… tentamener har startet. Første tentamene for andre termin skulle vært nåkommende torsdag. Men av noen feilmeldinger i tauet har vi den første tentamenen allerede i morgen. Syns den egentlig kunne vært på torsdag, men sånn er nå det. Får sette meg ned å se igjennom noen kapitler i Signatur studieboka. Veldig greit at man kan ha med seg lærebøkene, men så er det jo veldig kjekt å gå igjennom stoffet for å friske litt opp sånn rett før. Norsktentamen, bokmål, starter 08:15 og varer helt til 13:15. Så er det slik at vi har langdag og er ikke ferdig før 15:00. Og så har skolen bestemt at vi må være ut dagen for å ha MK timer når tentamen er ferdig. Jeg skjønner forsovet det, siden MK timene mister en del dager nå som vi nærmer oss Mai. Og neste fredag har jeg og noen få andre i klassen fri pga avspassering. Og da mister vi også en hel dag med MK. Egentlig er det greit, for MK er ikke mitt mest likte fag. I år er det faktisk norsk, som vi har hele ti timer i uka. Noen ganger kan det bli litt mye, men innerst inne vet jeg at jeg liker det faget godt. Kanskje ikke så rart når vi har verdens beste lærerinne i faget ♥

Nå som tentamener starter, er det heller ikke så lenge til eksamener. 15. Mai er det ut på trappen utenfor skolens resepsjonen og få vite hva vi kommer opp i. Heldigvis er det skriftlig først, og er det noe jeg krysser fingrene for å ikke komme opp i, er det naturfag, historie og matte. Og siden vi er inne om tentamener og eksamener innser jeg fortsatt at det bare blir mindre og mindre dager til skoleåret er over. I dag er det under 60 dager igjen, og innimellom der er det en masse dager med fri også!!! Jeg syns det er helt utrolig hva jeg egentlig har klart på dette året, hvor vi i starten av 3. klasse ble proppet full av hvor mye det var å gjøre, masse teori og lite praksis, du må virkelig ha ståpåvilje, det er lett å stryke i fag og masse, masse mer. Til første termin var jeg faktisk veldig fornøyd med karakterene jeg fikk. Jeg liker meg veldig godt på skolen, men så gleder jeg meg masse til å bli ferdig! Har ikke noen planer om å gå mer skole etter sommeren. Så vi får se hva som skjer. 

Første tentamenen er som sagt i morgen allerede – norsk bokmål. Til mandag er det nynorsk og 6. Mai er det matte. På ungdomsskolen likte jeg veldig godt de skriveoppgavene som ble gitt på tentamene. Men på videregående syns jeg oppgavne bare har blitt teitere og teitere. Er vel fordi at vi blir eldre og nærmer oss et steg nærmere voksenlivet. Men hallo!! Jeg er fortsatt barn innvendig! Liker ikke de tyngre kravene vi får. Jeg vil være barn så lenge jeg kan, å skrive ned alle mine flyvende tanker som ramler ned i “pennen”. Mens i dag får man mye mer konkrete (og vanskeligere) oppgaver som skal pirke en stor del på hvordan resultatet skal/ønsker å bli. Så, når alle tentamener er unnagjort, åpnes det en ny port til eksamener! Åååå, som jeg gleder meg til å bli ferdig med alt dette skolen skal plage oss med. Tenk og kunne ha skoledager hvor vi var sosiale hele dagen, og kunne gjøre akkurat det vi ville. Vi hadde helt sikkert lært mye av det også – om andre temaer kanskje, hihihi…

 

Helt greit vær i dag, og tok frem vårklærne (ikke noe russebukse på meg)

 

Q; Dere som forstatt er elever, har dere startet med tentamener?

Jaja, så var denne helgen over også. Kan trøste meg med at det er rundt 9 uker igjen av skoleåret (2 måneder), og nå som vi kommer til Mai er det spesielt mange fridager som dukker opp. Så da er det ikke fullt så mange skoledager igjen. I helgen har vi hatt en opprydning både ute og inne. På fredagen fikk vi en stor container, og den ble fylt opp ganske fort, og enda er det litt plass igjen. Har fått kastet alt skrotet vi hadde lagt både bak og siden av garasjen + at vi har fått hivet litt som vi fant inne. Både i går og i dag har vi fått vært mye ute. Være har vært helt fantastisk – hvis vi ser bort ifra den sure vinden som har vært her. 
I 14-tiden fikk vi et lite besøk fra naboen. Mamma hadde laget vaffler, og de fikk lov å komme for å hjelpe oss med og spise det opp. Koste oss masse, og naboguttene og jeg tok oss en liten tur i barnehagen ved siden av her også. Koste oss masse ved huskestativet og i sandkassen. Fant frem bøtter og spader og bygget en liten rekke med tårn. Var som å komme tilbake i barnehagealder der vi satt. Ellers, har det ikke skjedd stort mer. Vært en fin vårdag, og nå håper jeg det kan bli litt varmere utover + at de siste ukene av skoleåret kan gå så fort som lynet. Tenk, snart 13 års skolegang er snart over – skummelt å tenke på :o)

 

Endelig, nå er det helg igjen. Ukene flyr avgårde, men når jeg er på skolen går tiden fryktelig sakte. Spesielt når vi har fag som er kjedelig. Har egentlig ikke så mye å dele med dere nå. Jo, angående den lille hemmeligheten som jeg ikke har delt her. På tirsdagskvelden dro jeg til Horten en liten tur. For 2 måneder siden gikk Simba, min kanin, bort dagen jeg kom hjem fra sykehuset etter operasjonen. Siden etter det har jeg holdt meg opdatert meg på nett ved å leite etter den yngste og beste kaninen. Og endelig så fant jeg det. Var to brødre på 5 måneder, og supersøte er de også. Nå gleder jeg meg bare til de flytter ut, og får litt større plass og være på. Ønsker dere en kjempefin helg, så må dere kose dere masse!

 


♥♥♥♥♥

Den store dagen var kommet. Vi nærmet oss slutten av tiende klasse, og vi skulle snart ta ferie og avslutte et ti års langt opplegg med grunnskolearbeid som omgikk oss stort sett hver dag med en stor fest. Vi var relativt mange elever i klassen. Høye, lave. Brede og smale. Genier, og de som ikke var fullt så smarte. En stor og fin klasse som jeg var superfornøyd med å kunne dele mange fine år med. Hvorfor skulle det plutselig ta slutt? Videre skulle vi gå hver våre veier, og studere videre i livet som tilslutt skulle ende opp med noe en skulle jobbe ?fast? med videre i livet. Tenke og kunne være barnslig, i hvert fall litt, hele tiden!

Store planlegginger ble det for elevene som lærerne synes hadde blitt store alt for fort. Nå var de kommet til verdens ende hvor de snart skulle ta farvel og takke for et fint samarbeid. Både jentene og guttene visste hvordan de skulle jobbe sammen, for det var noe de hadde lært gjennom skoleårene. Men det var spesielt en jente som holdt seg litt i bakgrunnen. Hun var ikke den som var populær, men heller ikke den som ble mislikt heller. Alle sto på. Jenta som skrev penest i klassen fikk i oppgave å skrive bordkort som skulle dekorere bordene. Dekorasjon til bordpynt ble klassen enig i at de skulle ha et tema. De var en ganske vill klasse i seg selv, og mange var enig i at små apefigurer skulle ligge strødd utover bordet, og apekatter av tøystykket skulle henge i taket.

En av elevene syns det var noe som var litt rart med henne ene jenta. Hun holdt seg litt i bakgrunnen, og de fikk en tanke som virket litt skurrete. Men de kunne ikke helt si hva det var. Dem forsettet videre med forberedelsene til den store kvelden, og tenkte ikke så mye over det. Jeg følte meg ganske annerledes, og det som var lett for meg å se på meg selv, var visst ikke like lett for andre å se. Jeg kunne legge merke til at jeg selv var litt i bakgrunn, og at de andre var opptatt med noe helt annet. De andre var så opptatt med sitt, at de ikke la merke til at det for eksempel kunne vært noe helt grusomt med meg. Jeg er ikke så flink til å vise følelse som så mange kan se. Det har vel kommet med årene. ?Så lenge jeg har det bra, har de andre rundt meg det også bra?, tenker vel de fleste som er rundt meg.
Tenk om en kunne se på innsiden av alle sammen. Da hadde jeg visst hvordan de andre var mot meg ? og alle andre for den saks skyld. Følte meg litt usynlig en gang i blant, opptil flere ganger. Har jeg angst for å ta kontakt med de andre? Overser de meg? Eller er det de andre som virkelig ikke ser at jeg sitter her alene?

Utover kvelden så noen av jentene i klassen at jeg var litt ensom. De satt selv litt alene i en krok, en liten jentegjeng.  De gikk bort til henne for å snakke, og de slengte hun ut på dansegulvet når musikken ble slått på. Alle ble festløver! Alle de andre hadde det veldig bra denne kvelden, og en tanke som gikk gjennom jentene og alle de andre var ?så lenge jeg har det bra, har alle de andre det bra!?.  Det viste seg at dette ikke er sant, i hvert fall ikke alle anledninger.  Er du usikker på hvordan personen, eller din venn føler seg ? spør. Vis at du bryr deg!

Har ikke så mye å dele for tiden, men etterhvert har jeg litt å fortelle til dere. Nå kan dere glede dere til uken fremover! 
På torsdag hadde jeg en kveld i Slagenhallen. Denne gangen var det ikke trening, men var heller publikum og så jentenes siste seriekamp. Vi spilte mot Gjerpen 3, og vi satt store forventninger for at vi skulle slå dette laget. Taktikken ble lagt, og til pause tror jeg vi lå under med tre mål. Jentene var superflinke til å kjempe mot det siste målet, og vi vant kampen til slutt. Var veldig nervepinene, hvor de lå gjevnt mot slutten. Men så flinke jenter jeg har vant vi kampen 20-19, og vi ble superglad!!! Nå er det ikke flere kamper igjen, og ny sesong starter ikke før 1. Mai.

I går håpet jeg på at dagen skulle gå utrolig fort, noe den langt ifra gjorde. Vi hadde kjedelig mktimer hele dagen, hvor vi hadde journalistikk og presseetikk. Vi har hatt to uker med det, og neste uke starter vi med infokampanje som vi skal ha i hele fire uker… Får trøste meg med at det bare er åtte uker igjen av skoleåret, og imellom der er det også en del fridager. Uff, dette året har gått utrolig fort syns jeg, hele videregående har sust avgårde! Vi fikk også besøk av snøen i går. Snø i April, hva er det for noe? Nå håper jeg virkelig at våren kommer, og at vi kommer nærmere sommeren. Håper på en varm sommerferie i år, siden det har vært så kaldt i vinter.

Vi er kommet godt i gang med lørdagen. Det har vært en rolig dag, og jeg har fått gjort masse. Har  vasket både kjøkken, stue og rommet mitt. Så nå kan resten av dagen nytes med det jeg måtte ønske. Nå vil jeg bare at de siste tre dagene skal gå fort, og at det skal bli tirsdagskvelden. Etter den tid så skal dere få et innlegg med denne overraskelse, og jeg gleder meg veldig! Håper dere har hatt en fin lørdag, så må dere kose dere videre resten av kvelden ♥

 

Det er så deilig å være i aktivitet igjen, selv om jeg ikke kan være med på absolutt alt enda.
I dag er det bare én måned igjen til jeg kan belaste armen min som normalt igjen! 

Det er sensommer og tidlig høst. Familien min eier et stort hus på landet, og vi ligger inntil en mørk og trist skog som alltid er grå. Jeg har aldri likt dette stedet. I år har vi valgt å reise opp litt senere, og huset står nesten tomt. Oldefaren i familien blir nemlig 94 år, og siden han er såpass så gammel lager vi en stor fest for han. Vi vet at det ikke er lenge igjen av livet hans, så vi setter pris på hver dag han er tilstede. Oldeforeldrene har bedt oss opp til hyttehuset om en uke, og jeg og alle de andre gleder oss masse. Vi setter så stor pris på familiesamværet, og koser oss ekstra mye de gangene vi er samlet.

Nå er det ikke lenge til vi reiser til ferieparadiset. Bilturen tar noen få, men lange timer, og vi reiser tidlig om morgen. Like før fuglene rekker og sette seg på taket for å synge, da har vi allerede kjørt avgårde i vår superskinnende bil, Mazda 5.

Vi har kjørt et godt stykke nå, og i det vi nærmer oss kan vi høre ulende sirener og se blinkende blålys mellom trærne. Hele hurven blir litt redd. Tenk om det har skjedd noe i huset vårt. Nei, det kan ikke være det. De kjører litt nærmere, men lenger kommer de ikke. Blikkene flimrer til siden og treffer huset. Familiestedet er omringet av store gule sykebiler og politi med blålys. Til og med helikopteret har tatt sin landing ved skogsområdet.

To damer i uniform kommer småtrippende mot oss. Vi står der med gapende nebb og våte, blanke øyer. Dagen var planlagt å dra opp til oldeforeldrene til barna for og feire ?gubben?, og gi han den beste presangen.
?Øyevitner kom passerende her i dag tidlig og hørte skjærende hyl fra huset. Litt senere ble to maskerte menn i svarte frakker og hodeplagg oppdaget løpende inn i skogen? sier spesialetterforskerne. Familien blir bedt om å holde avstand til etterforskingen er blitt gransket.

De andre sto med tårer i øynene og vassent blikk. Alle var helt borte og oppgitt over det som hadde skjedd. Hvorfor skulle dette skje i dag? Og hvorfor akkurat oss? Hadde vi dratt opp hit dagen før hadde dette aldri skjedd med oldefar. Han var også enke, og var her helt alene og hadde ikke noe som kunne passe på seg der og da. Ingen andre var tilstede og kunne hjelpe han.
Huset var så perfekt for oss. Det var plass til alle, og vi er en ganske så stor gjeng på over tjue personer ? og flere er på vei. Nå som dette hadde skjedd med mannen, så vi et annet syn på vår nydelige perle. Bygningen så trist og gromsete ut. Den brune malingen på de gamle plankene var skallet av. Det ble faktisk bygget på 1800 tallet, nærmere bestemt 1817. Ja, det var nok i den tid det ble bygget, og nå er vi 2023. Hvis jeg ikke tar helt feil, er familiehuset over 200 år gammelt. Store hakk kunne vi også se i treverket. Dette ble det etterforsket på, og det er helt tydelig at det har blitt brukt et redskap med skarpe kanter. Øks er jo en ting, men vi vet ikke helt hva det kan være enda.

Barna var jo også med på det som skulle bli oldefars feiring. Flere av dem felte noen tårer. Blanke øyner og store dammer samlet seg i øyeposen før de trillet nedover kinne en etter en som klinkekuler. De bestemte seg for at dette ble for tøft for dem alle, hvert fall for de minste. Derfor ble de tatt med litt lenge unna stedet.

Det ble langt ifra den perfekte feiringen som var planlagt for familiens store konge. Alle så opp til han, og var det noe du lurte på visste han alt. Han var det store hjerte i familien, og ga masse ros. Lenge kunne han leite for å finne ord som kunne brukes til å gi ris. Men han fortalte oss en gang, det var faktisk ikke så lenge siden, at han syns det var fryktelig vanskelig å si noe slemt til oss. ?Dere er den fantastiske gjengen, og alle har sine personligheter til å gjøre meg glad og lykkelig hver eneste dag!? hadde han sagt til dem noen uker tidligere.
Hvorfor! Hvorfor! Hvorfor skulle dette skje denne mannen? Nå som vi har opplevd dette, vet vi at vi aldri kan være helt trygge. Ute i den store verden finnes det så mange koselig mennesker, men du klarer aldri å se på innsiden og finne ut identiteten deres. Man skal alltid være forsiktig, uansett hva. En dag kan dette faktisk skje deg, og aller best er det å holde seg unna de grottemiljøene som har slike uhyrer rundt seg.

Da er jeg en liten tur unnom igjen da. Vi er kommet til slutten av Mars, det er langfredag og påsken er snart over for i år. I dag har det vært veldig fint vær, MEN veldig kaldt og ekkelt. Familien fra Revetal kom til oss tidligere på dagen, og vi tok oss en gåtur til byen. Vi kledde på oss godt, og på vei ned til brygga tok vi oss en tur innom Mc Donalds for å få i oss litt is. Kanskje ikke det beste på en slik kald dag, men godt er det. Etter noen timer ute ruslet vi hjemover igjen, og det var mange som syns det var godt å komme inn i varmen igjen. Litt mat måtte vi også få i oss, og planen var å grille ute på terrassen. Det droppet vi uten protester, og stekte pølser inne istedenfor. 
Har hatt en fin dag med andre ord, og kvelden har ikke gått til noe spesielt. Satt meg ned med noen bilder fra turen jeg kan vise dere, og så får dere ha en fin kveld videre ♥

 

 

Og avslutter med et bilde av mamman min ♥

 

Q; Hvordan har din dag hvert?

Jammen har det vært stille fra min side i ferien. Har hatt lite på hjertet som jeg har villet dele, og ellers har jeg ikke hatt noen høydepunkter eller mål med ferien. Ingen spesielle planer som å dra på fjellet eller andre steder er blitt lagt. Men er like deilig å være hjemme også. I går dro gutta opp til Revetal, så her hjemme er det bare pappa og jentene. Utrolig deilig med andre ord, og noen ganger skulle jeg ønske vi bare var to søsken.

På mandag var jeg en tur på badeland. Har ikke vært der før, så det var mitt første besøk. Er heller ikke noe jeg kommer til å gjøre ofte, for slike ting er dyrt syns jeg. Men godt man kan kose seg litt ekstra en gang i blant – hvertfall når det er ferie! Deilig er det også når man kan sove lenge å ta igjen de tapte timene med søvn man ikke har fått når man må tidlig opp på skolen, og det i tillegg blir noen seine kvelder. I dag måtte jeg opp 07:15, for jeg var så dum å sette opp time hos fysio 08:30 på morran. Jeg trodde det var skole denne uken også (da jeg satte den opp), så jeg tenkte at det var like greit å få det unna tidlig på dagen. Men, men…. Plaget meg ikke, og det er så nydelig ute nå som det er blitt lyst så tidlig på morgen. 
Fysio var også veldig fornøyd med fremgangen av armen min. Jeg bruker den mer i hverdagen nå, og prøver og bruke den så mye som mulig normalt. Var der bare i 10 min, og det ble tøying av leddene. Syns det er utrolig deilig når hun gjør det, selv om det er utrolig vondt. Men jeg tenker mer på å nyte og ikke klage! Nå skal jeg tilbake igjen den 4. April, og da skal jeg også på kontroll hos overlegen og ta røntgen og andre sjekker om hvordan det har gått. Det jeg ser mest til er å spille håndball igjen, selv om det er en god og lang stund til enda…

Nå skal jeg fortsette og kose meg videre i ferien. Dagn går jammen meg fort! Nyt det fine påskevære.

Tiril og jeg satt ute i går og koste oss i sola. Men litt kaldt enda.


Fin solnedgang her om mandagen.

 

Hvis du vil ha litt flere oppdateringer fra meg, er jeg å finne på instagram//pernillelevorsen

Eller er det det? Jeg sitter på skolen og jobber med det jeg skal, nesten hvertfall. Vi har to timer igjen av skoledagen, og så er det hjem og ta det med ro. Vi har mk resten av dagen frem til 15:00, så her er det siste innspurt på oppgaven som skal leveres til fredag. Og så er det endelig påskeferie! Selve oppgaven med alle de utvalgte bildene som skal danne en liten historie er allerede ferdig. Sånn går det når man jobber i helgene. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og siden jeg har fått modellhjelp av mamma og pappa, skal de virkelig få se resultatet, og så må jeg smiske for å få dem til å ha bildefortellingen over sengen! 

 

Dagen i går ble litt annerledes. Vi hadde en vanlig da på skolen, med både norsk og matte. Men senere på kvelden skulle klassen møtes sammen med norsklæreren, og den andre 3. klassen her på skolen, på Bakkenteigen. Der skulle vi på en forestilling som het Byggmester Solness. Denne forestillingen besto av tre akter, hvor første og andre akt ble spilt i ett, så en liten pause før siste akt ble gjennomført. Jeg selv syns dette var en veldig fin historie om byggmester Solness, og likte skuespillet, spillerne og hele opplegget de hadde satt opp. Men det var et ganske langt stykket, og under hele tiden de sto på scenen klarte de å holde meg interessert i det som skjedde på scenen. Jeg skled nesten litt inn i stykket og rollefigurene selv…
Dette opplegget sammen med klassen var på kvelden. Forestillingen startet 19:00, og var ferdig litt over 21:00. På vei hjem fikk jeg sitte på med læreren som skulle den samme veien. Jeg kunne gå et lite stykke hjem, og ble sluppet av oppe for skogen som ligger der jeg bor. I den skogen er det veldig glatt midt i bakken, og det er helt umulig å gå der – med mindre man vil ake. Uansett hvor jeg gikk var det glatt, og tok så små musesteg som jeg bare kunne. På et lite trappesteg jeg skulle ta, for å komme meg inn i skogen hvor det ikke var fullt så glatt, gikk det virkelig galt. Eller for min del da… Plutselig sklei jeg utover alle kanter, og landet slik at jeg fikk et ta-imot-press på den opererte armen. Det skal jeg si deg, det var grusomt vondt!!! I tillegg ble jeg også redd for at jeg skulle skade meg enda mer. Utenom at det gjorde veldig vondt, ble det ikke noe flere brudd eller andre skader. Den fikk seg et trøkk, og ikke noe mer.
Men nå får jeg fortsette og jobbe videre! 

Vi er kommet til søndagskvelden, og enda en runde med helg er snart over. For meg har det ikke blitt så veldig mye med fri, hvor jeg var på skolen i går for å arrangere årets UKM (heldigvis blir det avspasering i begynnelsen av Mai). Oppgavene jeg gjorde var å sette ut stoler i (gym)salen og snurre av noen filmer sammen med en annen til juryen. Siden vi bare var seks fra klassen som var der, satt vi stort sett sammen i åpning- og registrerings luka. Var ikke stort annet å gjøre, og vi fikk tiden til å gå ved å sitte sammen. Ble en land dag, hvor jeg var på skolen fra 11:30 – 17:15. Vi fikk heldigvis gå en time tidligere, så kom ikke så alt for sent hjem som var planlagt. Så, hele lørdagen gikk bort til å være på skolen.

Søndager er så og si de samme. Ikke stort som har skjedd i heimen, og det var ikke like morsomt å stå opp til et lag med mer snø utenfor. Nå syns jeg det kan begynne og smelte, og den isen kan mer enn gjerne forsvinne den også. Det er jo livsfarlig å gå mange steder. Seneste denne uka når jeg skulle gå til skolen, gikk jeg gjennom skogen her jeg bor. Kunne ikke gå midt i bakken, for der var det rene skøytesklie. Gjennom busker og trær var det snø, og mye tryggere. Men farlig likevel. Jeg holdt på å gå på tryne her om dagen, og så flaks som jeg hadde, tok jeg i mot med min venstrehånd. Godt det ikke var den opererte armen som fikk gjennomgå flere smell og skader.
Ellers skjer det ikke stort. Bloggen er blitt lagt mer til siden, fordi det ikke er stort jeg har på hjertet. Men i kveld skal jeg bare slappe av å lade opp til en ny og hard uke. I morgen er det ny dag med trening igjen – hvis vi blir mange nok. Kjenner at det er så deilig å kunne ta på seg treningstøy igjen, selv om det ikke er alt jeg får lov til å gjøre enda. Hadde forresten ny time hos fysioterapeuten på fredag, og jeg må virkelig si at jeg kom til himmelen. Hun tøyde håndleddet, noe som jeg ikke klarer helt selv. Det var så utrolig deilig å få strekt på leddene! Nå gleder jeg meg masse til neste time, og håper hun gjør det samme da også. 
Håper dere har hatt en fin helg, og fått gjort akkurat det dere ville brukt denne helgen til ♥

Legger ved et bilde jeg tok i dag – med min Nikon D5100. Det er ikke mye det kamera blir brukt for tiden. Er i bruk til skoleoppgavene i foto, men ellers går det i LG P760.