Nå blir jeg nesten litt paff her. Litt blek og fortvilet over det som skjer akkurat nå. Eller, kanskje ikke? Jeg hadde kommet hjem fra jobben i går og var ganske sliten. Relativt stille og rolig, men selv med litt færre barn kan det bli en del lyd. Egentlig var det en ganske fin dag, men som også hadde timene på løpebånd. Dagen gikk og plutselig var det å komme seg hjem.

Etter å ha fått sprutet litt søle oppover leggene og utover skoene igjennom småpyttene jeg syklet hjem, var det godt å kunne slenge seg på sofaen. I dag gikk jeg rundt og trodde det var torsdag, men denne dagen er jo ikke før i morgen. Hver dag i hele desember har jeg alltid åpnet pakkekalenderen på morningen, og flaxkalenderen min har jeg alltid kost meg med å skrape når jeg har kommet hjem på ettermiddagen.

Og heller ikke i dag var det ingen unntak å la være og skrape frem noen tall. I gårsdagen luke holdt jeg på å bli tusen kroner rikere, men det så ikke ut som at jeg skulle ha så mye flaks akkurat der. I skrapelukene befinner det seg også noen figurer, og disse skal krysses som en ekstra vinnersjanse. I dag befant det seg et lite juletre blant beløpene, og jeg krysset det av i skjemaet.

Da jeg merket av oppdaget jeg plutselig at jeg hadde vunnet. Jeg hadde vunnet et beløp! Det var riktignok ikke store beløpet. Var ikke ti tusen eller en million. Det laveste beløpet var det heller ikke, men en liten sum med femti kroner var nå vunnet. Er det mulig, spør du meg? Nå må du gi deg! Nå har jeg hatt flaks på skrapelodd også nå.

Men det stoppet ikke der. Kvelden var kommet, og ut med foreldrene dro vi for å ta en økt med julehandel på butikken. Ribba var allerede kjøpt inn, samt litt annet. Men vi trengte litt mere stasj før den store julerushen grep inn på oss. Vi orker ikke akkurat å fly rundt i folkemengden av ville høns som suser igjennom for å prøve og finne det dem skal ha.

Blant alle frysedisker og varehyller med både det ene og det andre fikk jeg plutselig et varsel, men også en melding på facebook. Hva var det nå da? tenkte jeg. Når jeg likevel hadde oppdaget at det var en aktivitet på facebook som hadde varslet meg, kunne jeg ikke la være og gå inn å se. Jeg måtte sjekke dette ut.

Opp kom det en kommentar fra et innlegg som jeg tydeligvis hadde likt og kommentert, uten at jeg hadde husket det. Jeg slenger meg jo på av alt av konkurranser om dagen, i et håp om å vinne. Det har jo vært ekstra morsomt nå de siste to månedene hvor jeg har vunnet en del. Og på de månedene har jeg vunnet mer enn det jeg har vunnet i hele mitt liv. 

Så jeg lever litt i en rosa sky hvor jeg venter på premier om dagen. Men tilbake til innlegget som var kommentert. Det viste seg nemlig sånn at jeg hadde klart å legge igjen et spor på en konkurranse hos Apotek 1, noe jeg helt hadde glemt – for det har jo alltid vært sånn at jeg aldri har vunnet. Der var navnet mitt tagget opp i deres konkurranse, etterfulgt av en melding jeg fikk like etterpå om at premien var det bare å hente hos dem. Så med en liten pengegevinst og enda en premie som venter på meg, kunne nok ikke denne kvelden blitt særlig bedre!
 


 

Hvem skulle tro at akkurat jeg skulle våkne opp til ren hygge av et innlegg på facebook? Fra den aller første dagen i desember har jeg vært ivrig på fronten av alt som har med julekalendere. Jeg har meldt meg på både det ene og det andre – ja stort sett ganske mange.

I fjor var jeg så heldig å bli trukket til vinner av en kjempeflott komfyr. Dette var i en julekalender på nettet, og etter den gang har jeg i år også grepet sjansen. Men nå begynner kalenderen for julen å tikke ut. Nå er det ikke mange luker igjen, men jeg skal stå på til de siste lukene har blitt sendt inn et svar på. Jeg vil ha mere flaks.

Men så var det en hendelse her i går. Jeg hadde lagt meg på senga igjen etter å ha gjort mine morgenrutiner og lå egentlig der og slappet av før jeg skulle sykle avgårde på jobb. Jeg gikk igjennom de sosiale mediene og tittet litt på nettavisen. Plutselig kom det et varsel i facebook-appen. Hva var dette?

I varselstatusen sto det at en venn hadde tagget meg i en kommentar. Nysgjerrig som jeg er kunne jeg ikke vente med å klikke meg videre. En side kom opp, en side som jeg har vært innom hver eneste dag nå i desember. Her har det blitt lagt ut luker for julekalender, og vennen ville varsle meg med å forsikre at jeg fikk med meg dette innlegget.

Der lå svaret på gårsdagens luke om hvem som var de heldige vinnerne. Det var oppført tre navn, og da jeg leste igjennom kunne jeg se hele mitt navn. Jeg hadde vunnet på en av rema 1000 sine butikker, hvor premien var en gratis hårkur og massasje ved neste timebestilling. Dette var i samarbeid for Bibbis frisør, så nå er det vel på tide å komme seg til frisøren.

Riktignok var jeg hos frisøren i starten av juni, hvor jeg (eller frisøren) gikk skikkelig løs på saksen og jeg ble ganske så kort i forhold til det jeg var. Det kjentes ut som flere kilo med hår gikk rett av, og jeg ble kort i toppen. På bilder i ettertid ser jeg at frisyren har vokst en del, og jeg er på vei til å bli langhåret igjen. 

Planen min etter denne klippen var at jeg skulle la det vokse og gro igjen. Jeg var veldig glad i det lange håret jeg hadde, men på den tiden fikk jeg lyst på noe helt nytt. Og det var grunnen til at jeg fikk skulderkort hår. Men når jeg nå har vunnet en pakke med på kjøpet av en klippetime jeg bestiller, så må jeg vel kanskje snart klippe meg for å få brukt vinnerpremiene?!

“Pang” sa det plutselig en mandags morgen. Nå er vi her igjen og uka er godt i gang. Tirsdagskvelden er snart her, og når den er over går plutselig resten av uken i en reserfart. Deilig for noen, men også veldig skummelt. Jeg rekker jo så vidt å planlegge de neste timene for min fremtid.

Og angående min fremtid – jeg kommer nok aldri helt sikkert å vite hvor jeg egentlig befinner meg, eller hva som kommer til å skje før jeg står midt oppi det selv. Vi kan drømme oss bort og se for oss noe, men det blir stort sett aldri helt likt sånn som jeg ser det for meg. Har du egentlig tenkt litt på det?

Verden er så uendelig svær, men vi står bare på en liten del av den. Jeg skulle gjerne opplevd mer av verden å drømme meg helt bort. Bare ligget der langt ute på en øde øy og bli servert smoothie etter smoothie med en paraply i drinken. Det hadde vært noe, men vi får nok leve i den virkelige verden. Der hvor vi er her og nå.

Selv om jeg ikke kan strekke meg langt opp til nord eller helt ned til sør, samtidig som jeg kan se bort i vest og gi en hånd i øst, kan verden likevel få et innblikk i hva jeg gjør og hva jeg trives med. Jeg vet at det er en liten håndfull som følger meg her om det jeg skrive og deler på denne bloggen, men likevel er jeg ikke bare en del av denne plattformen.

Vi har også ander store medier. Snap for eksempel. En veldig populær applikasjon blant de yngre og eldste. Både jenter og gutter, og kvinner og menn. De siste årene har snap faktisk vokst seg større, og også jeg fikk en stor fristelse til å lage meg en bruker for noen år siden. Så, om du er av interesse og er nysgjerrig på å følge meg i den store verden, kan du alltids følge meg der også.
 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Etter det skuffende OL i Rio, kunne vi i kveld juble over de fantastiske og sterke håndballjentene vi har på norges landslag! Den siste tiden har det kommet noen nye fjes inn, og gjennom dette europamesterskapet har de vist stort pågangsmot om at de er minst like gode som de som har vært der lenge.

Starten av kampen og etter første omgang så ikke så veldig lys ut. Mange mål var ikke skåret, og det var litt feil som vi kunne ha unngått. Helt siden dette mesterskapet startet har jeg fått med meg absolutt alle de norske kampene. Når Norge da har hatt sine hviledager har jeg ikke sittet klistret fast til skjermen for å se de andre lagene, men noen har jeg jo sett på.

En relativt gjevnt kamp hvor det i kveld har gått opp og ned. Men når tiden begynte å renne ut ble det tatt grep og de slo til. En finale med Nederland har vært utrolig spennende, og det å gå av med seieren og gull er stort. Jentene slo de orange med kun ett mål, og gikk av med hele EM 30-29 i aller siste kamp. Nå er det to år til neste mesterskap, men i mellomtiden kommer det alltid andre kamper og cuper en kan få med seg.


 


 


 


 


 


 

Helgen begynner å nærme seg en ende fortere enn man aner! Hver gang kan jeg spørre meg selv “Hvor har disse fridagene blitt av?”. Man går hele uken å gleder seg til noen hviledager som inneholder både det ene og det andre. Og før man rekker å ta noen pustedrag å trekke inn litt frisk luft så er vi allerede tilbake i hverdagen igjen.

Å kunne finne frem en kontroll å sette tiden på pause, sånn som man kan gjøre i film, det hadde egentlig vært ganske kjekt å ha. Gi litt rom for å pleie oss selv litt ekstra, å legge stresset litt på hyllen og ta oss en tur inn i større drømmer. Men sånn er det dessverre ikke, og selv er vi sterke nok til å klare oss å komme igjennom uke etter uke med bein i nesa.

Men en stille dag har det ikke vært i dag. Noen rolige timer var det fra den tiden jeg klarte å komme meg ut av sengen til da jeg plutselig fikk besøk på døra. Vår kusine kom en tur på besøk i dag, og fra da har det gått i ett. Heldigvis klarte jeg å få en rolig start. Vi satt oss godt tilrette og slo på en film.

Lille prinsessa på snart 5 år er jo litt av en elsker når det kommer til Anna og Elsa i frost. Hun har i hvert fall vært det. Filmen rullet, og i starten av filmen utbrøt det en kommentar fra den lille kroppens munn. Utrolig, tenkte jeg. Hun visste akkurat hva som skjedde i det neste sekundet. Det var som om det satt et klister som et minnet hos henne. 

Overraskende nok satt hun en god stund og fulgte med. Men jammen er det mye som skjer i den lille kroppen. Litt urolig kan hun være, så vi valgte å ta oss en tur ut til lekeplassen i barnehagen. Der var det rett bort til det lille huset hvor hun ville leke butikk. Og med mine erfaringer til butikklek hadde en koselig stund der. 

Men så fikk vi oppdage skogen ved siden av. Vi kunne se at det var noe der. Nysgjerrige som vi var tok vi turen inn blant mange kvister og trær. Det var en uteplass som barn og voksne hadde laget som deres tursted. En veldig fin plass i grunn. Og også her ble det mye lek og hygge. Kan nok tro at dagen til kusina har vært topp. Og det hele ble avsluttet med grøtspising. 


 


 


 


 


 


 


 

I år er det et håp om å få en grønn jul. Slik som det er ute nå er bare helt fantastisk. Og selv om snøen ikke har valgt å komme, kan vi ikke unngå å få frem juletreet. Det ble tatt frem tidligere i uken, men det var ikke før for et par dager siden at det ble kledd opp med fine pyntegjenstander.

Treet er fremme, julesanger er blitt hørt på den siste uken og julestemningen sniker seg vel på etter hvert. Noe særlig med julefilmer har det ikke blitt enda. Jeg satt faktisk og tenkte her i går at jeg skulle så gjerne ønske det kom noen nye filmer, men som er like bra som de gamle. Merker at jeg har gått litt lei de som har vært, etter å ha sett de så mange ganger – selv om det fortsatt er mange bra og fine filmer å se. Men jeg savner at det kommer noe nytt og som virkelig griper interessen.

Nå er det bare en liten uke igjen til selve julekvelden, og kun fem små dager med jobb. Det skal virkelig bli deilig med en liten miniferie. Bruke julen til å slappe av og kose seg helt ut, før det blir en pangstart på det nye året som kommer hvor man plutselig må tilbake på jobb igjen. Bare to små uker til av dette året, så er tjuesytten plutselig her! Håper dere har hatt en fin start på helgen, så må dere ha en riktig god lørdagskveld.

Det har vært veldig rart når jeg ikke har åpnet opp vinduet for å sette meg ned for å skrive et innlegg. Det har nå gått noen dager uten at jeg har gitt fra meg et eneste ord. Jeg har tenkt på tanken hver dag om jeg ikke skulle slengt inn et tegn til dere, men så har jeg på en måte ikke hatt lyst til å dele noe.

Det har vært en hektisk og slitsom uke. Både en dag med luciafeiring, gudstjeneste i kirken, julehemmeligheter for barna og masse som har skjedd hele uken på jobb. Og ikke nok med det. I dag var det duket for nissefest. Da jeg kom på jobb møtte det meg mange fine og flotte små barn i sine nisseantrekk. 

At det har gått i ett fra morgen av i dag er det ingen tvil om. Det var virkelig mange barn som hadde gledet seg til denne dagen, og hadde skrudd opp støyen sin et par hakk. De hadde det koselig og alt sånn – var bare ganske høy lyd. Med både en liten økt på formiddagen og på ettermiddagen har det vært disco med både masse lys og musikk.

Ikke misforstå meg. Det har vært en utrolig koselig dag. En riktig vellykket dag også. Kunne gjerne hatt flere slike dager på jobb, hadde det bare ikke vært for at energien hadde blitt dratt ut av meg. For det merket jeg godt da jeg kom hjem i dag. Jeg var helt kaputt. Jeg var virkelig sliten og tankene var tunge.

Full fart i hele dag, og godt var det å komme hjem å vite at det var fredag og endelig helg. Igjen! Denne helgen tror jeg ikke at jeg har noen planer, ikke som jeg vet om i hvert fall. Så når helgen nå har startet har jeg for øyeblikket slengt meg ned for å få tilbake litt energi etter en fin, flott, supertopp og hektisk uke. Heldigvis lever jeg.
 

 

Juhuu, endelig er mandagen her igjen med en ny, flott og spennende uke. Dagen har riktignok bare sust forbi, og nå sitter jeg her og er snart klar for kvelden. Egentlig har jeg ikke stort på hjertet, og hadde vel egentlig tenkt å hoppe over denne “jobben” for i dag. Men jeg kunne ikke lure meg unna denne gangen.

Etter arbeid hadde jeg rukket å synke ned i godstolen, og klarte så vidt å komme meg opp for å ta en liten bytur med mamma. Selv hadde jeg ikke noe jeg skulle ha i byen, men likevel kom jeg meg ikke tomhendt hjem. For det var nemlig sånn at jeg ikke klarte å gå forbi uten å ta med meg dette her hjem.

Og hvem kan vel gå ut av butikken uten å dra kortet for noe så morsomt, herlig, søtt og helt fantastisk sengetøy som dette? Ikke jeg i hvert fall. Det var som om hendene mine sugde tak i varen, og dermed var det ingen utvei enn å bli noen kroner fattigere. Men hva gjør vel det? Er jo ikke hver gang jeg unner meg et nytt sengetøy. Og i hvert fall ikke noe så “barnslig” som med han er på. Halv pris var det også.

Så da de høye hælene var tatt av etter å ha kommet hjem, var det ingenting annet enn å slenge dette i vaskemaskinen. Så i kveld skal det bli godt å legge seg i et helt nytt dynetrekk, og splitter nytt putetrekk. Å sove med han er tror jeg skal gå bra. Om jeg så får et lite bitemerke i låret når jeg våkner, så skal jeg nok klare meg. Det var kjærlighet ved første blikk!
 


 


 


 


 

God dag til dere alle der ute. I natt ble kvelden litt lang og det føltes at jeg ikke hadde en sjans for å sovne. Vanligvis liker jeg å avslutte dagen rundt midnatt, men da jeg fortsatt satt i sofaen klokken ett, fordi vi så på et veldig spennende program, kunne jeg ikke annet enn å avslutte alt jeg holdt på med å komme meg i seng.

Trøtt? Nei, det var jeg slettes ikke. Jeg var rettere sagt lys våken, men likevel ville jeg komme meg i seng. Hvorfor skulle jeg egentlig være oppe hele natten når jeg ikke hadde stort å gjøre? Og jeg liker jo å være relativt tidlig oppe dagen etter, bare for å få litt ut av timene som kommer før det igjen er en ny dag.

Heldigvis sovnet jeg ganske fort da hodet traff puten. I hvert fall etter å ha funnet en god nok sovestilling. Plutselig var jeg lang inni drømmeland – blant de villeste fantasier og med rollefigurene som slett ikke finnes i virkeligheten. Noen ganger er det utrolig hva man egentlig drømmer. 

Godt var det å våkne uthvilt da øynene selv lukket seg opp. Dagen startet jeg med min vanlige rutine – sjekke siste nytt fra medier på mobilen, samt å svare på noen spørsmål fra ulike julekalendere jeg er med i. Har et lite håp om å vinne mer, ettersom jeg vant to ganger nå i november. Men blir slett ikke skuffet om det ikke går min vei i jula. Heldigvis har jeg en av premiene mine som er på vei.

Men som sagt, jeg bladde meg igjennom appene jeg har liggende på den minste “maskinen” min, og det var da jeg kom over det. Og det er her facebook er så kjekk å ha. Den delen av facebookverden hvor man kan se tilbake i tid. Hva som skjedde av det som ble publisert på akkurat denne dagen. Riktignok ikke alt som er like spennende, men i dag fikk jeg et gammelt minne frem.

Ja, for det var i dag for nøyaktig tre år siden at jeg endelig klarte å bestå. Jeg hadde fått meg fri fra jobben fra morningen, for å gjøre det jeg måtte igjennom. Helt siden slutten av sommeren dette året hadde jeg lest meg iherdig frem og tilbake, gått igjennom tester på nettet og følt meg virkelig klar. 

Det var onsdag 11. desember 2013, den ene dagen av de to-tre dagene de hadde åpent i uka. Åpningstiden var klokken ni, og ikke så lenge etter tråkket jeg over dørterskelen deres. Med nerver i fingrene og en liten klump i magen, gikk jeg inn for å registrere meg på en av deres maskiner. Skulle jeg klare det denne gangen?

Jeg logget meg inn, og så var det hele i gang. Jeg måtte svare på en haug av spørsmål, og jeg måtte virkelig ta frem fornuften og teorien jeg hadde lest i mange, mange måneder. Jeg orket ikke å gå i den samme fellen en gang til. Jeg brukte god tid på hver eneste oppgave jeg fikk, i et håp om at det jeg svarte skulle være riktig. 

Jeg begynte å nærme meg slutten på en ende, og et siste tastetrykk skulle gi meg resultatene på om jeg hadde klart det eller ikke. Jeg kjente jeg var litt redd for hva som ville vises på neste side. Jeg gikk til og med igjennom oppgavene flere ganger, før jeg til slutt konkluderte med at nok er nok, og så valgte jeg knappen for å avslutte.

Og veldig glad er jeg i dag for at jeg gikk igjennom oppgavene så nøye før jeg endelig leverte. Denne testen hadde jeg gjort to ganger tidligere, og da det sto på skjermen at jeg hadde bestått ble jeg så glad. Jeg hadde virkelig gjort mye ut av dette, bare for å klare og komme i mål. Alle gode ting er tre! Og nå var endelig teorien på lappen i boks. For en deilig følelse.
 

Den følelse når du endelig klarer det. Alle gode ting er tre. Og spesielt likte jeg denne datoen også.


 

Hei og velkommen skal du være. Nå er det endelig helg og fri. Jeg har kjent at det er mye som har skjedd denne uken, men samtidig har jeg ikke klart å legge merke til alt sammen fordi dagene bare har sust avgårde. Og her sitter jeg som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor ikke tiden går saktere.

Det er nå to uker igjen til den store julekvelden. Dagen hvor du står opp til en julemorgen med en julestrømpe eller kalendergave, samtidig som de aller koseligste julefilmene triller en etter en over skjermen hele dagen. Selv har jeg så smått begynt å få litt julestemning. Jeg legger ikke så mye merke til den, men det er nå litt der.

Og da jeg satt sent i går kveld og fikk gjort unna den siste innspurten på gavefronten kan jeg nå senke skuldrene og konsentrere meg mer om det som ellers skjer i hverdagen. Riktignok bare to uker med arbeid igjen, så jeg får prøve og holde hodet oppe litt til før jeg kan synke ned og ta litt velfortjent ferie. Om jeg gleder meg? Gjett om!