

Og det har ikke gitt seg med årene. Selv når jeg nå er i jobb har jeg ikke sluppet unna. Riktig nok er det den veien at jeg er tidlig ute, og ikke at jeg kommer for sent og er ute i siste liten. Men noen ganger kan det faktisk være litt irriterende at man plutselig har så all verdens med god tid. Men jeg liker ikke når stresset kommer, og alt går i ball.

Jeg vet ikke om dem har stresset seg frem eller ei, men i dag oppdaget jeg plutselig noen nye tegn på at våren er her. Klokken var bare noen minutter unna før den slo syv om morgen. Jeg sto utenfor jobben og ventet. Det var helt stille ute – trodde jeg.

Rundt meg kunne jeg se noen fly over taket. Over skogen, og over parkeringsplassen. Bare jeg så opp fikk jeg øye på dem. De lager ganske mye lyd for seg også, og noen ganger kan det bli litt småirriterende om man kommer riktig nære innpå dem. Men nå har også måkene begynt å gå inn for landing her i byen, og et tegn på at sommeren nærmer seg – etter hvert.

Noe annet som har begynt å spire og gro, sånn helt plutselig, er disse blomstene. Alle blomstene har ikke begynt å vise seg enda, men de som søker mest lys og varme fra naturen nå fremover er hvitveisen. Jeg så det plutselig her i den lille skogen min, i den lille bakken som trekker seg ned mot hagen. Den kommer frem på en gråværsdag, en overskyet himmel som vi har i dag.

Vi har en fin og flott tid i møte, om den så velger å være med oss. Jeg ser frem til lukten som trekker seg frem. Jeg er klar for å høre naturens lyder. Jeg er rett og slett klar for mer varme som kommer smygende på. Jeg gleder meg til en flott vår, en vår som skal lede oss frem mot sommeren!
 


 

Småkrypene søker frisk luft.
 

Billen søkte lys den også, men gikk fort ned i dekning da den så meg.

DET HADDE JEG IKKE SETT FOR MEG

Da jeg satte meg ned i går formiddag for å jobbe, suste fingrene over tastaturet. Dette skjer ofte, men noen ganger må jeg jobbe litt ekstra for å bli ordentlig fornøyd med min egen tekst. Men tankene mine var med meg, og alle tankene rundt hele opplevelsen åpnet seg på vid gap.

Men akkurat i det jeg skriver dette innlegget, har nå det første avsnittet stått helt alene i et kvarter. Så, det er ikke alltid så lett og komme seg videre når man selv skal bygge opp teksten. Hele opplevelsen jeg fikk være med på i helgen, det store showet, var så bra at det trengte et helt eget innlegg, og det finner du her.


 

Ikke så lenge etter at jeg hadde postet dette innlegget, tok det ikke så veldig lang tid før det tikket inn en melding hos meg. Det viste seg at en som hadde kommet over teksten med alle bildene, hadde gjort noe helt fantastisk. Noe jeg selv ikke hadde i mine tanker i det hele tatt.

For vet du hva hun gjorde? Hun syns sånn som jeg hadde formulert meg og bildene jeg hadde lagt ved var så bra, så hun sendte like godt linken til selveste komikerkongen. For å være ærlig – det hadde jeg ikke sett for meg. Virkelig ikke!


 

Og ikke nok med at hun sendte det til Ørjan Burøe. For det første ville hun fortelle om responsen hennes fra det jeg hadde delt, og at det var så bra som det hun fortalte. Jeg hadde nesten ikke ord. Hvor kom tanken hennes fra om at hun ville fortelle Ørjan og tipse han om akkurat mitt innlegg – med alle bildene?

Jeg har vel egentlig ikke ord ovenfor det hun gjorde, for det var absolutt ikke i mine tanker i det hele tatt om at et helt vanlig menneske ville gjøre noe sånt med noe jeg sto bak. Og ikke nok med det, men han svarte henne tilbake også. Og tilbakemeldingen hun fikk fra han forteller kanskje hvor bra det jeg hadde jobbet med var?! 
 

Det er jo litt moro!

HAN KOM NYBARBERT INN

Jeg har nå klart å holde på en hemmelighet. En hemmelighet som verken du eller andre har visst om. Egentlig er det veldig godt noen ganger å ha ting for seg selv, sånn at du kan glede deg litt ekstra. Men i og med at jeg ville ha med meg en til på akkurat dette, så måtte nesten hun også kjenne til denne hemmeligheten.

For det var i går kveld at det store ventet oss. Mamma og jeg tok turen til Nøtterøy kulturhus. Det første som møtte oss da vi kom inn var en stor flokk av mennesker. Så du kan jo tro at det var flere enn oss som hadde tatt turen. Noen kom til og med langreisene til for å få med seg det som nå skulle skje.
 


 

Nå kan jeg ikke lenger sitte på dette helt for meg selv. Det var som dere nå ser – et show med masse humor og gode innspill. Der jeg satt i en fullstappet sal, hvor kun det var noen ledige plasser på bakerste rad, fikk vi et godt syn der vi satt på rad ti. Akkurat på midten av rad ti.

Spenningen begynte å komme da en mann på første rad begynte å klappe. Han hintet til at han ikke ville gjøre dette alene, og fikk derfor med seg store deler av publikumet til å gjøre det samme. Nå ville vi ha han inn på scenen!


 

Og inn kommer han. Han entret scenen i flott dress, og han kom nybarbert inn. Bare noen timer før showet hadde han vært innom Staut barberstue her i Tønsberg og fått trimmet skjegget sitt for den store festen sin. 

Fra første sekund ute på den store plattingen helt alene, med kun mikrofon og et lite stativ med et par rekevisitter, var det et fantastisk show fra start til slutt. Jeg kunne gjerne sett mye mer, og vi fikk med oss utrolig mange sider og morsomme historier på den korte en og en halv timen vi satt der.

Hæla i taket og latter i salen. Fordommer er ikke noe å spøke med. Og for en mann! Og for en kveld!

Jeg kunne ikke unngå å gå derfra med bare noen bilder, så kamera ble knipset i takt med humoren. Dette måtte dokumenteres, og jammen fikk jeg filmet en del også. Satt oppe fra da jeg kom hjem i går kveld, og fikk ikke lagt meg før sent i natt. Som oftest er jeg i seng mellom tolv og ett i helgene, men når du virkelig må jobbe og koser deg med det, da kom jeg meg ikke i seng før nærmere halv tre. Men det var verdt det.
 


 

Jeg er virkelig glad for at jeg kapret meg billetter for denne kvelden. Alt som skulle til var den overraskende spontane reaksjonen jeg fikk, og på en-to-tre var det hele i boks. Denne kvelden kommer jeg til og huske, og enda mer moro ble det da jeg fikk mye av det på film. Her kommer det et bilderas.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

RØPE DEN STORE HEMMELIGHETEN


 


 


 

Husker dere da jeg fortalte om at jeg var skikkelig spontan? Da jeg var så spontan og gjorde noe helt vilt uten å tenke, og derfor gikk til innkjøp av noe stort? Vel, nå kan jeg snart begynne og fortelle hva det var jeg gjorde den dagen for en uke tilbake.

Jeg har gått rundt og gledet meg stort i en hel uke. En uke som nesten har følt ut som en måned. Men i dag er dagen her, dagen hvor jeg kan røpe den store hemmeligheten. Ikke et eneste ord har rullet ut av munnen min om akkurat dette, men godt skal det bli når jeg nå kan skrive mer om det.

I kveld skal jeg ut av huset. Jeg skal flytte på meg og bort fra alt som heter Tønsberg. Oppleve noe helt nytt som jeg kan ta med meg som et minne. Forhåpentligvis stort minne også, for i kveld gleder jeg meg og har store forventninger til det som skal skje. Jeg er klar for at stemningen blir høyt under taket!