JEG SATT DER MED UGGEN FØLELSE


 

Da var man hjemme igjen, godt plantet i sengen sin. Er det en plass jeg liker meg best, så er det her. Som alle håndballinteresserte vet, så er Messecupen i gang. Den kjente og kjære mai-cupen. Selv har jeg vært med flere år i denne cupen, da jeg var ung og kastet ball. Som spiller husker jeg det var veldig moro å være med, for den lille belønningen for å spille kamper var at vi fikk gratisbillett til Messa. Men nå er jeg alt for gammel for å bli med som spiller. Da er det godt en kan sitte på tribunen og titte. 

Mamma og jeg tok oss en tur og fikk med oss en del kamper som gikk. Mange lag var med, og mange flinke spillere. Men vi dro opp for å se på noen kjente, og Teie ble heiet frem i sine to kamper de spilte. Veldig gøy var det å se teiejentene i action, for der var det mange som var hissig etter ballen. Flinke i forsvar og låsing, fart i beina og finter som lagde luker sånn at de kunne hoppe rett inn mot mål i angrep. Og målene trillet inn.

Seier ble det begge kampene, og spennende var det å være en del av publikumet. Mens jeg satt der og følgte med på livet i hallen, var det noe utenom det vanlige også. Energien min var ikke helt på topp på innsiden. Jeg satt der med uggen følelse. En magefølelse som ikke var helt seg selv. Og denne ugge følelsen har jeg hatt i hele dag.
 


 

Plutselig startet det tidlig på morgningen i dag. Det var i det tidspunktet jeg pleier å stå opp i hverdagen. Det var som om kroppen hadde stilt inn en vekkerklokke på at jeg måtte våkne, men i stedet skulle den plage meg litt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den rare følelsen, men jeg kjente at det ikke var helt som det skulle. 

Jeg begynte å tenke litt på hva dette kunne komme av. Var det vanlig smerter, men som hadde fått med seg noe ekstra? Nei, det kjentes ikke sånn ut heller. Føltes heller ikke ut som om det var omgangssyken som snek seg innpå. Men ett eller annet var det som ville krangle litt. Men hva? 

Etter en stund kom jeg på hva det kanskje kunne være. Jeg varmet meg opp matrester i går kveld. Syns dette smakte litt rart, så klarte ikke å spise mer enn et par gafler. Dermed gikk restene rett i søpla, og her tror jeg forklaringen må ligge. Vet jo ikke om noe annet som jeg har fått i meg som jeg kan skylde på. Men ellers er formen min fin, så håper jeg at de murringen forsvinner etter hvert.

HVORDAN GIKK LETTELSEN?

Dagen før dagen hadde jeg funnet frem notatene. Gjort nye notater. Lest om de ulike alderstadiene og rett og slett gjort det jeg kunne. Opp i mine forberedelser var jeg også litt nervøs. Ikke at nervøsiteten tok over kroppen, men jeg kjente at det var noe der. 

Med min beste innsats til å være klar for den store prøven, følte jeg at det gikk bra fra starten. Jeg fikk kommet i gang, og etter som tankene begynte å sortere seg, gikk fingrene som trommestikker over tastaturet. Jeg skrev til den store gullmedaljen, både side opp og side ned. 

Det er nå en uke siden vi hadde prøveeksamen, og glad er jeg for at dette bare var en trening vi skulle igjennom. Selv av min egen innsats på denne dagen, følte at jeg gjorde det jeg kunne der og da hvor jeg satt og skrev helt ut til tidsfristen. Jeg hadde noen små forventninger i etterkant av hvordan det gikk.

Men hvordan gikk lettelsen? Jeg visste at jeg ikke fikk toppkarakter, og jeg kom heller ikke til å stryke. Lettelsen som jeg satt igjen med for en uke siden er akkurat den samme som jeg sitter med nå. Jeg er verken skuffet eller fornøyd med karakteren. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg er fornøyd med min egen innsats, og at jeg nå vet hva jeg må jobbe mer med. Det er det som er så kjekt med en prøveeksamen. Hva må egentlig til for å lykkes?

Så nå kan jeg senke skuldrene på den biten, men litt høye skuldre har jeg fremdeles. Nå er det kun to små uker igjen til den virkelig eksamen. Den som teller mest. To uker høres ut som en liten stund til, men med de dagene vi har som suser fortere enn lynet er det ikke lenge igjen. 

Forberedelser må fortsatt til før jeg kan lande helt. Neste som venter meg nå er den teoretiske eksamen. Jeg håper veldig på at det blir en ganske lik eksamensoppgave som vi nettopp hadde – hvor vi selv kan velge hvilken alder vi vil løse ut i fra. Jeg hadde sikkert taklet å løse oppgaven om det skulle være basert på skole eller fritidsklubb. Men om det hadde blitt like bra om det hadde vært en oppgave i barnehagealderen – det er jeg ikke så sikker på.
 

JEG KUNNE SMILE TRE GANGER

Endelig var dagen her. Dagen som jeg har ventet så ufattelig lenge på. Nå skal det sies at det bare har gått fire dager siden vi gikk ut i en liten pinseferie, men for meg syns jeg disse dagene har gått i en ekstrem sneglefart. 

Ved åpningstid sto jeg nesten og trippet utenfor dørene. Jeg tittet på klokken. Fortsatt fire minutter igjen. Jeg tenkte på masse rart, blant annet om hvordan dette ville gå. Så åpnet dørene seg. Ut i en hast småløp jeg opp trappene og ble sugd rett inn på servicerommet. Med meg hadde jeg det kjæreste jeg eide. Det store verktøyet som står i spill for tiden vi er inne i.

Som dere kanskje har fått med dere gikk den splitter nye maskinen min under jorda. Den hadde ikke noe mer å gi fra seg, og jeg hadde knapt hatt den i en måned. En maskin skal jo tåle mer enn som så, når den gamle maskinen nå er nesten 3 år (tror jeg) og veldig godt brukt. Ut fra butikken kunne jeg gå med et smil om munnen for at den nå skulle fikses, samtidig som jeg hadde små nerver i bakhodet. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden, og trenger en maskin til arbeidet, siden jeg ikke helt kan stole hundre prosent på den gamle.
 

Godt å ha papirene i orden når sånne ting skjer.
 

Men så var det å ta hånd om disse nervene. Hvordan skulle det nå gå med oppgaven som jeg har gående? Jeg hadde akkurat lagt over på maskinen de små siste justeringer av oppgaver som jeg hadde på disk. Hva om alt ble slettet og jeg ikke fikk tilbake dem? Og jeg som har jobbet så hardt og lenge med den siste oppgaven. Og den som snart skal inn til vurdering!

Nei, her var det bare å prøve og holde isen i magen igjennom arbeidsdagen, og når jeg var ferdig var det å suse inn til butikken igjen. Jeg gikk med mine shake bein opp trappene, og videre til servicerommet. Maskinen ble etterspurt og jeg kunne ikke hatt mer flaks. Etter litt leting ble maskinen funnet i “haugen” over varer som var på vei til å sendes videre til reparasjon. Tror dere jeg ble lettet da? 

Den snille mannen bak disken var veldig hyggelig og behjelpelig. Jeg kunne smile tre ganger. En gang for servicen jeg fikk da jeg leverte den inn. Andre gangen for at han var hjelpsom å ville ta jobben med å ta backup på oppgaven og filene mine. Og tredje og siste gang for at han fikk det til og nok en gang var veldig hyggelig igjen. 

Nå er dagen min reddet. Jeg har fått tilbake det viktigste og har ikke mistet noen ting. Både jeg, og sikkert mange andre, er glad for at vi har så mange flinke og profesjonelle folk her i verden, og at vi kan hjelpe hverandre med det vi måtte trenge. Jeg er i hvert fall supertakknemlig for det!  Er nesten litt skummelt å skaffe seg ny maskin. Eller så er det en dårlig karma jeg har. Hver gang de siste tre maskinene jeg har gått til innkjøp av, har det alltid vært noe tull i starten og har måttet sendes inn til reklamasjon. La oss krysse fingrene for at det ikke skjer så mange flere ganger nå.

HIPP HIPP HURRA


 

Pene klær, fint vær, tog, sanger og hurrarop er bare noe av det denne dagen handler om. Dagen startet med å lytte til kanonene som ga sine signaler på denne dagen klokken åtte. Jeg dro ikke opp for å høre på taler og det arrangementet de hadde der. Men kjekt og ikke bo så langt unna slottsfjellet, sånn at man kan høre smellene som kommer der i fra.

Det er Norges dag i dag. Med årene blir jeg eldre, og denne dagen blir bare mer og mer “fjern” for meg. Jeg syns ikke dagen er den samme som den var da jeg var yngre. Da jeg var en liten jente syns jeg det var morsomt å fly litt rundt på arrangementer hvor det var leker for barna. Kunne fiske i fiskedammen, sekkeløp, potetløp og mange andre småaktiviteter. Men dessverre er jeg ikke så liten lenger til å synes at dette er like gøy – selv om jeg også har en litt barnslig side.
 


 

Været er med oss i dag, og får satse på at det holder seg ut dagen. Jeg våget meg ikke ut for å se på bytoget, og sitter heller hjemme og har 17. mai stemning hjemme med feiringen på titteboksen. Er jo ikke noe moro å stå der alene blant masse ukjente folk å se på toget. Hadde sikkert møtt på noen kjente på en slik dag, men koser meg hjemme.
Vil ønsker dere en flott feiring og en fin dag!

 

FISKEBEINSFLETTE

Det er få fletter jeg egentlig kan flette, eller som jeg bruker å lage. Går stort sett i de samme frisyrene. Enten er håret løst, i en høy hestehale/dott eller i en fiskebeinsflette. Å stelle i stand disse frisyrene er enkle. Slik som jeg gjør når håret er løst, gjør jeg ikke stort annet enn å børste igjennom det. En hestehale/dott er enkelt det også – du bare samler alt håre i en strikk. Og fiskebeinsfletten får jeg til den også.



 

Skulle nesten ha hatt øyner i nakken for å lage slike fletter. Å flette håret sammen bak hvor du ikke ser noen ting, er ikke bestandig så lett. Men jeg kan love dere at det ikke var lett for meg i startfasen. Også jeg trengte å øve for å få til en fiskebeinsflette, og det trenger vel alle. Vi blir ikke flink til noe hvis vi ikke øver.
 


 

Sånn var det for eksempel for deg når den dagen kom hvor støttehjulene skulle av, og du skulle lære deg å sykle. En måtte øve – opptil flere ganger. Og sånn er det når det kommer til håret også. En må prøve, feile og teste igjen. Så får man det til til slutt. 


 

Selv jeg har feilet mange ganger, både når det kommer til hår, men også andre ting jeg har prøvd. Og det beste av alt – man lærer av sine feil. Og ikke minst er det viktig å kunne feile. Man skal ikke klare alt på første forsøket. Man skal kunne kjenne på en mestringsfølelse som man må jobbe og strekke seg etter. Og det gjelder stort sett alt, alle sammen.
 


Denne fiskebeinsfletten pleier jeg å flette på en måte til vanlig. Jeg fletter den innover. Men som dere ser på bildene har jeg denne gangen flettet utover. Jeg syns det er enklest å flette innover, men det er sikkert fordi jeg alltid gjør det på den måten. Og spesielt når håret er vått, det er da det er lettest å slenge sammen en litt mer avansert flette. Og med vått hår i kveld, tok jeg tak i håret og prøvde meg på denne fletten.

 

NEGLER TIL 17. MAI

Jeg er verken supergod eller profesjonell på dette området, og de beste neglene har jeg heller ikke. Men i dag fikk jeg lyst til å teste ut noe nytt. Noe jeg aldri har prøvd på før. 
 


For et par måneder siden var jeg i grunn avhengig av å farger på neglene mine. Ensfargede negler. Men gikk ikke rundt med hvilken som helst farge. Jeg foretrukket ganske lyse toner, og ikke de knæsje fargene som lyste ut til alle på lang avstand. Men i dag gikk jeg forbi de lyse fargene, og slang på noen harde farger.

 


 

Jeg tok til morgendagens anledning og fant frem fargene i landet vårt. Penslet på med rødt og pirket litt med blått og hvitt. Designet er langt i fra de rette linjene, hvor det er litt småklatter her og der. Men hva så, når man fint kan se hva det er. 


 

Det smarteste trikset jeg kom frem til for å ramme inn et flagg i tre farger, var først å lakke hele neglen rød. Deretter markere et kors med blåfargen, og til slutt pirke inn med hvitt. Så nå er hendene mine pyntet ferdig til i morgen. 
 

DET BLINGSET FOR MEG


 

God morgen til dere alle der ute som er morgenfugler, og allerede har stått opp akkurat sånn som meg. Hvis det hadde hvert opp til meg, hadde jeg vært langt inne i drømmeland fortsatt. Men en litt ekkel drøm fikk meg til å våkne. Og når morgensolen allerede skinte som den store lysspotten igjennom persiennene, da var det ingen andre valg enn å stå opp.

Det er mandag igjen, og for meg pleier jeg alltid å stå opp tidlig for å komme meg avgårde på jobb. Det blingset for meg. Øynene spratt opp ti på syv i dag, klar for en ny dag. Jeg prøvde å forklare at det var rød dag, og at vi alle hadde fri. Men et par timer til med søvn sto ikke til å redde. Jeg var klar for en ny dag. Så da sitter man her en tidlig morgen. Slapper av og bare koser seg mens resten av huset sover.

I dag er det også dagen før dagen. I morgen går salutten løs, og togene vandrer igjennom byen med fin musikk og flotte antrekk. Jeg har ikke lagt noen planer for i dag, så her blir det litt å ta det som det kommer. Så får vi ta det derifra for å få en fin dag. Ønsker dere alle en flott og herlig dag, og at dere kommer i havn med forberedelsene!

HAR DU ANTREKKET KLART?


 

Maimåneden har gått unna og nå er vi halvveis igjennom. Det betyr at det bare er to dager igjen til mai sin store dag, og 17. mai står like ved døren. Hvert år har jeg alltid pleid å dra inn til byen for å se det store toget. Se på alle de fine folkene som går rundt der i sine fine antrekk, flagget i labben og både roper og synger på hurrarop og sanger. 

Men i år har jeg ikke alle planene klare. Ikke vet jeg om jeg skal se på toget, eller om jeg kanskje skal få med meg litt. På en måte er det jo artig å se gamle kjente fra sin egen skole gå i toget. Får se hva jeg gjør. Og hva med antrekket? Har dere det klart? Her har jeg forsåvidt mitt antrekk i orden. 

Egentlig hadde jeg litt lyst til å ha på meg festdrakten som har gått rundt i familien. En drakt som er mørkegrønn med fine blomster på og hvit skjorte til. Men i år var jeg visst ikke tidlig nok ute, etter som min lillesøster hadde planer om å kapre den. Så da må jeg gå for andre klær. Har heldigvis en kjole med en enkel liten jakke til. Så må nok gå for den.

Så da er det bare å satse på at været er fint og sola stråler på himmelen over oss. I hvert fall at det er overkommelig vær denne dagen. Kjedelig om det skulle vært kaldt og surt på 17. mai, og aller verst om regnet skulle kastet sine loss. Nei, vi får nok gå for et vær som gjør dagen fin!

DET VAR BARE Å GLEMME


 

Da var kvelden allerede her, og igjen kan jeg ikke skjønne hvor dagen har blitt av. Stort sett har det vært stille og rolig, samtidig som både to av søsknene mine og meg har vært en liten runde på handletur. Dagen har vel egentlig godt til litt vasking, denne handlerunden og litt irritasjon. Tidligere på ettermiddagen i dag satt jeg og jobbet litt på pcn, og da jeg senere på dagen skulle jobbe litt videre, var det bare å glemme det. 

For en måned siden gikk jeg til innkjøp av ny pc. En maskin som jeg er veldig fornøyd med. Men da skjermen var like svart da jeg prøvde å skru på den, ble jeg også litt stresset. Hvordan skulle jeg nå få jobbet med skoleoppgaven som jeg holder med på? Den ligger jo der. Til nå hadde jeg alt liggende på en egen disk, i tilfelle noe sånt skulle skje. Og når jeg først ikke har det liggende på det mest lureste stedet, da skal det låse seg. Så når denne pinsen og langhelgen er over, da er det rett for å fikse opp i feilen. Jeg er jo midt opp i eksamenstiden som har startet, så er avhengig av å ha en maskin som fungerer.

Enn så lenge får jeg ta nødløsningen i å jobbe litt fra den gamle. Men kommer ikke lenger med skolearbeid, ettersom jeg ikke har den tilgjengelig. Men litt skriving her får jeg til – så lenge ikke dessverre-meldingene kommer opp fordi maskinen kræsjer. Får holde tunga rett i munn.

Nå i kveld har vi spist god mat. Roastbiff med fløtepoteter og masse nykål. Og nå står Eurovision Song Contest på skjermen her. Dette har også gått tidligere i uken, men fikk ikke satt meg ned for å se. Håper dere har hatt en fin dag, så ønsker jeg dere en herlig kveld videre!

Å, SÅ LETTET JEG BLE

Så ble jeg sittende i mange timer i går kveld. Med både bøker, oppgave, notater og masse papirer foran meg. Forberedelsene var jeg litt usikker på. Var måten jeg jobbet på god nok? Fikk jeg i det hele tatt lest på og notert ned noe nyttig i det hele tatt? Det var vel bare en ting å finne ut av det, og det var når dagen i dag kom.

I dag var dagen her. Prøveeksamen. Jeg må si jeg var mer spent enn nervøs. Vil ikke si at jeg gruet meg stort, men tankene var vel mer der på hvordan oppgaven ville se ut. Ville jeg få om skole eller ungdom? Eller barnehage som jeg aller mest håpet og krysset alle mine fingre på? En ting som i hvert fall var sikkert, og det var at det var en dag med en spesiell dato – nemlig fredag 13. Hvordan ville prøveeksamen i det hele tatt gå?

Dagen startet med overskyet himmel, noe som det stort har vært i hele dag. Var ikke noe sommerklærvær, så her dro jeg på meg langbukser jakke da jeg dro til morgen i dag. Nokså likegreit at været ikke var på sitt aller beste, med tanke på at jeg skulle sitte på rompa i alle de 5 timene. Når oppgaven ble utlevert og tiden startet, ble jeg litt lettet da jeg så teksten. Her var det ikke en bestemt aldergruppe som var bestemt på forhånd, men vi kunne selv velge. Å, så lettet jeg ble. Da kunne jeg senke skuldrene og sette i gang.

Frem med alle bøker, papirer og notater kunne jeg starte og skrive. Tema var sosial kompetanse. Sosial kompetanse? Er det mulig liksom? Her satt jeg i går og skrev ned en del om sosial kompetanse. Jeg som var så usikker på om jeg satt og leste og skrev om noe som i det hele tatt var relevant. Men jaggu traff jeg spikeren på hodet. Kunne nesten ikke blitt bedre dette her.

I hele 5 timer satt jeg og skrev og skrev og skrev. Jeg følte jeg aldri ble ferdig. I tillegg hadde jeg et hefte med alle sosial kompetanseemnene som var blitt skrevet på skolen fra tidligere. Hadde på en måte oppgaven “ferdig”. Det var bare å bruke de tidligere arbeidsoppgavene, lime det inn, fylle det på og skrive litt ekstra for å få en helhetlig oppgave. Ble i grunn veldig glad der jeg satt og jobbet for harde livet.

Fingrene pilte over tastaturet. Ivrig etter å skrive om det jeg kunne og visste og hadde på hjertet. Og dette var ikke et lite tema heller. Her måtte det skrives både om empati og prososiale handlinger, selvhevdelse, selvkontroll, samarbeid og ansvarlighet – samt hva som innebærer å være en rollemodell. Så vi kan med andre ord si at skrivingen har gått i ett i alle disse timene. Skulle egentlig hatt lenger tid på denne oppgaven, men med trettet sider må vel mye av det være bra.

Nå er det tid for nok en langhelg, og deilig skal det bli. Har ingen spesielle planer på programmet, bortsett fra at det kanskje blir enda mer jobbing med barnehageoppgaven for å få den ferdig. Skal bli deilig å få den ut av verden også, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om eksamener som kommer. Og så får vi håpe at finværet fortsetter, og at varmen stiger igjen sånn at man kan nyte de flotte dagene litt ekstra. Får satse på det, så ønsker jeg dere en flott og herlig helg. Men nå skal resten av dagen bare ta den som den kommer.