KALENDERLUKE 7

Igjen kan jeg fortelle at det har vært en fin og flott arbeidsdag. Et lite snev av julestemning med julehemmeligheter, og godt vi snart er i mål. Jeg har følt litt at dagen har gått i ett, men sånn er det å være med så mange barn. Og best av alt er at det er så fantastisk å være sammen med dem. Hva skulle man gjort i en hverdag uten de flotte ungene?

Og ikke nok med det. Twinsa har nå kommet hjem igjen, etter en klassetur med trening. Og på sin store dag. De har nemlig bursdag i dag. Seksten ganger to hurra for de “små” trolla som ikke lenger er liten lenger. De har for lengst tatt meg igjen på høyden, og jeg kan nå kalle meg den eldste og laveste søstera i søskenflokken på fire. Det er jo både ulemper og fordeler med å være minst.

Men nå som vi har kommet oss igjennom den første uka av julemåneden var det kanskje på tide å telle ned på kalenderen sin. Jeg har vært så heldig å få pakkekalender av mammaen min i år – igjen. Jeg har egentlig ikke vært så opptatt av å stå opp til alle småpakkene, men i dag syns jeg det var på tide å bli kvitt den. Få dem bort fra lukene sine. 

Så da ble det noen gaver som måtte åpnes for å finne ut av hva som befant seg der. Det var riktignok smågaver, ettersom mamma har hatt en oppgave å samle inn nittiseks småluker. Men jeg er fornøyd med alt jeg får i kalenderen, og det er jo kjekke ting og andre saker som man ellers trenger. 
 


 

SMØRE SEG INN I SVART


 


 


 

Timene flyr og helgen går unna, og plutselig satt vi her igjen en mandags kveld. En ny uke står foran oss, men kjenner jeg tiden rett er fredagen og helgen rett oppi hælene på oss. Det er bare å se på denne dagen – den har sust avgårde før jeg nesten har rukket å tenke forventninger til den.

Hele helgen min startet med å smøre seg inn i svart. En svart maske ble påført bare for å føle seg litt “fin”. Du har vel kanskje hatt en time eller to en eller annen dag du har følt deg sliten. Pleiet deg selv, tatt det med ro og bare kost deg. Og det hadde jeg denne fredagskvelden.

Og det blir det i kveld også. Riktig nok uten ansiktsmaske. Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke har lyst til å gjøre stort. Var så vidt jeg hadde lyst til å stå opp til morgen i dag tidlig. Og når det samtidig virker mørkt ute store deler av dagen blir du ikke akkurat mer våken. Så nå er dagen over for meg og lader opp til en sen kveld med håndball-EM. Ønsker dere en fin kveld!

FANTASTISK MORGEN

Den superfine og flotte vintersolen er så vakker! Denne tiden liker jeg, akkurat sånn som det er nå. En deilig temperatur ute og ikke for kaldt. Lys fra klar himmel og en fantastisk morgen. Kan det bli bedre? Jeg har ikke ord for hvor koselig det er ute akkurat nå.

Jeg var akkurat på vei til å våkne i dag tidlig da jeg plutselig ble kontaktet. Da var det å åle seg ut av sengen og kaste på seg joggebuksa og genseren. Og turen, den gikk over til naboen. Det blir en del bringing og henting, så etter å ha fått broderen hjem var det å gjøre seg klar for å få twinsa avgårde.

Men tross denne morgenkjøringen fikk jeg også se mange vinkler av den fantastiske soloppgangen. Ingenting er mer vakkert enn å se utover havet eller fra en fjelltopp når solen er på vei til å stå opp. Men minst like fin når den er på vei ned. Så når det ble et lite stopp langs veien, kunne jeg ikke unngå å skape omgivelsene inn i rammer.
 


 


 

DE SISTE GAVENE

Etterfulgt av en sen kveld i natt, ble det noen overraskende ekstra timer med soving på formiddagen i dag. Jeg er ikke veldig glad i å sove alt for lenge i helgene, for da føler jeg at dagen blir så mye kortere. Men da klokken viste at den nærmet seg elleve hadde jeg ikke noe valg. Følte jeg.. 

Ingen planer for dagen hadde jeg heller ikke, så jeg kunne jo sovet til langt ut på dagen. Men der er nok ikke jeg. Jeg er ikke en av de som sitter oppe til langt ute på natten. Det kan skje noen få ganger i året, men jeg er hun som liker å sove når man “skal”. 

Lørdager er stort sett rolige for min del, så i dag har jeg fått ordnet litt her hjemme med noen småting. Her om dagen fikk jeg unnagjort de siste gavene også – håper jeg. Så nå har de fått fint papir på seg og er nesten helt ferdige. Bare en lite merkelapp og en sløyfe så er de klare til å leveres. Håper dere har hatt en fin dag, så må dere kose dere resten av kvelden!
 


 


 


 


 

DE NUSSELIGE MUSENE

Roen har senket seg for dagen, og i mitt hodet har det følt ut som det har gått i ett. Riktig nok har det ikke akkurat det, men kanskje det er noe jeg merker nå som vi er inne i desember og det er mye som skal skje fremover. God det i hvert fall er helg nå.

På jobb er vi i full gang med juleforberedelser med barna. Kan ikke akkurat si at jeg har noe julestemning enda, men veldig koselig er det å ha den tiden en får med hvert barn. Se dem være stolt over det dem har laget. Sette sine trykk gjennom produksjonen, som videre skal bli flotte og minnerike gaver.

Her hjemme har jeg prøvd å sette ut noen små og søte pyntegjenstander for å få litt julestemning. Eller små og små. De er vel egentlig ganske smale og høye. Veldig fine syns jeg dem er, og de var en kjempefin gave jeg fikk fra mamma en gang. Så, nå har de fått plass i vinduet mitt. De nusselige musene ♥ En fin kveld ønskes dere alle!
 


 


 


 

JEG SLAPP IKKE UNNA I ÅR

Aller først får vi ønske den tolvte og siste måneden velkommen. Nå er den endelig her og det er ingen vei tilbake. Hvor dette året blir av har jeg ingen anelse på. Likevel slipper vi ikke unna desember med alle de koselige og hyggelige stundene som hoper seg opp. 

En koselig tid står i vente. Nedtelling til den store juledagen er i gang, men heller ikke det kan jeg skjønne at denne dagen nærmer seg med store skritt. Vi vet jo fra før at tiden går utrolig fort, så tør ikke å tenke på hvor fort de siste dagene nå går.

Men vi er nå her da. Om vi vil eller ikke, så kommer dette julerushet over oss. Noen føler kanskje at de har utrolig mye de skal gjøre på kort tid. Mens andre kan føle at “dette går bra” og at de kommer seg igjennom uten alt dette julestresset. 

Selv om alle julegavene jeg hadde på lista er krysset av, hadde jeg kanskje håpet at jeg hadde vokst fra meg en ting. Men, jeg slapp ikke unna i år. Hadde sett for meg det første året uten en kalender, i og med at jeg begynner å dra litt på åra. Ikke at jeg føler meg så veldig voksen da…

Nå har jeg vist i et par uker at det bare var å glemme. I alle år har jeg og mine søsken hatt pakkekalender – som inneholder både småpakker og aktivitetslapper. Er greit det, og egentlig ganske koselig. Hyggelig var det av mammaen min at hun ville lage til meg i år også, selv om jeg egentlig ikke hadde trengt.

Men med eller uten pakkekalender – julestemning blir det nok uansett. Håper jeg. Helt siden jeg var barnehagejente og til nå så har jula forandret seg en del. Julekvelden er ikke lenger sånn som den var før. Med årene er det et eller annet som vokser fra med det jeg opplevde i jula som liten. Kanskje er det nye tradisjoner og synsvinkler som skapes? Ikke vet jeg. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jula er koselig for det. Og kanskje du har julekalender også…